Hopp til innhold

Gloppendialekt

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gloppendialekt er dialekten som særpreger taleformen i Gloppen. Det er en nordvestlandsk dialekt, også kalt nordlige e-mål, et dialektområde fra ytre Sogn til og med Romsdal innenfor hovedgruppen vestnorsk, men har noen særpreg fra Nordfjord.[1][2][3][4][5] Lokalt kalles dialekten for gløppisk, da kommunenavnet Gloppen dialektisk uttales med ø for kort o; «Gløppen», «Gløppa» eller «Gløppin».[6][7]

Særtrekk i den tradisjonelle gloppendialekten

[rediger | rediger kilde]

Som alle dialekter er også gloppendialekten (gløppisk) i endring med nye generasjoner og inn- og utflytting i kommunen. Dialektens historiske særtrekk hører til de nordlige e-målene. Disse trekkene i gloppendialekten finnes til dels i andre områder av Nordfjord og Sunnfjord. Norrøn a i utlyd har blitt redusert til en svak e-lyd i infinitiv og i ubestemt form av svake hunkjønnsord. På gløppisk heter det «å gape», «å kaste» mens det på norrønt het «gapa», «kasta». Der a har blitt fulgt av en konsonant har gloppendialekten holdt på a for eksempel presens kasta het i norrønt kastar og flertall steina het i norrønt; steinar. Lokalt holder man også på gamle genitivsformer på -a for eksempel bygdafolk - norrønt; bygdarfolk.

Palatalisering

Palatalisering er vanlig i nordvestlandske dialekter, så også i gløppisk. Både n og l farges språklig med j i uttalen, som i mannjen (mannen) og telje (telle).

Den norrøne uttalen av pronomen som eg og deg har i stor grad holdt seg til moderne tid i form av ek og dek. Konsonanten r i slutten av ord i norrønt har falt bort i presens og substanstiv for eksempel kasta (norrønt kastar) og bøke (norrønt bøkr).[8][2]

Vokallyder

En vokallyd med ø for kort o er innarbeidet i gløppisk som i brøt (brot/brudd), løk (lokk) og søve (sove). Språklig ø og o finnes også i Midtøstlandsmål, Hallingdal og i Vest-Telemark. Sørover fra Gloppen får vokallyden økt innslag av å i Jølster, som i sōve (sove), mens det i Førde vil være en tydeligere å som i ståve (stue), låk (lokk) og såve (sove).[9][10] En regle som viser særpreget fra Gloppen er «Ho ligg i ein søvepøse på støvegølve med en gøttepøse» (Hun ligger i en sovepose på stuegulvet med en godtepose).

Å-lyden fra Sunnfjord tar over for ø-vokalen i Gloppen med nye generasjoner. Kommunenavnet blir dermed i større grad uttalt Glåppen.

Dativ

Dativbøying finnes e-målsområdet på nordvestlandet, også i Gloppen, selv om det er på vikende front blant de unge. Endingene for dativ entall er tydeligst i sterkt hankjønn og intetkjønn -a: ho sat i båta, dei er innje i husa, eller dei gjekk oppå fjellja (dei gjekk oppe på fjellet).[11]

Halvemål

Halvemål, med bortfall av uttalt h, er på vei bort fra dialekten i Gloppen, men har hengt igjen i språket blant eldre, og spesielt i Breim. Et eksempel på halvemål er «Esten ans Ans» (Hesten hans Hans)[9][10][12]

Gløppiske ord og uttrykk

[rediger | rediger kilde]

Et utvalg særpregede ord fra Gloppen[13]

  • Aminje - når du så vidt har sovna og har vært av et minutts tid, eller av minnet ditt. Gjerne brukt av arbeidsfolk som ikke hadde tid til ettermiddagshvil, men hadde behov for en kortere høneblund
  • Grautmål - gjerne brukt når regnet truet og tørrhøyet skulle i hus slik at det ikke er tid til å lage middag. Da ble det bare et grautmåltid, enkel mat
  • Kjerald eller kjøreld - ei dyppanne, skål eller bolle brukt til matlaging
  • Møleg - vanskelig
  • Nate nøvene - viser til stedet nedenfor nova, eller hushjørnet
  • Nevle- å grafse eller tafse med nevene
  • Skytkje - ei skytje
  • Treneve - person som er ubrukelig til praktisk arbeid og får det ikke til med nevene (hendene). Kan være synonym til klønete

Om vær og temperatur

[rediger | rediger kilde]

Gløppiske ord og uttrykk for temperaturer:[14]

  • +45C – Forhete (for varmt)
  • +40C – Øje heitt (voldsomt varmt)
  • +35C – Ikkje plattande (ikke til å holde ut)
  • +30C – Klegghete (trykkende varmt)
  • +25C – Heitt og gøtt (varmt og godt)
  • +20C – Fjelgt (behagelig)
  • +15C – Mildt (mildt)
  • +10C – So det pla (som det pleier)
  • +5C – Hustre (hustrig)
  • 0C – Husekaldt (kulden trekker inn i huset)
  • -5C – Kulsigt (kjølig)
  • -10C – Daseveir (vær til å være inne og late seg)
  • -15C – Bitande kaldt (bitende kaldt)
  • -20C – Gnaljande kaldt (så kaldt at man man gir fra seg lyd)
  • -25C – Beinkaldt (kulden går helt inn til beinet)
  • -25C – Sprengkaldt (sprengkaldt)
  • -35C – Bort i staur og veggje (bort i både stauren og veggen, dobbelt ille)

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Sandøy, Helge (1987). Norsk dialektkunnskap. no#: Novus. ISBN 8270991228. 
  2. ^ a b Vigeland, Bjørn (1995). Norske dialektar. no#: Universitetsforl. ISBN 8200227057. 
  3. ^ Skjekkeland, Martin (1997). norske dialektane. Kristiansand: Høyskoleforl. ISBN 8276341039. 
  4. ^ Sogn og Fjordane. Oslo: Gyldendal. 1980. ISBN 8205117721. 
  5. ^ Ramsfjell, Berit Sagen (1978). Språkkunnskap. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203091601. 
  6. ^ https://www.firdatidend.no/kultur/nei-det-er-ikkje-moleg-med-ein-slik-revygjeng/
  7. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 5. august 2021. Besøkt 13. september 2023. 
  8. ^ Dvergsdal, Daniel (1996). Jølstramålet. Jølster mållag. ISBN 8299246423. 
  9. ^ a b Ølmheim, Per Arvid (1983). ".. sa sogningen til fjordingen". Sogn mållag. Firda mållag. ISBN 8299100518. 
  10. ^ a b Store dialektboka. no: Novus. 1990. ISBN 8270991678. 
  11. ^ https://snl.no/dialekter_i_Sogn_og_Fjordane
  12. ^ https://snl.no/halvem%C3%A5l
  13. ^ Nrk.no: Hyllest til dialektord
  14. ^ «Dialekttempen – Gloppen». Arkivert fra originalen 1. juni 2023. Besøkt 13. september 2023. 
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Gloppendialekt&oldid=24313104»