George Jeffreys, 1. baron Jeffreys
| George Jeffreys, 1. baron Jeffreys | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 15. mai 1645[1][2][3][4] Wrexham | ||
| Død | 18. apr. 1689[5][2][3][4] (43 år) London | ||
| Beskjeftigelse | Dommer, politiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Trinity College Shrewsbury School Westminster School St Paul's School | ||
| Ektefelle | Anne Bludworth (1679–) (kildekvalitet: cirka)[6][7] Sarah Neesham (1667–)[6][7] | ||
| Far | John Jeffreys[6][8] | ||
| Mor | Margaret Ireland[6][8] | ||
| Søsken | Sir Thomas Jeffreys | ||
| Barn | Margaret Jeffreys[8] Sarah Jeffreys[8] John Jeffreys, 2nd Baron Jeffreys[6][8] | ||
| Nasjonalitet | Wales Kongeriket England | ||
| Gravlagt | St Peter ad Vincula St Mary Aldermanbury | ||
George Jeffreys, 1. baron Jeffreys (født 1648, død 1689), baron Wem, ofte kalt Hanging Judge Jeffreys eller bare Judge Jeffreys, var en embetsmann i England, blant annet rikskansler, under Jakob II.
Han ble født i nærheten av Wrexham i Wales, og begynte sin juridiske karriere i 1668. Kort tid etter klarte han å innynde seg[trenger referanse] hos James Stuart, hertug av York, som var en yngre bror av Karl II og tok tronen som Jakob II etter ham. Dette illustrerer hans ambisjoner, ettersom han hadde blitt oppdratt i en strengt protestantisk tradisjon, men sluttet seg til den katolske hertugen.[trenger referanse]
Han ble slått til ridder i 1677, og innen 1680 hadde han blitt overdommer i Chester. Karl II utnevnte ham til baronett i 1681, og i 1683 ble han overdommer i kongens rett, den høyeste kriminaldomstolen. I rettssakene han presiderte over viste han til stadighet hvor langt han var villig til å gå for å tilfredsstille kongen.[trenger referanse] Et eksempel er saken mot Algernon Sidney, som hadde blitt trukket inn i saken etter Rye House-komplottet. Sidney ble dømt på ekstremt tynne indisier og henrettet. Som en følge av dette ga Jakob II ham tittelen baron Jeffreys så snart han satt på tronen.[trenger referanse]
Det Jeffreys er mest kjent for er rettssakene etter hertugen av Monmouths mislykkede opprør. Monmouthopprøret endte i fullstendig nederlag for hertugen og hans menn, og rettssakene har blitt kjent som de blodige rettsmøtene (Bloody Assizes). Omkring 1300 ble dømt. De fleste ble dømt til transportering, men lederne ble hengt, trukket og kvartert.
I 1685 ble han rikskansler, en stilling han hadde til Jakob II ble avsatt i 1688. Da han forsto hva som ventet ham under det nye regimet forsøkte Jeffreys å flykte fra landet, men han ble tatt til fange og døde i Tower of London.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Autorités BnF, oppført som George Jeffreys, BNF-ID 11068923m[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, oppført som George Jeffreys, Find a Grave-ID 16171506, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, oppført som George Jeffreys, Find a Grave-ID 10309048, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, oppført som George Jeffreys, 1st Baron Jeffreys, SNAC Ark-ID w6nc7f67, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage, The Peerage person ID p15300.htm#i152994, oppført som George Jeffreys, 1st Baron Jeffreys of Wem[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Peerage person ID p15300.htm#i152994, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e The Peerage[Hentet fra Wikidata]