Hopp til innhold

Grave Digger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Grave Digger
Grave Digger i Alpen Flair Festival i Italia
Foto: Sven Mandel, 24.06.2023
OpphavGladbeck, Vest-Tyskland
(november 1980)
Periode1980–1986
1986–1987 (som Digger)
1988–1991 (som Hawaii)
1991–i dag
Tidligere navnGrave Digger (1980–1986)
Digger (1986–1987)
Hawaii (1988–1991)
Musikalsk karriere
SjangerHeavy metal • Power metal
Aktive år1980–
PlateselskapRock of Angels Records
InnflytelseLed Zeppelin, Black Sabbath, Iron Maiden, Judas Priest, Accept, Motörhead, Van Halen, Dio, Ozzy Osbourne
Nettstedwww.grave-digger-clan.com
Medlemmer
Chris Boltendahl
Tobias Kersting
Jens Becker
Marcus Kniep
Tidligere medlemmer
Se artikkel
Grave Digger på Commons

Grave Digger er et tysk heavy metal-band som ble stiftet i november 1980 i Gladbeck i daværende Vest-Tyskland, av vokalisten Chris Boltendahl og gitaristen Peter Masson.

Bandet refereres som én av «de fire store» (sammen med Helloween, Rage og Running Wild) innen den tyske speed/power metal-scenen som oppstod på midten av 1980-årene. Grave Digger sin største innflytelse er Led Zeppelin, i tillegg er bandet stor tilhenger av Black Sabbath, Iron Maiden, Dio og Ozzy Osbourne.[1] Vokalist Chris Boltendahl har sitert at hans musikalske påvirkninger er Accept, Judas Priest, Motörhead og Van Halen.[2]

Bandet er fortsatt – og mer per i dag – en anerkjent metallisk supermakt, og er en av de beste med live-konsert opptredener. I november 2020 (40 år etter stiftelsen av bandet) signerte de kontrakt med det greske plateselskapet Rock of Angels Records (ROAR).[3]

Per august 2022 har Grave Digger gitt ut 21 studioalbumer, varierte livealbumer og flere samlealbumer.

Historie

[rediger | rediger kilde]

De tidlige årene (1980–1987)

[rediger | rediger kilde]

I november 1980 grunnla vokalist Chris Boltendahl og gitarist Peter Masson Grave Digger, begge spilte også elektrisk bass. Etter ulike opptredener på mindre festivaler, spilte bandet (med bassist Willi Lackmann og trommeslageren Phillip Seibel) inn to sanger til samlealbumet Rock from Hell i 1983. Året etter i mai 1984 ga Grave Digger (nå med Albert Eckardt på slagverk) ut debutalbumet Heavy Metal Breakdown. I 1985 forlot Lackmann bandet og en ny bassist (Christian Franz Brank) ble ikke funnet før etter de hadde spilt inn og gitt ut deres andre album Witch Hunter.

Grave Digger gjennomgikk ytterligere festivalopptredener og hadde i juni 1985 en turné sammen med Helloween som spesiell gjest. Videre fulgte en trippel headlining-turné med Celtic Frost og Helloween i februar 1986, dette for å promotere deres tredje album War Games, som ble utgitt kort tid før januar 1986-markedet kom. I mai 1986 sluttet Peter Masson i bandet, og ved slutten av året 1986 endret bandet navn til Digger, hvorunder de ga ut albumet Stronger Than Ever med Uwe Lulis på gitar. Dette albumet har lite til felles med Grave Diggers originalmusikk, men var snarere et forsøk på å nå massene med mainstream-rocken i stil med Bon Jovi eller Van Halen.

Ettersom albumet ikke ble godt mottatt av fansen eller massene, floppet albumet. Ved slutten av året 1987 kunngjorde Boltendahl at bandet var oppløst.

De forglemte årene (1988–1991)

[rediger | rediger kilde]

Etter oppløsningen av Digger ble gruppen gjenstiftet i 1988 som Hawaii, av Chris Boltendahl og Uwe Lulis.[4] I 1989 ga bandet selv ut en demo kalt Bottles and Four Coconuts (med Rainer Bandzus på bass og Jochen Börner på slagverk).[4] Flere av låtene på denne demoen ville senere komme på bandets neste album The Reaper.

