Granard
| Granard | |||
|---|---|---|---|
| Gránard (ga) | |||
 Market Street, Granard | |||
| Land |  Irland | ||
| Provins | Leinster | ||
| Grevskap | Longford | ||
| Status | By (town) | ||
| Befolkning | 816 (2016) | ||
| Høyde o.h. | 82 meter | ||
Posisjonskart   Granard Granard (Irland) | |||
 Granard 53°47′N 7°30′V | |||
Granard (irsk: Gránard)[1] er en liten by i den østlige delen av grevskapet Longford i Irland. Den ligger like sør for grensen mellom vannskillene til Shannon og Erne, på punktet der riksvei N55 og regionalvei R194 møtes. I henhold til folketellingen av 2016 har byen en befolkning på 816 innbyggere.[2]
Historie
[rediger | rediger kilde]
Området hvor dagens by er i dag har hatt en bosetning siden tidlig middelalder, sannsynligvis på grunn av sin høye beliggenheten med utsikt over det omkringliggende landskapet. Det er nevnt i det gamle irske eposet Táin Bó Cúailnge som et av stedene der den legendariske dronning Medb og hæren hennes stoppet på deres reise for å ta Donn Cuailnge («den brune oksen fra Cooley).[3]
Navnet på landsbyen er i seg selv så gammelt at det er uklart selv på irsk; 1000-tallets forfattere av Lebor na hUidre (som inneholder den eldste skrevne versjonen av Táin) omtaler den ved hjelp av en glosse (forklaring av et enkeltord) som Gránairud Tethba tuaiscirt .i. Gránard indiu («Gránairud av nordlige Teathbha, det vil si dagens Gránard»). Ifølge Tripartite Life of Saint Patrick («Det tredelte livet til sankt Patrick») utnevnte Patrick Guasacht, en sønn av sin tidligere mester Milchú (eller Dál mBuinne), til første biskop av Granard, men bispedømmet overlevde ikke som en egen enhet. Etternavnet Sheridan ble først registrert i Granard på 800-tallet.[4]
Granard er kjent for en normannisk festning av typen motte-and-bailey fra 1100-tallet som ble bygget av Risteárd de Tiúit (anglifisert som Richard de Tuit). Den står 166 m over havet, som ligger i toppen av landsbyen. og ble inntatt av kong Johan I av England under hans straffeekspedisjon mot Hugh de Lacy i 1210. Det var også blant festningene som ble brent av skotske Edward Bruce under hans invasjon av Irland 1315–1318. En statue av sankt Patrick ble reist på ruinene av festningen i 1932 for å minnes 1500-årsjubileet for helgenens ankomst til Irland for andre gang.[5] På grunn av beliggenheten mellom de tre elvene og nær innsjøen Lough Sheelin, er det også et senter for ørretfiske. Gaynorene (Mag Fhionbharra, fra Fionnbharr Ó Géaradháin) var en gang de irsk-gæliske herrene i Granard.[6]
Granard var stedet for en årlig harpefestival fra 1781 til 1785. Dette hadde vært på grunn av den økonomiske støtten fra James Dungan, en irsk kjøpmann som da bodde i København, og en innfødt fra Granard, som hadde hørt om lignende arrangementer som ble organisert i Skottland. Mange av harpistene som vant priser på disse festivalene, blant annet Charles Fanning, Arthur O'Neill og Rose Mooney fortsatte med å opptre på Belfast Harp Festival i juli 1792.[7] Det har vært en gjenoppliving av festivalen siden 1981.[8]
Under den irske uavhengighetskrigen ble en politimann, distriktsinspektør Philip Kelleher skutt og drept av to maskerte menn i baren på Greville Arms Hotel i Granard den 31. oktober 1920. Som represalier kom en motorkonvoi av britiske styrker inn i landsbyen fire dager senere og ødela systematisk noen av de viktigste forretningslokalene i byen.[9]
Mariakirken
[rediger | rediger kilde]Mariakirken (St Mary's Church) er bygget på en dominerende høyde med utsikt over byen. Den ble designet av John Burke fra Dublin på forespørsel fra Canon McGaver, og grunnsteinen ble lagt 8. september 1860. Stilen er nygotisk og planen er korsformet. Kirken ble formelt åpnet for tilbedelse 5. mai 1867.[10]
Kjente personer
[rediger | rediger kilde]- Ann Lovett (1968–1984), en femten år gammel skolejente som døde under fødselen ved siden av en grotte i 1984. Historien om hennes død, sammen med barnet, spilte en stor rolle i en banebrytende nasjonal debatt om kvinner som føder utenfor ekteskapet. Ann Lovetts død kom bare fire måneder etter utfallet av en splittende abortavstemning og de tragiske hendelsene på Granard ble symbolske for den gryende konflikten mellom den katolske kirke og den irske staten.[11][12]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Gránard/Granard», Placenames Database of Ireland
- ^ «Granard (Ireland)», City Population
- ^ «Donn Cuailnge», Oxford Reference
- ^ Sheridan Clan (2007): «Clan History». WSI Ballsbridge. Arkivert fra originalen den 5. juni 2010.
- ^ Lehane, Brendan (2001): The Companion Guide to Ireland; rev. ed. Woodbridge: Companion Guides ISBN 1-900639-34-3; s. 101-102
- ^ «Sloinne», Sloinne.ie. Arkivert fra originalen den 18. august 2016.
- ^ Lanier, Sara C. (1999): «’It is new-strung and shan't be heard’: nationalism and memory in the Irish harp tradition», British Journal of Ethnomusicology; 8
- ^ «Granard Harp Festival» Arkivert 23. februar 2023 hos Wayback Machine., Longford Library
- ^ The Anglo-Celt, lørdag 13. november 1920
- ^ «Saint Mary's Catholic Church, Church Street, Moatfield, Granard, Longford», Natiional Inventory of Architectural Heritage
- ^ O'Reilly, Emily (30. mars 2003): «The unfinished business of Ann Lovett and what we never managed to learn»[død lenke], The Times
- ^ O'Toole, Fintan (1997): The lie of the land: Irish Identities, Verso, s. 154
