Gravitonastronomi
Gravitonastronomi er en spirende gren av observasjonell astronomi med mål om å bruke gravitasjonsbølger (små forstyrrelser i romtiden som ble forutsett av Einsteins generelle relativitetsteori) for hendelser som supernovaer og om ett tidlig univers kort tid etter det store smellet. Begrepet gravitonastronomi er dannet analogt med fotonastronomi og nøytrinoastronomi. Gravitasjonsbølger har så langt kun blitt påvist indirekte og gravitonastronomi synes derfor mer som en lovende mulighet enn et faktum. Med tanke på at gravitasjonsstrålingens budbærerkvantum, gravitonet, enda ikke er iakttatt eksperimentelt og den unnvikende kvantegravitasjonen også består av teoretiske konsept, er det like korrekt, men omstendeligere, å anvende uttrykket gravitasjonsbølgeastronomi.
Likevel finnes en rekke gravitasjonsbølgedetektorer i drift med formål å gjøre gravitonastronomi til en realitet. Laser Interferometer Gravitational-Wave Observatory eller LIGO, et samarbeidsprosjekt mellom Massachusetts Institute of Technology og California Institute of Technology er blant de ledende innen dette nye forskningsfeltet sammen med de like ambisiøse prosjektene LISA, VIRGO, TAMA 300 og GEO 600. Søket etter gravitasjonsbølger utlover å komplettere den observasjonelle fotonastronomien.[1]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Thorne, Kip S. (1995), Gravitational radiation,
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- AstroGravS: Astrophysical Gravitational-Wave Sources Archive Arkivert 14. februar 2013 hos Wayback Machine.
- Lecture Notes on General Relativity