1990-årene (1991–1999)

[rediger | rediger kilde]

Tilbakekomst, The Reaper og Best of the Eighties

[rediger | rediger kilde]

I 1991 ble bandet gjenopprettet som Grave Digger, bandet ble delvis gjenforent med Boltendahl på vokal og Uwe Lulis på gitar. De spilte først inn EPen Ride On – For Promotion Only med Tomi Göttlich på bass og Peter Breitenbach på slagverk. Sistnevnte ble snart erstattet av Jörg Michael, som allerede hadde trommet for Rage og Running Wild, samt Grave Diggers tilbakekomst-album The Reaper som ble utgitt i 1993. Med dette albumet vendte Grave Digger tilbake til sin tradisjonelle originalmusikk. Samme år ble samlealbumet Best of the Eighties utgitt, dette samlealbumet inneha flere av bandets tidligere verk fra albumene Heavy Metal Breakdown, Witch Hunter og War Games.

Symphony of Death og Heart of Darkness

[rediger | rediger kilde]

I 1994 fulgte EPen Symphony of Death som var det andre – men også siste – med Jörg Michael på slagverk. Grave Digger spilte deretter en turné i hjemlandet med deres nye trommeslager Frank Ullrich, i tillegg var de åpningsband for Manowar. I 1995 ble albumet Heart of Darkness utgitt, som er et veldig mørkt album med mye musikalske påvirkninger fra Annihilators tidligere verk.

Middelalder-trilogien

[rediger | rediger kilde]

I 1996 ble konseptalbumet Tunes of War utgitt med Stefan Arnold som ny trommeslager og omhandlet skotsk historie. Albumet var begynnelsen på middelalder-trilogien som er bestående av tre konseptalbumer. Året etter i 1997 ble albumet Knights of the Cross utgitt som andre del av trilogien med Jens Becker (tidl. Running Wild-bassist) på bass, dette albumet handlet om oppgangen og fallet av Tempelridderordenen. I 1999 ble albumet Excalibur utgitt som siste del av trilogien og omhandlet legenden om kong Arthur og ridderne av Det runde bord. Videre fulgte dette med en verdensturné med Hans-Peter Katzenburg på keyboard, han hadde vært med på under innspillingen av Tunes of War-albumet, og ble straks fast medlem i bandet. Fram til 2014 dukket den høye mannen alltid opp på scenen og i albumheftene som skikkelsen «Reaper» (Mannen med ljåen) i sort hettekappe og sølvhodeskallemaske. Hans etterfølger ble Marcus Kniep som fortsatte «Reaper»-tradisjonen.

2000-årene (2000–2009)

[rediger | rediger kilde]

Jubileumskonsert

[rediger | rediger kilde]

I 2000 feiret Grave Digger 20-årsjubileet ved å spille en utsolgt jubileumskonsert i Zeche Bochum i Bochum den 11. november. Bandet tilbydde sine mest populære låter sammen med mindre velkjente låter som sjelden ble spilt. Under jubileumskonserten dukket det opp flere ulike gjesteartister som spilte sammen med Grave Digger. Konserten markerte også en avgjørende kapittel i bandets historie, ettersom gitaristen Uwe Lulis kort tid etter forlot bandet av personlige og forretningsmessige årsaker. Etter sin tid som gitarist i Grave Digger startet Lulis bandet Rebellion året etter.

The Grave Digger, Tunes of Wacken og Rheingold

[rediger | rediger kilde]

Tidligere Rage-gitarist Manni Schmidt ble funnet som en erstatter for Lulis. Sammen med ham og under en kontrakt med det nye plateselskapet Nuclear Blast, ble albumet The Grave Digger utgitt i 2001. Inspirasjonen til tekstene i dette albumet kom fra verkene til Edgar Allan Poe. I 2002 kom Grave Diggers første livealbum Tunes of Wacken på markedet, samt den første DVDen med samme navn som var filmet da bandet hadde sin opptreden i Wacken Open Air 2001. I 2003 ble konseptalbumet Rheingold utgitt, som omhandler Richard Wagners opera Nibelungenringen.[5] Videre dro bandet ut på turné for støtte til albumet tidlig i 2004.[6]

The Last Supper og The Last Supper-turneen

[rediger | rediger kilde]

Etter en vellykket Rheingold-turné med åpningsbandene Symphorce og Wizard startet Grave Digger innspillingen av sitt neste album The Last Supper som ble utgitt 17. januar 2005 og som i likhet med forgjengeren er et konseptalbum. Albumet omhandler Jesus Kristus sine siste dager. Omslaget ble tegnet for første gang av Gyula Havancsak og ble avslørt i november 2004. Tross positive tilbakemeldinger reagerte flere av fansen på omslaget på grunn av motivet. Bandet kom ut med en uttalelse som sa at omslaget ikke er et satanisk budskap fra Djevelen og ikke mot kristne, men en representasjon av en depressiv Jesus Kristus på sine siste dager før hans død.[7] Noen journalister beskrev albumet som den beste utgivelsen siden albumene Heavy Metal Breakdown og Tunes of War. Ifølge bandet inneholder albumet «mer metal, mer lidenskap og mer kraft» enn bandets tidligere anstrengelser.

