Hopp til innhold

Grauballemannen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Grauballemannen er et over to tusen år gammeltmoselik funnet i Danmark. Det er kanskje det best bevarte av alle slike funn.

Funnet ble gjort i april 1952. Det var ved torvgraving i Nebel mose, et par kilometer sør for landsbyen Grauballe, som ligger øst for Silkeborg i Midtjylland. Finneren merket at spaden støtte mot noe som ikke kunne være en trerot, og han grov forsiktigere i Myra for å avdekke det han hadde funnet. Deretter kontaktet man en lokal lege, som igjen varslet Forhistorisk Museum i Århus. Lederen for museet, professor P.V. Glob rykket straks ut og fikk organisert en forsvarlig arkeologisk undersøkelse av funnstedet.

Grauballemannen er naturlig mumifisert på grunn av mangel på oksygen i nedbrytingen. Han lå på magen i en nord-sørgående nedskjæring i myra. Høyre bein var bøyd, og høyre arm vridd bak på ryggen. Det var ikke tegn til klær, smykker eller andre eiendeler. Mannen har vært omkring 175 cm høy, og var rundt 30 år gammel da han døde. Likevel hadde han mistet flere tenner og hatt mye tannverk på grunn av karies og tannkjøttbetennelse. Visdomstennene var ennå ikke brutt frem. Han led også av begynnende leddgikt i ryggen.

Strupen var skåret over på mannen med et 15 cm langt snitt. I tillegg var venstre skinnebein skadet, og skallen knust av et kraftig slag mot høyre tinning. Det er usikkert om disse skadene var påført før eller etter døden. Innvollene avslørte at hans siste måltid, som tilfellet var også med andre danske myrlik, hadde bestått av en grøt av bygg, hvete og frø fra urter. I tillegg hadde han spist kjøtt, kanskje av svin, og grøten hadde inneholdt bittesmå beinsplinter. I likhet med Tollundmannen inneholdt hans siste måltid rikelig med sporer fra rustsopp,[1] som hadde angrepet byggen.[2]

Grauballemannen var et av de første arkeologiske funn i Danmark som ble datert med den dengang helt nye radiokarbondatering (C14-datering). Den slo ut på at han må ha dødd en gang mellom 210 – 410 e.Kr. I 1978 var man klar over at de tidligste C14-dateringene kunne være unøyaktige, og man fikk datert en ny prøve. Den slo ut på 52f.Kr. ± 55 år. Begge disse dateringene var gjort på prøver av muskelvev. I 1996 ble det gjort en datering på hodehåret, og med hjelp av akseleratormassespektrometri (AMS). Denne dateringen slo ut på 375-255 f.Kr. Offisiell datering pr. dato er følgelig ca. 290 f.Kr.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ http://www.caplex.no/Web/ArticleView.aspx?id=9330521
  2. ^ Andrew Chamberlain: Earthly remains (s. 63-64), the British museum press, 2001, ISBN 0-7141-2755-8

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]