George Leonard Carey
| George Leonard Carey | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 13. nov. 1935[1][2][3][4] (89 år)London | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, prest, universitetslærer | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | King's College | ||
| Ektefelle | Eileen Harmsworth Hood (1960–)[5] | ||
| Far | George Thomas Carey[6] | ||
| Mor | Ruby Catherine Gurney[6] | ||
| Barn | Rachel Helen Carey[6] Mark Jonathan Carey[6] Andrew Stephen Carey[6] Elizabeth Ruth Carey[6] | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia | ||
| Utmerkelser | Det kongelige Victoriakjedet (2002) Brenz-Medaille in Silber (1992) | ||
| Signatur | |||
 | |||
George Leonard Carey, baron Carey av Clifton, (født 1935) er en anglikansk emeritert erkebiskop. Han var Church of Englands erkebiskop av erkebispedømmet Canterbury fra 1991 til 2002, og før det biskop av Bath and Wells.
Det var under hans tid som Canterburys erkebiskop at Church of England autoriserte ordinasjon av kvinner til prester.
Han tok sin rolle i The Anglican Communion som leder for 70 millioner anglikanere verden over på alvor og reiste til forskjellige kirkeprovinser. Mest bemerkelsesverdig er hans selvfinansierte reise til Rwanda i 1994 etter folkemordet, som gjorde hans verter i Sudan sinte under et påfølgende besøk, som resulterte i utvisningen av den britiske ambassadøren. Han var vertskap for Lambethkonferansen i 1998, som de første kvinnelige anglikanske biskopene ble invitert til.
Hans tid i embetet inkluderer flere nasjonale begivenheter som anses som enestående: han deltok i begravelsen til Diana, prinsessen av Wales, i 1997, ledet tjenester for nasjonen i det nye årtusenet, siterte Johannesevangeliet - «lyset skinner i mørket og mørket har ikke overvunnet det» – ved minnemarkering for ofrene for terrorangrepene 11. september 2001, forettet ved Elizabeth Bowes-Lyons begravelse i mars 2002, og forrettet ved dronningens gulljubileum også i 2003.
Som erkebiskop av Canterbury tok han til orde for et «evangeliseringens tiår». Han fikk ros for sin effektive administrasjon. Men det utløste også voldsom – noen ganger veldig personlig – kritikk.[trenger referanse]
Publikasjoner
[rediger | rediger kilde]- 1984: The Church in the Marketplace
- 1986: The Gate of Glory
- 1989: The Great God Robbery
- 1998: Canterbury Letters to the Future
- 2004: Know the Truth – selvbiografi
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/George-Carey, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, oppført som George L. Carey, Munzinger IBA 00000019721, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som George Leonard Carey, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id carey-george-leonard[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage, The Peerage person ID p19110.htm#i191100, oppført som Rt. Rev. and Rt. Hon. George Leonard Carey, Baron Carey of Clifton[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p19110.htm#i191100, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f The Peerage[Hentet fra Wikidata]