Mindre enn en måned senere dro Grave Digger på turné med Stormhammer og Astral Doors i Andernach den 11. februar 2005, som er fødestedet til Manni Schmidt. Under The Last Supper-turneen ble konserten i São Paulo den 7. mai 2005 innspilt og filmet, og utgitt henholdsvis på CD og DVD i oktober samme år med tittelen 25 to Live for å feire bandets 25-årsjubileum. Konsertens settliste inneha flere av Grave Diggers klassikere samt låter som ikke ble spilt på lenge, så som «Witch Hunter», «Paradise» og «Shoot Her Down».[8]

Liberty or Death og Ballads of a Hangman

[rediger | rediger kilde]
Grave Digger opptrer i Metalcamp 2007 i Tolmin, Slovenia
Foto: Cecil (21. juli 2007)
Grave Digger avbildet med en fan på en flyplass i São Paulo, Brasil
Foto: Diogo P. Duarte (4. august 2008)

Tidlig i 2006 gikk Grave Digger over fra Nuclear Blast til det spanske plateselskapet Locomotive Records. I desember 2006 ga bandet ut flere utgivelsesfester til deres nye album Liberty of Death som ble utgitt 12. januar 2007 i Europa og 30. januar 2007 i Nord-Amerika.[9] Videre fulgte en dobbel headliner-turné med Therion og Sabaton, hvorav sistnevnte var åpningsband. Turneen startet i Essen 17. januar 2007. Grave Digger hadde også opptreden i Wacken Open Air i august 2007.

8. oktober 2007 kunngjorde bandet en konkurranse på sin hjemmeside om ønske av en andre gitarist, som ble Thilo Hermann, tidl. Faithfull Breath, Risk, Holy Moses og Running Wild-gitarist. Hermann hadde allerede spilt live med Grave Digger og var med under innspilling av deres nye album Ballads of a Hangman, som ble gitt ut 9. januar 2009, som det første albumet med to gitarer og under deres nye plateselskap Napalm Records.

I februar 2009 forlot Hermann Grave Digger, men ifølge bandet ikke på grunn av «mellommenneskelige problemer», men på grunn av «romsituasjonen på scenen og musikalske aspekter».[10] Tidlig i oktober 2009 forlot Manni Schmidt bandet grunnet pågående uenigheter med Chris Boltendahl.[11] Siden bandet fortsatt hadde noen bookede konsertdatoer igjen for inneværende år, ønsket ikke bandet å kansellere disse, dermed ble Axel Ritt (en langvarig bekjent av Boltendahl) med i bandet som en erstatning på gitar.[12] 24. oktober 2009 spilte Grave Digger sin første konsert i Gladbeck med Axel Ritt på gitar.

2010-årene (2010–2019)

[rediger | rediger kilde]

Ny gitarist, jubileumskonsert og The Clans Will Raise Again

[rediger | rediger kilde]

Den 12. januar 2010 annonserte Grave Digger på sin hjemmeside en offisiell bekreftelse på Axel Ritt som ny gitarist i bandet.[12] I august 2010 spilte bandet sin 30-årsjubileumskonsert i Wacken Open Air med gjester som inkluderte Doro Pesch, Hansi Kürsch og Van Canto. 1. oktober 2010 ga bandet ut sitt 15. studioalbum The Clans Will Raise Again i Europa, etterfulgt av en utgivelse i Nord-Amerika kort tid etter. Bandmedlemmene forklarte at albumet er en løs etterfølger av albumet Tunes of War fra 1996, «denne gangen ikke et konseptalbum om skotsk historie, men snarere et verk om Skottlands mystikk og dets folk».[13] 4. mars 2011 ble jubileumskonserten gitt ut på CD og DVD under navnet The Clans Are Still Marching. 11. september 2011 ga Grave Digger ut en musikkvideo av låten «Highland Farewell» som ble tilgjengelig for strømming.[14]

Duett med Anita Hegerland

[rediger | rediger kilde]

Høsten 2011 innledet Grave Digger et samarbeid med den norske sangerinnen Anita Hegerland på en heavy metal-versjon av «Da er det skjønt å være til», som Hegerland sang i duett sammen med Roy Black i 1972.[15] Denne versjonen ble utgitt på EP den 21. oktober 2011 med tittelen Schön ist es auf der Welt zu sein.[16]

