Gottfried Xavier von Laimbeckhofen
| Gottfried Xavier von Laimbeckhofen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 9. jan. 1701[1] Wien[2] | ||
| Død | 22. mai 1787[3][4] (86 år) | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1735–), misjonær, astronom, katolsk biskop (1755–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Østerrike | ||
Gottfried Xavier von Laimbeckhoven, kinesisk Nan Huaijen (født 9. januar 1707 i Wien i Østerrike, død 22. mai 1787 i T'ang-chia-hsiang i Jiangnan i Kina) var katolsk biskop av Nanjing fra februar 1752.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Kinamisjonær
[rediger | rediger kilde]Gottfried Xavier von Laimbeckhoven trådte inn i jesuittordenen i 1722, og ble sendt som misjonær til Kina i 1736, dit han ankom to år etter. Han virket i Huguang, Changzhou, Wuhu og på øya Chongming. I 1746 ble han jesuittenes visitator for Det fjerne østen, et embede han utøvet fra 1748 til 1751.
Biskop
[rediger | rediger kilde]I 1752 ble han biskop av Nanjing og samtidig apostolisk administrator for bispedømmet Beijing.
Det var meningen at Laimbeckhoven skulle overta embedet som president for Det astronomiske tribunal i Beijing, men han gav sin medbror pater Augustin von Hallerstein forrang til det, for selv å kunne egne seg til misjonærarbeid blant fattige fiskere og bønder. Etter riteforbudene av 1715 og 1742 og de forbud og forfølgelser som de utløste, var det for det meste bare skjulte (hemmelige) kristne i Kina. Laimbeckhoven konsentrerte sitt virke om de lavere skikt, som ikke var sosialt nødsaget til å delta på ritene.
Som biskop måtte Laimbeckhoven også forholde seg til jurisdiksjonstridighetene innad i kirken (mellom det portugisiske patronatssystemet og Propaganda Fide-prestene, mellom portugisiske og franske jesuitter). I 1775 måtte han oppleve at jesuittordenen ble oppløst i Kina.
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Guillaume d'Estouteville (1403-1483)
- Pave Sixtus IV (1414-1484) *bispeviet 1471
- Pave Julius II (1443-1513) *1481
- Kardinal Raffaele Sansoni Riario (1461-1521) *1504
- Pave Leo X (1475-1521) *1513
- Pave Klemens VII (1478-1534) *1517
- Kardinal Antonio Sanseverino (1477-1543) *1531.
- Kardinal Giovanni Michele Saraceni (1498-1568) *1536
- Pave Pius V (1504-1572) *1556
- Kardinal Iñigo Avalos de Aragón (1535-1600) *1566
- Kardinal Scipione Gonzaga (1542-1593) *1585
- Patriark Fabio Biondi (Blondus de Montealto) (-1618) *1588
- Kardinal Maffeo Barberini (1468-1544) *1604
- Kardinal Cosimo de Torres (1584-1642) *1621
- Kardinal Francesco Maria Brancaccio (1592-1565) *1627
- Biskop Miguel Juan Balaguer Camarasa (1598-1663) *1635
- Pave Alexander VII (1599-1667) *1635
- Kardinal Neri Corsini (1624-1678) *1652
- Biskop Francesco Ravizza (1615-1675) *1667
- Kardinal Veríssimo de Lencastre (1615-1692) *1671
- Biskop João de Sousa (1647-1710) *1684
- Biskop Álvaro de Abranches e Noronha (1661-1776) *1694
- Biskop Nuno da Cunha e Ataíde (1664-1750) *1706
- Kardinal Tomás de Almeida (1760-1754) *1707
- Erkebiskop José Dantas Barbosa (1703-1770)*1743
- Biskop Bartolomeu Manoel Mendes dos Reis (1720-1799) *1753
- Biskop Gottfried Xavier von Laimbeckhofen, S.J. [5]
Verker
[rediger | rediger kilde]- Sheng-mu ling-pao-hui kuei-ch'eng (Regler for kongregasjonen for trosforkynnelsen), etter 1778
- Chao shih t'ang kuei (Regler for hvordan man kan tjene Gud fullt ut), 1784
- Sheng-mu sheng-i-hui en-yü (Om kongregasjonen av Karmelskapularet), 1759
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Joseph Krahl: China Missions in Crisis: Bishop Laimbeckhoven and His Times, 1738-1787, Roma: Pontificio Università Gregoriana (dissertasjon), 1964
- Joseph Dehergne: Répertoire des Jésuites de Chine de 1552 à 1800, 1973
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Autorités BnF, BNF-ID 13751297t, data.bnf.fr, besøkt 30. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ Lambeckhoffen, Gottfried (BLKÖ)[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 13751297t, data.bnf.fr, besøkt 31. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ Catholic-Hierarchy.org, katolsk hierarki ID laim, besøkt 23. november 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ laim, lest 20. januar 2022