Hopp til innhold

Glozel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Den internasjonale kommisjonen i november 1927: Antonin Morlet, Denis Peyrony, Dorothy Garrod, Joseph Hamal-Nandrin, Robert Forrer, P.-M. Favret og Pedro Bosch Gimpera.[1]
Funnområde.
Funnsted.

Glozel er et sted i kommunen Ferrières-sur-Sichon i departementet Allier i Frankrike. Stedet er kjent for omtvistende arkeologiske funn som ble gjort der i 1924.

Beskrivelse

[rediger | rediger kilde]

I 1924 fant den unge bonden Émile Frandin, i forbindelse med pløying på sin gårds land, en avlang fordypning delvis kledt med tegl- og steinplater. Fordypningen ble senere tolket til å være en grav. Fyllningen inneholdt en mengde fragmenter fra leirkar, et par steinmeisler samt en leirplate med innristede tegn.

Funnet ble meldt til myndigheten for fortidsminner, som imidlertid ikke startet noen undersøkelser. En interessert amatør bosatt i nærheten, legen A. Morlet i Vichy, arrenderte i 1925 funnplassen for en periode på ni år og påbegynte en utgravning. Under utgravningen kom ytterligere en antatt grav opp i dagen i tillegg til rundt et tusentall ulike artefakter som paleolittisk-lignende harpuner av bein, enkle ille brente leirkar (en slags ansiktsurner), beinbiter, klappersteiner og skiferstykker med innristede dyrebilder av blant annet rein. Spesielt gåtefulle var noen små leirtavler med skrifttegn som for det meste hadde nære likhetstrekk med fønikiske, de eldste greske tegn, iberiske tegn og runeinnskrifter. Morlet daterte funnene til begynnelsen av neolittisk steinalder. Funnene ble sagt å stamme fra en så langt ikke studert periode av denne tiden kalt glozelien. Tidsslderen skulle karakteriseres av leirtavler med skrifttegn og glassproduksjon. Uttalelsene ble starten på en voldsom og lenge pågående vitenskapelig strid.

Morlets fremste støttespiller var Salomon Reinach, som i Glozel-funnene fant en bekreftelse av sine teorier om overvurderingen av den orientalske innflytelsen på den europeiske kulturen. Øvrige forskere mente at artefaktene med største sannsynlighet stammet fra ulike tidsperioder, og at deler av funnet trolig var forfalskninger. To kommisjoner, som i 1927 og i 1928 ble sendt for å granske Morlets funn og funnsted, avfeide det hele som forfalskninger. På Morlets begjæring ble det i 1928 tilsatt en ny kommisjon med 12 personer fra fire land for å foreta kontrollgravinger. Senere undersøkelser skulle avvise funnene som forfalskninger, men da det kom så lang, var ikke lengre interessen for funnstedet særlig stor.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ http://www.elcorreo.com/vizcaya/20131213/mas-actualidad/sociedad/glozel-yacimiento-controversia-201312121829.html
  2. ^ Reinach: Éphémérides de Glozel. 1928, pl. III.
  3. ^ Reinach: Éphémérides de Glozel. 1928, pl. V.
  4. ^ a b Reinach: Éphémérides de Glozel. 1928, pl. VI.
  5. ^ Reinach: Éphémérides de Glozel. 1928, pl. VIII.
  6. ^ Reinach: Éphémérides de Glozel. 1928, pl. IX.
  7. ^ Reinach: Éphémérides de Glozel. 1928, pl. X.
  8. ^ Reinach: Éphémérides de Glozel. 1928, pl. XI.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • André Cherpillod: Glozel et l'écriture préhistorique. A. Cherpillod, Courgenard 1991, ISBN 2-906134-15-5.
  • Émile Fradin: Glozel et ma vie (= Les Énigmes de l'univers.). R. Laffont, Paris 1979, ISBN 2-221-00284-9.
  • Herbert Genzmer, Ullrich Hellenbrand: Rätsel der Menschheit. Parragon Books, Bath 2007, ISBN 978-1-4454-0948-1.
  • Alice Gerard: Glozel. Bones of Contention. iUniverse, New York NY 2005, ISBN 0-595-67067-9.
  • Hans-Rudolf Hitz: Als man noch protokeltisch sprach. Versuch einer Entzifferung der Inschriften von Glozel. Juris-Druck und Verlag, Zürich 1982, ISBN 3-260-04914-2.
  • Marie Labarrère-Delorme: La Colombe de Glozel. Propositions pour une lecture des inscriptions de Glozel. M. Labarrère-Delorme, Cessy 1992, ISBN 2-9504632-1-5.
  • Salomon Reinach: Éphémérides de Glozel. Kra, Paris 1928, (Digitalisat).
  • Nicole Torchet, Patrick Ferryn, Jacques Gossart: L'Affaire de Glozel. Copernic, Paris 1978, ISBN 2-85984-021-4.
  • Gigi Sanna: Conferenza di Parigi. Relazione sull'ipotesi di decodificazione dei documenti di Glozel attraverso il codice di scrittura nuragico. I documenti oracolari in lingua greca arcaica di Glozel ed il culto di Apollo IHIOΣ in Delfi. In: Quaderni Oristanesi. Nr. 53/54, April 2005, S. 5–50.
  • Gigi Sanna: I segni del lossia cacciatore. Le lettere ambigue di Apollo e l'alfabeto protogreco di Pito. Da Tzricotu (Sardegna) a Delfi (Grecia) percorrendo Glozel (Francia) (= Collana Apollo. 3). S'Alvure, Oristano 2007, ISBN 978-88-7383-294-2.
  • Svensk uppslagsbok, Malmö 1932