Clash of the Gods og German Metal Attack-turneen

[rediger | rediger kilde]
Grave Digger opptrer i Geiselwind under German Metal Attack-turneen
Foto: Florian Stangl (18. januar 2013)
Grave Digger opptrer i Geiselwind under German Metal Attack-turneen
Foto: Florian Stangl (18. januar 2013)

Den 27. juli 2012 ga bandet ut en EP med tittelen Home at Last i Europa, etterfulgt av en utgivelse i Nord-Amerika den 7. august 2012.[17] Videre fulgte albumet Clash of the Gods som ble utgitt 31. august 2012 i Europa og 4. september i Nord-Amerika.[18] Albumet viser hverken tematiske eller musikalske brudd, men heller en sterk endring i musikken. De skotsk-engelske folklorepåvirkningene (så som historie, sekkepipe-mellomspill osv.) som dominerte musikken på de forrige albumene forsvant helt. Låtene dreide seg nå om gammel gresk mytologi og tradisjonelle greske elementer som også er tydelig å høre i musikken. Fra tidlig til sent i 2012 turnerte Grave Digger i Storbritannia og Europa. Fra januar til juni 2013 turnerte de under German Metal Attack Tour 2013 med konserter i Tyskland, Sveits, Tsjekkia, Østerrike, Russland, Ukraina, Polen og Brasil, til feiring av det nye albumet.[19]

Return of the Reaper og Exhumation – The Early Years

[rediger | rediger kilde]

I februar 2014 startet Grave Digger på innspillingen av sitt 17. studioalbum Return of the Reaper, som ble utgitt 11. juli 2014 med etterfulgte utgivelsesdatoer.[20][21] Kort tid etter forlot keyboardist Hans-Peter Katzenburg bandet på grunn av «andre profesjonelle og musikalske forpliktelser». I 2015 startet Grave Digger en serie jubileumskonserter for å feire bandets 35-årsjubileum, hvor de hovedsakelig spilte låter fra 1980-årene. I anledningen for bandets 35-årsjubileum ga de ut den 23. oktober 2015 samlealbumet Exhumation – The Early Years, som inneholder ny-innspilte versjoner av bandets «absolutte klassikere med dynamisk og kraftig lyd av 2015».[22]

Healed by Metal og The Living Dead

[rediger | rediger kilde]
Grave Digger opptrer i Hamburg Metal Dayz 2017 i Hamburg, Tyskland
Foto: Frank Schwichtenberg (23. september 2017)
En Cadillac blir brukt som likbil i musikkvideoen «Healed by Metal», 2016

I juni 2016 dro Grave Digger inn i studioet sitt og startet innspillingen av sitt 18. studioalbum Healed by Metal.[23] Fredag den 13. januar 2017 ble utgitt.[24] Videre dro bandet ut på turné sammen med Blind Guardian som støtteband på andre etappe av Nord-Amerika-turneen som hyllest av deres nye album Beyond the Red Mirror.[25] I mars 2018 returnerte Grave Digger til studioet sitt for innspillingen av sitt 19. studioalbum The Living Dead, som ble utgitt 14. september 2018 etterfulgt av en Europa-turné som fant sted i januar 2019.[26][27]

Den 25. juni 2018 kunngjorde Grave Digger at sin mangeårige trommeslager Stefan Arnold hadde separert fra bandet. Keyboardist Marcus Kniep, kjent som skikkelsen «Reaper», erstattet Arnold som ny trommeslager. Bruk av keyboard ville dermed reduseres til minimum, men bandet konstaterte at «Reaper vil ikke dø!!!».[28]

2020-årene (2020–i dag)

[rediger | rediger kilde]

Fields of Blood og Symbol of Eternity

[rediger | rediger kilde]
Grave Digger i Alpen Flair Festival 2023 i Naz-Sciaves, Italia
Foto: Sven Mandel (24. juni 2023)
Grave Digger i Wacken Open Air 2022 i Wacken, Tyskland
Foto: Sven Mandel (4. august 2022)

Den 29. mai 2020 ga Grave Digger ut sitt 20. studioalbum Fields of Blood for å feire bandets 40-årsjubileum. Albumet er det siste med Napalm Records som plateselskap.[29] I november 2020 (på Grave Diggers 40-årsjubileumsmåned) signerte bandet en kontrakt med det greske plateselskapet Rock of Angels Records (ROAR).[3] Oppfølgeralbumet Symbol of Eternity ble utgitt 26. august 2022 som det første albumet med ROAR som plateselskap.[30]

