Georgij Sedov
| Georgij Sedov | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 23. apr. 1877[1] Siedove | ||
| Død | 20. feb. 1914 (36 år) Rudolføya | ||
| Beskjeftigelse | Oppdagelsesreisende, hydrograf, polfarer | ||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet | ||
| Gravlagt | Arkhangelsk oblast | ||
| Utmerkelser | 3. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen 3. klasse av Sankta Annas orden | ||
Georgij Sedov (Георгий Яковлевич Седов på russisk) (født 23. apriljul./ 5. mai 1877greg., død 20. februarjul./ 5. mars 1914greg.) var en russisk Arktis-forsker.
Han var født i landsbyen Krivaja Kosa i Taganrogdistriktet i familien til en fisker. I 1898 ble han ferdig med navigasjonskole i Rostov-na-Donu og ble langfarts styrmann. I 1901 fikk han løytnants rang. I 1902–1903 deltok Sedov i en hydrografisk ekspedisjon i Nordishavet. Under den russisk-japanske krig var han sjef på en torpedobåt (1905). I 1909 ledet han ekspedisjon som senere beskrev munningen av Kolymaelven. Ett år senere utforsket Sedov Krestovajabukten på Novaja Semlja. I 1912 foreslo han en ekspedisjon til Nordpolen, men tsarens regjering nektet å finansiere dette prosjektet og ekspedisjonen ble organisert med hjelp av uavhengige kilder.
14. august 1912 forlot Sedovs fartøy «Svjatoj Foka» Arkhangelsk. De var nødt til å bli hele vinteren i nærheten av Novaja Semlja på grunn av is. Ekspedisjonen nådde Frans Josefs land og måtte bli den andre vinteren i Tikhajabukten på grunn av mangel på kull. 2. februar 1914 nådde Sedov (allerede syk med skjørbuk) og to av hans kamerater Nordpolen med trekkhunder. Uten å nå Rudolføya døde Sedov og ble begravd på Aukneset på denne øya.
To viker og en topp på Novaja Semlja, en isbre og et nes på Frans Josefs land, en øy i Barentshavet og et nes i Antarktis fikk Sedovs navn. Det finnes også en isbryter Georgij Sedov.
Referanser[rediger | rediger kilde]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- norwegian.ruvr.ru: Georgij Sedovs forsøk Arkivert 31. desember 2013 hos Wayback Machine.