Gondi
Gondi | |||
---|---|---|---|
Gondi | |||
Brukt i | India[1] | ||
Antall brukere | 2 632 000[2] | ||
Skriftsystem | devanagari, telugu, gunjala gondî, masaram gondi | ||
Språkkoder | |||
ISO 639-2 | gon | ||
ISO 639-3 | gon (generisk) ggo (sør-gondi) gno (nord-gondi) | ||
Glottolog | nort3258 |
Gondi er en dravidisk språkgruppe som snakkes av rundt tre millioner[3] gondier i India, typisk i delstater som Madhya Pradesh, Gujarat, Telangana, Maharashtra, Chhattisgarh, Andhra Pradesh og i enkelte tilstøtende områder og nabo-delstater. Skjønt gondi historisk har vært gondfolkets morsmål, er det i dag bare en femtedel av gondier som kan snakke språket, noe som gjør gondi til et språk som står i fare for å forvinne. Språket har av UNESCO blitt listet som et sårbart språk.[4] Gondi består av en rikholdig folkelig littaratur, eksempelvis både folkelige fortellinger og sanger for giftemål.
Dialekter
[rediger | rediger kilde]Mange av gondi-dialektene er fortsatt i liten grad nedtegnet og beskrevet. Hovedialektene er dorla, koya, madiya, muria og raj gond. Visse fonologiske trekk skiller de nordvestlige dialektene fra de sørøstlige. Ett av disse trekkene er bruken av opprinnelig s-initial, hvilket fortsatt brukes i nordlig og vestlig gondi, mens den lenger sør og øst har blitt byttet ut med h, mens den i andre dialekter har forsvunnet helt. Andre dialektvariasjoner er veksling mellom r- og l-initial, og bytte av e og o til a.
Skrift
[rediger | rediger kilde]Tradisjonelt har gondi blitt skrevet med devanāgarī- og telugu-skrift, da gondi primært er et muntlig talespråk.
Forsøk på å utvikle et særegent skriftsystem for gondi har blitt forsøkt. Blant annet utviklet Munshi Mangal Singh Marasam i 1928 et skriftsystem basert på brahmi-tegn, og med samme form som indisk stavelsesalfabet.
Ifølge Maharashtra Oriental Manuscripts Library and Research Centre of India har et dusin manuskripter blitt funnet med denne skriften, og det er også prosjekter under utvikling for å promotere og skape bevissthet rundt gondisk skriftspråk.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «ScriptSource - India». Besøkt 21. august 2023.
- ^ Ethnologues tall fra 1997
- ^ «Data on Language and Mother Tongue». Besøkt 25.09.2018.
- ^ «UNESCO Atlas of the World’s Languages in Danger». Besøkt 25.09.2018.