Ny Grave Digger-æra

[rediger | rediger kilde]

10. september 2023 kunngjorde Grave Digger at deres gitarist Axel Ritt hadde forlatt bandet.[31] Den 19. oktober 2023 kunngjorde Grave Digger en velkomst til Tobias Kersting, også kjent som «Tobi», (tidl. Orden Ogan-gitarist) som deres nye «6-strengede veiviser».[32] Kersting hadde allerede jobbet som medlåtskriver sammen med Boltendahls solo-sideprosjekt Chris Boltendahl's Steelhammer med deres debutalbum Reborn in Flames.[33] Dette albumet ble utgitt 28. juli 2023.[34] Videre uttalte bandet at «Tobi» er en «talentfull og bevist heavy metal-riffmonster» som bandet virkelig er glade for å ha for denne musikalske berikelsen, og med «spenning og entusiasme som venter... har en ny Grave Digger-æra begynt».[32]

Diskografi

[rediger | rediger kilde]
Studioalbum
# År Tittel Plateselskap Merknader Ref.
1 1984 Heavy Metal Breakdown Noise Records [35]
2 1985 Witch Hunter Noise Records [36]
3 1986 War Games Noise Records [37]
4 1987 Stronger Than Ever Noise Records som Digger [38]
5 1993 The Reaper GUN Records [39]
6 1995 Heart of Darkness GUN Records [40]
7 1996 Tunes of War GUN Records [41]
8 1998 Knights of the Cross GUN Records [42]
9 1999 Excalibur GUN Records [43]
10 2001 The Grave Digger Nuclear Blast Records [44]
11 2003 Rheingold Nuclear Blast Records [45]
12 2005 The Last Supper Nuclear Blast Records [46]
13 2007 Liberty or Death Locomotive Records [47]
14 2009 Ballads of a Hangman Napalm Records [48]
15 2010 The Clans Will Rise Again Napalm Records [49]
16 2012 Clash of the Gods Napalm Records [50]
17 2014 Return of the Reaper Napalm Records [51]
18 2017 Healed by Metal Napalm Records [52]
19 2018 The Living Dead Napalm Records [53]
20 2020 Fields of Blood Napalm Records [54]
21 2022 Symbol of Eternity Rock of Angels Records [55]

Medlemmer

[rediger | rediger kilde]
Nåværende medlemmer
Navn Instrument Periode Ref.
Chris Boltendahl Vokal; Bass 1980–1986, 1986–1987, 1988–1991, 1991–i dag; 1980–1982, 1985 [56]
«Tobi» (Tobias Kersting) Gitar 2023–i dag [57]
Jens Becker Bass 1997–i dag [58]
«Reaper» (Marcus Kniep) Keyboard; Slagverk 2014–i dag; 2018–i dag [59]
Tidligere medlemmer
Navn Instrument Periode Ref.
Peter Masson Gitar; Bass 1980–1986; 1985 [60]
Uwe Lulis Gitar 1986–1987, 1988–1991, 1991–2000 [61]
Manni Schmidt Gitar 2000–2009 [62]
Thilo Hermann Gitar 2008–2009 [63]
Axel Ritt Gitar 2009–2023 [64]
Willi Lackmann († 2013) Bass 1983–1984 [65]
Martin Gerlitzki Bass 1985 [66]
Christian Franz Brank Bass 1985–1986, 1986–1987 [67]
Rainer Bandzus Bass 1988–1991 [68]
Tomi Göttlich Bass 1991–1997 [69]
Lutz Schmelzer Slagverk 1980 [70]
Philip Seibel († 2002) Slagverk 1981–1983 [71]
Albert Eckardt Slagverk 1983–1986, 1986–1987 [72]
Jochen Börner Slagverk 1988–1991 [73]
Peter Breitenbach Slagverk 1991–1992 [74]
Jörg Michael Slagverk 1993–1994 [75]
Frank Ullrich Slagverk 1995 [76]
Stefan Arnold Slagverk 1996–2018 [77]
Hans-Peter Katzenburg Keyboard 1997–2014 [78]

