Giardiautbruddet i Bergen i 2004
| Giardiautbruddet i Bergen i 2004 | |||
|---|---|---|---|
 Giardia lamblia-parasitten | |||
| Dato | 2004 | ||
| Sted | Bergen, Svartediket | ||
| Hendelse | Forurensing av drikkevannskilden Svartediket gav oppblomstring av parasitten Giardia lamblia som førte til tarmsykdommen giardiasis blant 4 000–6 000 personer. | ||
| Årsak | Giardia lamblia, vannforurensning | ||
| Utfall | Et antall av de smittede fikk påvist kroniske sykdommer grunnet smitten. Smitten utløste også erstatningssøksmål mot Bergen kommune. | ||
| Antall skadde | 2 500,[1] 6 000 | ||
| Posisjon | |||
 Giardiautbruddet i Bergen i 2004 60°23′07″N 5°22′05″Ø | |||
Giardiautbruddet i Bergen i 2004 var et utbrudd av Giardia lamblia høsten 2004 og skyldtes utette kloakkanlegg rundt drikkevannskilden Svartediket i Bergen. Utbruddet kan ha rammet mellom 4 000 og 6 000 personer. Parasittene kan føre til giardiasis, en tarminfeksjon med symptomer som diaré, kvalme og magesmerter.[2]
Forskning
[rediger | rediger kilde]En studie foretatt av universitetet i Bergen viste at noen opplevde plager flere år etter utbruddet. Enkelte fikk også kronisk utmattelsessyndrom og irritabel tarm. Det regnes med at minst 300 bergensere fikk plager som påvirket hvor mye de kunne være i arbeid.[3] Noen av de rammede ønsket også erstatning fra Bergen kommune.[4]
Forskerne ved universitetet fulgte 1 252 personer med påvist giardia og en frisk kontrollgruppe for å kunne sammenlikne gruppene. De fant ut at smittede og ikke-smittede kunne ha like god livskvalitet, så lenge de ikke hadde irritabel tarm og kronisk utmattelsessyndrom.[5]
Tidligere studier fra forskerne i Bergen viste at:
- 47 % av giardiapasientene hadde irritabelt tarmsyndrom tre år etter utbruddet og 43 % ti år etter utbruddet, mot 14 % i begge kontrollgruppene.
- 47 % av pasientene hadde kronisk utmattelse tre år etter og 26 % ti år etter, mot 11 % i begge kontrollgruppene.
- 18 % hadde begge tilstander, mot 3 % i kontrollgruppen ti år etterpå.
Årsak
[rediger | rediger kilde]En rapport ble lagt frem i mai 2006, og konkluderte enstemmig med at sannsynlig smittekilde for utbruddet var kloakkforurensning av vannkilden Svartediket fra boliger i nær bebyggelse. Konklusjonen var basert på de korte avstandene (200–300 meter) mellom antatt tilførselssted/område og råvannsinntak frem til «inntakets plassering i demningen».[6]
Man påpekte også tregheten i meldesystemet, der en kvinne var diagnostisert som giardia-smittet i september, mens kommuneoverlegen først fikk kjennskap til dette i desember.[7]
I rapporten ble det påpekt at daværende Svartediket vannverk etter utvalgets vurdering ikke oppfylte bestemmelsene i drikkevannsforskriften av 1995,[8] og derfor ikke skulle gis godkjennelse etter denne forskriften. Utvalget mente heller ikke at drikkevannsforskriften åpnet for at en plangodkjenning alene (for et fremtidig utbygd vannverk) var tilstrekkelig. Det var ikke godkjenningsstempelet som var viktig, men at undersøkelser og dokumentasjon i forbindelse med slik godkjenning, trolig ville bidratt til å oppdage utette kloakkrør fra boligene i/nær nedslagsfeltet som hygienisk risikofaktor i dette tilfellet.[9]
Svartedikets nærområde ble også tilrådet å få installert tette avløpstanker, slik det gjøres for bebyggelsen rundt Maridalsvannet i Oslo. Med slik tank i kjeller eller et uthus, vil lekkasjer på avløpet renne inn i kjelleren, ikke ned i grunnen.[10]
Motstridende artikkel
[rediger | rediger kilde]En artikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening fra 2015 hevdet at ovenstående konklusjon var feil. I artikkelen sannsynliggjør kommuneoverlege i Enebakk kommune, Torgeir Landvik, at store mengder hundeavføring hadde samlet seg opp langs turveien ved Svartediket i et lengre tidsrom sommeren 2004 da det bare falt lett nedbør, som bidro til at avføringen ikke tørket ut og dermed bevarte sitt innhold av infeksiøse Giardia-cyster, Cryptosporidium-oocyster (som overlever klorbehandling, men ikke UV- og ozonbehandling av vann, uttørking, frysing og ett minutts koking)[11] og termostabile koliforme bakterier/E. coli.
De kraftige regnskyllene 19. – 21. august førte til at en stor del av denne avføringen ble skylt ut i Svartediket. Det bratte terrenget langs turveien ned mot drikkevannskilden bidro til effektiv utvasking. Lav vannstand i Svartediket da de kraftige regnskyllene kom, førte til at det forurensede overflatevannet raskt nådde råvannsinntaket og således utløste Giardia-utbruddet.[12]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ https://tidsskriftet.no/2015/09/kommentar-og-debatt/giardia-utbruddet-i-bergen-2004-hva-var-smittekilden.
- ^ «6.000 rammet av Giardia i Bergen». VG. Besøkt 28. juni 2019.
- ^ Helgheim, Sindre Vik (18. januar 2012). «Giardia-ofre er fortsatt syke». NRK Hordaland. Besøkt 28. juni 2019.
- ^ «Kvinne (55) tilkjent tre millioner kroner fra kommunen etter å ha blitt smittet av Giardia». Bergensavisen. 26. januar 2016. Besøkt 28. juni 2019.
- ^ «Giardia-smittede sliter fortsatt med helsa ti år etter». forskning.no. 16. mars 2019. Besøkt 28. juni 2019.
- ^ Sluttrapporten fra eksternt utvalg, (s. 69)
- ^ Sluttrapporten fra eksternt utvalg, (s. 97)
- ^ Drikkevannsforskriften av 1995, lovdata.no
- ^ Sluttrapporten fra eksternt utvalg, (s. 78)
- ^ Sluttrapporten fra eksternt utvalg, (s. 147)
- ^ «Sykdom og agens». Veterinærinstituttet (på norsk). Besøkt 31. desember 2024.
- ^ Landvik, Torgeir (8. september 2015). «Giardia-utbruddet i Bergen 2004 – hva var smittekilden?». Tidsskrift for Den norske legeforening. ISSN 0029-2001. doi:10.4045/tidsskr.15.0348. Besøkt 31. desember 2024.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Giardia-utbruddet i Bergen 2004 – hva var smittekilden? – Artikkel hos Tidsskrift for Den norske legeforening
- Renseprosessen ved Svartediket vannbehandlingsanlegg Arkivert 16. august 2019 hos Wayback Machine.