Hopp til innhold

Giovanni Battista Piazzetta

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Giovanni Battista Piazzetta
Selvportrett, 1730-årene
Født13. feb. 1683[1]Rediger på Wikidata
Venezia[1]
Død28. apr. 1754[2][3][4][5]Rediger på Wikidata (71 år)
Venezia[1]
BeskjeftigelseKunstmaler, fresco painter, tegner, billedkunstner Rediger på Wikidata
Embete
  • Direktør (Accademia di belle arti di Venezia) Rediger på Wikidata
FarGiacomo Piazzetta
NasjonalitetRepublikken Venezia

Giovanni Battista Piazzetta (1682–1754) var en italiensk maler og grafiker fra barokken og rokokkoen som malte religiøse motiver.

Piazzettas verk er fargesterke med religiøse og mytiske motiver. Han regnes som den mest betydelige representanten for det venetianske maleriet på 1700-tallet,[6] særlig hans sjangermalerier ble veivisende for den venetianske settecento-kunsten. Andre betydelige venetianske billedkunstnere fra denne perioden, som Giovanni Battista Tiepolo og Francesco Guardi, var i høy grad influert av Piazzettas verk.

Piazzetta var, sammen med Giambattista Pittoni, Giovan Battista Tiepolo, Canaletto, Giuseppe Maria Crespi og Francesco Guardi en av de store tradisjonelle gamle mestermalere på 1700-tallet.

Piazzetta ble født i Venezia som sønn av Giacomo Piazzetta som var treskjærer og billedhogger i Venezia. Han gav ham den første treningen i treskjæring. I 1697 studerte han hos maleren Antonio Molinari. Etter hva Piazzetta opplyste studerte han under Giuseppe Maria Crespi og senere arbeidet i hans verksted mens han bodde i Bologna i 1703–05, selv om det ikke foreligger noen opplysninger om at Crespi gav ham formell undervisning. Takket være Crespi, fikk Carlo Cignanis innflytelse over Piazzettas kunst. Piazzetta fant inspirasjon i Crespis kunst som ved Charavaggios dunkle eller halv-obskure kunst, ble omdannet til et idiom av yndig sjarme i hans malerier, mest av vanlige folk. Han ble også i stor grad imponert over de store altertavleer, malt av en annen maler fra Bologne, et halvt århundre tidligere. Guercino.

En annen læremester var Antonio Molinari, og i tillegg studerte han verk av Caravaggio og Guercino. Piazzetta tilbake til Venezia i 1711.

Tilbake til Venezia

[rediger | rediger kilde]

Rundt 1710 reiste han tilbake til Venezia, og der fikk han anerkjennelse som en ledende kunstner, tross hans begrensede produksjon og hans skiftende væremåte. Men han ble tilslutt anerkjent, både i Venezia og spesielt utenlands, mer enn to andre eminente stjerner blant de venetianske barokk/rokokko-malere, Ricci og Tiepolo. Skjønt Piazzetas utvalg av emner var mer omfattende enn de andre kunstnere; som f.eks Tiepolo, som aldri malte sjanger bilder og konsentrerte seg om store, religiøse og historiske altertavler. Ricci og Tiepolo hadde en fargerik palett som lett satte dem istand til å male metervis med takmalerier og freskeer, skjønt med en overdreven og glamorøs intensitet som var fraværene i Piazzettas mørke og mer intime bilder. Ikke desto mindre var Tiepolo, som samarbeidet med Piazzetta i noen prosjekter, mer influert av den eldre kunstner, som i sin tur var influert av den fargerike palett som Tiepolos palett hadde influert Piazzetta i hans senere år. Piazzetta skapte en kunst, varm og fargerik, som et mystisk dikt. Han blir ofte beskrevet som landsens fyr, ofte storslagen. Han var i høyeste grad original i den intensitet av farger han noen ganger brukte for å skape skyggevirkninger og den overdrevne kvalitet som flommer over deler komposisjonen, så det virker som et relieff, Faktene og glansen hos hans helter gir hint om et usett drama, som i et av hans best kjente malerier, Sannsigeren (1740, nå, Gallerie dell'Accademia, Venezia). Han brakte tilsvarende likhet i andre bilder religiøs natur, som i Sotto in su(St. Dominic' herlighet) i Santi Giovanni e Paolos kirke.

Også notable er hans mange omhyggelige tegninger av halvlange figurer eller grupper av hoder, vanligvis som trekulltegninger eller tegnet med sort og hvitt kritt, hvor det hvite fremkommer tydelig på grått papir, men de er fylt den samme ånd som vises i hans malerier og ble kjøpt av samlere som uavhengige arbeider. Han arbeidet også med graveringer

Leder av kunstakademi

[rediger | rediger kilde]

I 1750 ble Piazzetta den første leder for det nyopprettede kunstakademi, Accademia di Belle Arti di Venezia, og han viet de siste år av sitt liv til å lære andre malere. Han ble innvalgt som medlem av kustforeningen i Bologn, Bolognese Accademia Clementina i 1727. Blant malerne i hans studio var Domenico Maggiotto, Francesco Dagiu (il Capella), John Henry Tischbien den eldre og Antonio Marinetti.[7] Blant yngre malere som kopierte hans stil var Giulia Lama, Federico Bencovich og Francesco Polazzo (1683–1753).

Han døde i Venezia 28. april 1754.

Utvalge arbeider

[rediger | rediger kilde]
  • St.James led matyrdøden (1717) Chiesa di San Stae, Venice.
  • Madonna og barnet vises frem for St. Philip Neri (1725-7)[8]
  • Glory of St.Dominic (1725–1727) Chiesa di Santi Giovanni e Paolo, Venice.
  • St.Francis i ekstase (1732)
  • Unnfangelsen (1735)
  • St. Margaret fra Cortona (1737) National Gallery Art, Washington DC [1]
  • ' Isaac's forsakelse, (senere enn1735, unferdig) [2]
  • Rebecca ved brønnen, c 1740
  • spåmannen(1740)
  • Pastorale (1739–41)

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c AKL Online kunstner-ID 00101480, besøkt 2. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Encyclopædia Britannica Online, www.britannica.com, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Giovanni-Battista-Piazzetta[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ RKDartists, «Giambattista Piazzetta», RKD kunstner-ID 63253[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Archive of Fine Arts, abART person-ID 56552, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Giovanni Battista Piazzetta i Encyclopædia Britannica
  7. ^ Carlo Goldoni e Venezia nel secolo XVIII.(1882) Ferdinando Galanti, page 400.
  8. ^ originally Santa Maria della Fava, Venice, and now National Gallery of Art, Washington DC.«Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 20. oktober 2006. Besøkt 18. oktober 2006. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Rodolfo Pallucchini, L'Arte di Giovanni Battista Piazzetta, forlaget Giuseppe Maylender, Bologna 1934
  • Encyclopædia Britannica (1990)
  • Wittkower, Rudolf (1993). «19». I Pelican History of Art. Art and Architecture Italy, 1600-1750. 1980. Penguin Books Ltd. s. 481–82. 
  • John T Spike (1986). Centro Di, Kimball Museum of Art, Fort Worth, Texas, USA, red. Giuseppe Maria Crespi and the Emergence of Genre Painting in Italy. s. 181. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]