Galleri

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Grave Digger Family Tree». The Metal (på engelsk). 3. juni 2020. Besøkt 28. juli 2024. 
  2. ^ «GRAVE DIGGER: band». archive.ph. 25. januar 2013. Archived from the original on 25. januar 2013. Besøkt 29. juli 2024. 
  3. ^ a b «GRAVE DIGGER: German Metal institution signs with ROAR! Rock Of Angels Records!». Metal Temple Magazine (på engelsk). Besøkt 28. juli 2024. 
  4. ^ a b «Hawaii - Bottles and Four Coconuts - Encyclopaedia Metallum: The Metal Archives». www.metal-archives.com. Besøkt 29. juli 2024. 
  5. ^ Blabbermouth (16. januar 2003). «GRAVE DIGGER Name New CD». BLABBERMOUTH.NET (på engelsk). Besøkt 31. juli 2024. 
  6. ^ Blabbermouth (7. juni 2003). «GRAVE DIGGER Tour Dates Announced». BLABBERMOUTH.NET (på engelsk). Besøkt 31. juli 2024. 
  7. ^ Blabbermouth (24. november 2004). «GRAVE DIGGER Explain New Album Cover». BLABBERMOUTH.NET (på engelsk). Besøkt 31. juli 2024. 
  8. ^ Blabbermouth (6. juni 2005). «GRAVE DIGGER: 25-Year-Anniversary Live CD/DVD Track Listing Revealed». BLABBERMOUTH.NET (på engelsk). Besøkt 31. juli 2024. 
  9. ^ Blabbermouth (7. desember 2006). «GRAVE DIGGER: 'Liberty Or Death' Release Parties Announced». BLABBERMOUTH.NET (på engelsk). Besøkt 3. august 2024. 
  10. ^ BraveWords. «GRAVE DIGGER Part Ways With Guitarist Thilo Herrmann». bravewords.com (på engelsk). Besøkt 3. august 2024. 
  11. ^ Blabbermouth (8. oktober 2009). «GRAVE DIGGER Parts Ways With Guitarist MANNI SCHMIDT». BLABBERMOUTH.NET (på engelsk). Besøkt 3. august 2024. 
  12. ^ a b BraveWords. «GRAVE DIGGER Introduce New Guitarist». bravewords.com (på engelsk). Besøkt 4. august 2024. 
  13. ^ Blabbermouth (1. august 2010). «Update: 'Unofficial' GRAVE DIGGER 'The Clans Will Rise Again' Artwork Revealed». BLABBERMOUTH.NET (på engelsk). Besøkt 4. august 2024. 
  14. ^ Blabbermouth (11. september 2010). «GRAVE DIGGER: 'Highland Farewell' Video Released». BLABBERMOUTH.NET (på engelsk). Besøkt 5. august 2024. 
  15. ^ Havaas, Av Svein Morten (9. oktober 2012). «(+) Hegerland til Dyrskuet». lister24.no. Besøkt 4. august 2024. 
  16. ^ «DISCOGRAPHY». www.axelritt.com. Besøkt 4. august 2024. 
  17. ^ Blabbermouth (6. juni 2012). «GRAVE DIGGER: 'Home At Last' Mini-CD Details Revealed». BLABBERMOUTH.NET (på engelsk). Besøkt 5. august 2024. 
  18. ^ Blabbermouth (25. juni 2012). «GRAVE DIGGER: 'Clash Of The Gods' Track Listing Revealed». BLABBERMOUTH.NET (på engelsk). Besøkt 5. august 2024. 
  19. ^ Stangl |, Von Florian (7. januar 2013). «Grave Digger auf Tour: German Metal Attack Tour 2013» (på tysk). Besøkt 5. august 2024. 
  20. ^ Blabbermouth (13. februar 2014). «GRAVE DIGGER Begins Recoding New Album». BLABBERMOUTH.NET (på engelsk). Besøkt 5. august 2024. 
  21. ^ Blabbermouth (20. mars 2014). «GRAVE DIGGER: 'Return Of The Reaper' Cover Artwork Unveiled». BLABBERMOUTH.NET (på engelsk). Besøkt 5. august 2024. 
  22. ^ Blabbermouth (20. juli 2015). «GRAVE DIGGER's 'Exhumation - The Early Years' Album To Include Re-Recorded Versions Of Band's 'Classics'». BLABBERMOUTH.NET (på engelsk). Besøkt 5. august 2024. 
  23. ^ Blabbermouth (5. mai 2016). «GRAVE DIGGER To Enter Studio In June». BLABBERMOUTH.NET (på engelsk). Besøkt 5. august 2024. 
  24. ^ Blabbermouth (28. september 2016). «GRAVE DIGGER To Release 'Healed By Metal' Album In January». BLABBERMOUTH.NET (på engelsk). Besøkt 5. august 2024. 
  25. ^ Blabbermouth (4. mai 2016). «BLIND GUARDIAN To Tour North America With GRAVE DIGGER». BLABBERMOUTH.NET (på engelsk). Besøkt 5. august 2024. 
