Hopp til innhold

George Eastham

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
George Eastham
Født23. sep. 1936[1][2]Rediger på Wikidata (88 år)
Blackpool
BeskjeftigelseFotballspiller, fotballtrener Rediger på Wikidata
Utdannet vedArnold School
FarGeorge Eastham, Sr.
NasjonalitetStorbritannia
UtmerkelserOffiser av Den britiske imperieordenen

George Edward Eastham (født 23. september 1936 i Blackpool i Lancashire) er en engelsk tidligere fotballspiller mest kjent for sin tid som spiller hos Newcastle, Arsenal og Stoke. Han spilte 19 landskamper for England, blant annet under VM i fotball 1962 og han var en del av troppen som ble verdensmester på hjemmebane i 1966. Han er også kjent for en rettssak i 1963 da han gikk til sak mot Newcastle for å bedre klubb og spiller angående spillernes forpliktelser overfor klubbene. Man kan si at denne saken var en forgjenger for Bosman-dommen.

Fotballkarriere

[rediger | rediger kilde]

Han startet sin karriere som profesjonell spiller i 1956 da han gikk fra den lille Nordirske klubben Ards til Newcastle, der han var i fire sesonger og spilte 125 kamper og scoret 34 mål. Det var under oppholdet i Newcastle at han kom på kant med klubb-ledelsen da de ikke hadde klart å skaffe han et hus som var beboelig, ifølge Eastham. Dessuten hadde klubben forsøkt å hindre ham i å spille U23-landskamper for England.[3]

Ettersom hans kontrakt utløp i 1959 ønsket han ikke å fornye den, og han forlangte å bli solgt til en annen klubb. Dette nektet Newcastle-ledelsen og pekte på kontrakt-ordlyden om at «når spilleren ønsker å listes for salg, forblir spilleren klubbens eiendom inntil klubben finner det for godt å selge spilleren. Spillerlisensen beholdes av klubben».[4]

Eastham sa senere: «Kontraktene kan binde oss til en klubb for livstid. De fleste ville kalt dette en "slavekontrakt". Vi hadde praktisk talt ingen rettigheter og som oftest tjente en hvilken-som-helst på tribunen mere enn vi som var ute på banen. Ikke at det er noe galt med det, men de hadde friheten til å bevege seg fritt på arbeidsmarkedet. De kunne skrive en oppsigelse og begynne i en annen jobb. Det kunne ikke vi og det var feil.»[5] Eastham gikk så til streik, og flyttet sørover for å selge kork i Guildford i Surrey. I oktober 1960 ga Newcastle til slutt opp, og solgte han til Arsenal for 47 500 pund.

Men med Spillerunionen i ryggen tok han saken til høyesterett, og i 1963 møttes Eastham og Newcastle igjen. Dommeren ga Eastham delvis medhold da det var urimelig at klubbene kunne «eie» spillerne på den måten. Han fikk ikke medhold i at Newcastle skylte ham penger, da dommeren mente at han ikke hadde krav på lønn under streik.

Han spilte så i Arsenal i seks år før han i 1966 ble kjøpt opp av Stoke. Her spilte han til han la opp som aktiv spiller i 1974. Han fortsatte i trenerstaben til klubben, og ble i 1977 ansatt som manager i Stoke. Men etter bare ti måneder i sjefs-stolen fikk han sparken på grunn av dårlige resultater.

Personlig

[rediger | rediger kilde]

I 1978 flyttet Eastham til Sør-Afrika der han startet opp en sports-butikk samtidig som han var trener for fargede barn (han var en aktiv motstander av apartheid). Han er også formann i Arsenals sørafrikanske supporterklubb.

Som en av elleve andre fra Englands tropp under VM i 1966, ble han i 2007 tildelt gullmedaljen som verdensmester, etter at FIFA hadde endret reglene for medaljører under VM i fotball.[6]

Eastham er utnevnt til offiser av Order of the British Empire.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ FBref, FBref spiller-ID 7e7c1105[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ transfermarkt.com, Transfermarkt spiller-ID 176525, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Spurling, Jon (2004). Rebels For The Cause: The Alternative History of Arsenal Football Club. Mainstream. s. 83. ISBN 9781840189001. 
  4. ^ McArdle, David (2000). «One Hundred Years of Servitude: Contractual Conflict in English Professional Football before Bosman». Arkivert fra originalen 1. mars 2010. 
  5. ^ Sitert i Surlings bok Spurling (2004). Rebels for the Cause. s. 81. 
  6. ^ BBCs artikkel angående medaljetildeling

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]