Hopp til innhold

Gormflaith

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gormflaith
Fødtca. 960Rediger på Wikidata
Naas
Død1030Rediger på Wikidata
EktefelleMáel Sechnaill mac Domnaill
Brian Boru[1]
Olav Kvåran[1]
FarMurchad mac Finn[2]
SøskenMáel Mórda mac Murchada
BarnDonnchad mac Briain[2]
Sigtrygg Silkeskjegg

Gormflaith ingen Murchada MacFinn var en irsk dronning, gjennom sitt ekteskap med Brian Boru.[3] I Njåls saga er hun omtalt som Kormloð,[4][5] født omkring år 960 i Naas (gælisk:Nás na Rí – kongers møteplass) i det som nå er grevskapet Kildare i provinsen Leinster i Irland. Hun var, som navnet antyder, datter av Murchad MacFinn, som var konge i Leinster. Hennes bror Maelmorda MacMurchada ble senere også hersker i Leinster.[6]

Hun var før ekteskapet med Brian Boru gift med Olav Kvåran, som var konge i det norrøne kongedømmet Dublin. Med Olav fikk hun sønnen Sigtrygg, som etterfulgte sin far som hersker i Dublin og fikk tilnavnet «Silkeskjegg». Mellom Olav og Brian var hun gift med Brians forgjenger og etterfølger som overkonge, Máel Sechnaill mac Domnaill.[7]

Ekteskapet med Brian Boru kom i stand som del av fredsslutningen etter at Brian hadde beseiret Maelmorda og Sigtrygg i slaget ved Glen Mama. Brian lot en av sine døtre gifte seg med Sigtrygg, og han giftet selv seg med Gormflaith. Allianser gjennom giftermål var en vanlig måte å knytte bånd mellom tidligere fiender på, og dette giftermålet var nok som sådan rent politisk. Brian skilte seg senere fra henne.

Kilder som Cogadh Gaedhil re Gallaibh[8] og Njåls saga framstiller Gormflaith som drivkraften bak krigen som førte til Brians død i slaget ved Clontarf i 1014. Njåls saga skriver at

Kormloð var den vakreste av kvinner, og hadde best evner i alt som ikke var i hennes egen makt, men menn snakket om at hun gjorde bare onde ting hvor hun hadde makt... ...[hun] var ikke mor til Brians barn, og så vred var hun på kong Brian etter at de var skilt at hun ville gjerne ha ham død. (norsk oversettelse av 154. kafli av Brennu-Njáls saga). Originalen, slik den er gjengitt på nettstedet sagadb.org:

Hún var allra kvenna fegurst og best að sér orðin um það allt er henni var ósjálfrátt en það er mál manna að henni hafi allt verið illa gefið það er henni var sjálfrátt. […] En svo var hún orðin grimm Brjáni konungi eftir skilnað þeirra að hún vildi hann gjarna feigan.[4]

Gormflaith skal ha vært den som fikk Sigtrygg til å hente hjelp fra den norrøne jarlen SigurdOrknøyene og fra norrøne krigere fra øya Man til krigen mot Brian.[9] Det er naturlig at Gormflaiths lojalitet heller lå hos hennes sønn Sigtrygg og bror Maelmorda snarere enn hos Brian som hadde forsmådd henne. Men den rollen historien har gitt henne som renkespillende femme fatale er nok betydelig overdreven og skyldes heller samtidens mistenksomhet mot sterke selvstendige kvinner enn historiske fakta. Clare Downham skriver at den egentlige bakgrunnen for slaget ved Clontarf var at alliansen mellom Leinster, Dublin og deres oversjøiske allierte var en signifikant trussel mot Brians ambisjoner om dominans i Irland.[8] Ifølge Anne Connon har bildet av Gormflaiths rolle her utvilsomt i ettertiden blitt forsterket for dramatisk effekt.[9]

Njåls saga tar sannsynligvis feil når den sier at hun ikke var mor til Brians barn: «Ekki var Kormlöð móðir barna Brjáns konungs».[4] Hun regnes av irske kilder som mor til Donnchad mac Briain.

Gormflaith overlevde alle sine ektemenn og døde i 1030.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b The Peerage person ID p18895.htm#i188949, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Gormlaith». www.brooklynmuseum.org (på engelsk). Besøkt 10. oktober 2024. 
  4. ^ a b c «154. kafli». Brennu-Njáls saga. 
  5. ^ I de norske oversettelsene av Hallvard Lie (1941) og Fredrik Paasche (1997) er hun kalt Kormlad
  6. ^ Lewis-Simpson, Shannon. «Viking-Age Queens and the Formation of Identity». Besøkt 10. oktober 2024. 
  7. ^ Celticlady (27. mars 2011). «Irish Woman in History». Blog O'The Irish (på engelsk). Besøkt 10. oktober 2024. 
  8. ^ a b Downham, Clare Medieval Ireland, Cambridge University Press. 2018. s.16
  9. ^ a b Connon, Anne: Gormlaith (d.1030) i Medieval Ireland. An Encyklopedia (red. Sean Duffy) Routledge. 2005 s.203–204