  26. ^ Blabbermouth (5. juni 2018). «GRAVE DIGGER To Release 'The Living Dead' Album In September; 2019 European Tour Announced». BLABBERMOUTH.NET (på engelsk). Besøkt 5. august 2024. 
  27. ^ Blabbermouth (19. juni 2018). «GRAVE DIGGER: 'The Living Dead' Artwork, Track Listing Revealed». BLABBERMOUTH.NET (på engelsk). Besøkt 5. august 2024. 
  28. ^ «Grave Digger - Part Ways With Longtime Drummer Stefan Arnold». Metal Storm (på engelsk). Besøkt 5. august 2024. 
  29. ^ Blabbermouth (13. mars 2020). «GRAVE DIGGER To Celebrate 40th Anniversary With 'Fields Of Blood' Album». BLABBERMOUTH.NET (på engelsk). Besøkt 5. august 2024. 
  30. ^ BraveWords. «GRAVE DIGGER To Release Symbol Of Eternity Album In August; Details Revealed». bravewords.com (på engelsk). Besøkt 5. august 2024. 
  31. ^ BraveWords. «GRAVE DIGGER Part Ways With Guitarist AXEL RITT». bravewords.com (på engelsk). Besøkt 5. august 2024. 
  32. ^ a b BraveWords. «GRAVE DIGGER Present New Guitarist TOBIAS "TOBI" KERSTING». bravewords.com (på engelsk). Besøkt 5. august 2024. 
  33. ^ Blabbermouth (25. juli 2023). «Reborn In Flames». BLABBERMOUTH.NET (på engelsk). Besøkt 5. august 2024. 
  34. ^ «Reborn In Flames, by Chris Boltendahl's Steelhammer». Chris Boltendahl's Steelhammer (på engelsk). Besøkt 5. august 2024. 
  35. ^ «Grave Digger - Heavy Metal Breakdown - Encyclopaedia Metallum: The Metal Archives». www.metal-archives.com. Besøkt 28. juli 2024. 
  36. ^ «Grave Digger - Witch Hunter - Encyclopaedia Metallum: The Metal Archives». www.metal-archives.com. Besøkt 28. juli 2024. 
  37. ^ «Grave Digger - War Games - Encyclopaedia Metallum: The Metal Archives». www.metal-archives.com. Besøkt 28. juli 2024. 
  38. ^ «Digger - Stronger than Ever - Encyclopaedia Metallum: The Metal Archives». www.metal-archives.com. Besøkt 28. juli 2024. 
  39. ^ «Grave Digger - The Reaper - Encyclopaedia Metallum: The Metal Archives». www.metal-archives.com. Besøkt 28. juli 2024. 
  40. ^ «Grave Digger - Heart of Darkness - Encyclopaedia Metallum: The Metal Archives». www.metal-archives.com. Besøkt 28. juli 2024. 
  41. ^ «Grave Digger - Tunes of War - Encyclopaedia Metallum: The Metal Archives». www.metal-archives.com. Besøkt 28. juli 2024. 
  42. ^ «Grave Digger - Knights of the Cross - Encyclopaedia Metallum: The Metal Archives». www.metal-archives.com. Besøkt 28. juli 2024. 
  43. ^ «Grave Digger - Excalibur - Encyclopaedia Metallum: The Metal Archives». www.metal-archives.com. Besøkt 28. juli 2024. 
  44. ^ «Grave Digger - The Grave Digger - Encyclopaedia Metallum: The Metal Archives». www.metal-archives.com. Besøkt 28. juli 2024. 
  45. ^ «Grave Digger - Rheingold - Encyclopaedia Metallum: The Metal Archives». www.metal-archives.com. Besøkt 28. juli 2024. 
  46. ^ «Grave Digger - The Last Supper - Encyclopaedia Metallum: The Metal Archives». www.metal-archives.com. Besøkt 28. juli 2024. 
  47. ^ «Grave Digger - Liberty or Death - Encyclopaedia Metallum: The Metal Archives». www.metal-archives.com. Besøkt 28. juli 2024. 
  48. ^ «Grave Digger - Ballads of a Hangman - Encyclopaedia Metallum: The Metal Archives». www.metal-archives.com. Besøkt 28. juli 2024. 
  49. ^ «Grave Digger - The Clans Will Rise Again - Encyclopaedia Metallum: The Metal Archives». www.metal-archives.com. Besøkt 28. juli 2024. 
  50. ^ «Grave Digger - Clash of the Gods - Encyclopaedia Metallum: The Metal Archives». www.metal-archives.com. Besøkt 28. juli 2024. 
  51. ^ «Grave Digger - Return of the Reaper - Encyclopaedia Metallum: The Metal Archives». www.metal-archives.com. Besøkt 28. juli 2024. 
  52. ^ «Grave Digger - Healed by Metal - Encyclopaedia Metallum: The Metal Archives». www.metal-archives.com. Besøkt 28. juli 2024. 
  53. ^ «Grave Digger - The Living Dead - Encyclopaedia Metallum: The Metal Archives». www.metal-archives.com. Besøkt 28. juli 2024. 
  54. ^ «Grave Digger - Fields of Blood - Encyclopaedia Metallum: The Metal Archives». www.metal-archives.com. Besøkt 28. juli 2024. 
  55. ^ «Grave Digger - Symbol of Eternity - Encyclopaedia Metallum: The Metal Archives». www.metal-archives.com. Besøkt 28. juli 2024. 
  56. ^ «Chris Boltendahl - Encyclopaedia Metallum: The Metal Archives». www.metal-archives.com. Besøkt 28. juli 2024. 
  57. ^ «Tobias Kersting - Encyclopaedia Metallum: The Metal Archives». www.metal-archives.com. Besøkt 28. juli 2024. 
  58. ^ «Jens Becker - Encyclopaedia Metallum: The Metal Archives». www.metal-archives.com. Besøkt 28. juli 2024. 
  59. ^ «Marcus Kniep - Encyclopaedia Metallum: The Metal Archives». www.metal-archives.com. Besøkt 28. juli 2024. 
  60. ^ «Peter Masson - Encyclopaedia Metallum: The Metal Archives». www.metal-archives.com. Besøkt 28. juli 2024. 
  61. ^ «Uwe Lulis - Encyclopaedia Metallum: The Metal Archives». www.metal-archives.com. Besøkt 28. juli 2024. 
  62. ^ «Manni Schmidt - Encyclopaedia Metallum: The Metal Archives». www.metal-archives.com. Besøkt 28. juli 2024. 
  63. ^ «Thilo Hermann - Encyclopaedia Metallum: The Metal Archives». www.metal-archives.com. Besøkt 28. juli 2024. 
  64. ^ «Axel Ritt - Encyclopaedia Metallum: The Metal Archives». www.metal-archives.com. Besøkt 28. juli 2024. 
  65. ^ «Willi Lackmann - Encyclopaedia Metallum: The Metal Archives». www.metal-archives.com. Besøkt 28. juli 2024. 
  66. ^ «Martin Gerlitzki - Encyclopaedia Metallum: The Metal Archives». www.metal-archives.com. Besøkt 28. juli 2024. 
  67. ^ «C.F. Brank - Encyclopaedia Metallum: The Metal Archives». www.metal-archives.com. Besøkt 28. juli 2024. 
  68. ^ «Rainer Bandzus - Encyclopaedia Metallum: The Metal Archives». www.metal-archives.com. Besøkt 29. juli 2024. 
  69. ^ «Tomi Göttlich - Encyclopaedia Metallum: The Metal Archives». www.metal-archives.com. Besøkt 28. juli 2024. 
  70. ^ «Lutz Schmelzer - Encyclopaedia Metallum: The Metal Archives». www.metal-archives.com. Besøkt 28. juli 2024. 
  71. ^ «Philip Seibel - Encyclopaedia Metallum: The Metal Archives». www.metal-archives.com. Besøkt 28. juli 2024. 
  72. ^ «Albert Eckardt - Encyclopaedia Metallum: The Metal Archives». www.metal-archives.com. Besøkt 28. juli 2024. 
  73. ^ «Jochen Börner - Encyclopaedia Metallum: The Metal Archives». www.metal-archives.com. Besøkt 29. juli 2024. 
  74. ^ «Peter Breitenbach - Encyclopaedia Metallum: The Metal Archives». www.metal-archives.com. Besøkt 28. juli 2024. 
  75. ^ «Jörg Michael - Encyclopaedia Metallum: The Metal Archives». www.metal-archives.com. Besøkt 28. juli 2024. 
  76. ^ «Frank Ullrich - Encyclopaedia Metallum: The Metal Archives». www.metal-archives.com. Besøkt 28. juli 2024. 
  77. ^ «Stefan Arnold - Encyclopaedia Metallum: The Metal Archives». www.metal-archives.com. Besøkt 28. juli 2024. 
  78. ^ «H.P. Katzenburg - Encyclopaedia Metallum: The Metal Archives». www.metal-archives.com. Besøkt 28. juli 2024. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Grave_Digger&oldid=24625927»