Hopp til innhold

Georg Gänswein

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Georg Gänswein
Født30. juli 1956[1][2]Rediger på Wikidata (68 år)
Riedern am Wald
BeskjeftigelseDiakon (1982–), katolsk prest (1984–), teolog, universitetslærer, erkebiskop Rediger på Wikidata
Embete
  • Katolsk erkebiskop (2013–)
  • titulær erkebiskop (2012–)
  • Prefect of the Papal Household (Prefecture of the Papal Household, 2012–2023)
  • apostolic nuncio to Estonia (2024–)
  • Apostolic Nuncio to Lithuania (2024–)
  • Apostolic Nuncio to Latvia (2024–) Rediger på Wikidata
Utdannet vedLudwig-Maximilians-Universität München
NasjonalitetTyskland
Utmerkelser
6 oppføringer
Fortjenstkors av 1. klasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (2007)
Stort ærestegn i gull av Ærestegnet for fortjenester
Offiser av Republikken Italias fortjenstorden
Storoffiser av Kristusordenen[3]
Den bayerske fortjenstorden
Storkors av Republikken Italias fortjenstorden
Våpenskjold
Georg Gänsweins våpenskjold

Georg Gänswein (født 1956) er en tysk katolsk erkebiskop, lenge leder for Det pavelige hushold, og fra 2024 apostolisk nuntius til Litauen, Latvia og Estland.

Han var tidligere en av pave Benedikt XVIs to privatsekretærer. Han var tidligere professor i kanonisk rett ved det pavelige universitet Santa Croce i Roma, og anses som en fremragende teolog.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Han ble presteviet den 31. mai 1984 av erkebiskop Oskar Saier av Freiburg. Han viet seg senere til en akademisk karriere, slik også Benedikt gjorde før ham. Han kom til Roma som Josef Clemens' privatsekretær, men ble i 1996 engasjert som saksbehandler i Kongregasjonen for troslæren. Han ble utnevnt til monsignore i mai 2000. I 2003 ble han Ratzingers sekretær.

Titulærerkebiskop

[rediger | rediger kilde]

Den 7. desember 2012 ble han utnevnt til erkebiskop og leder for Det pavelige hushold. Han ble bispeviet 6. januar 2013. I Roma gikk han under kallenavnet «Don Giorgio».

Msgr. Gänswein er en ivrig tennisspiller og liker å fly.

Publikasjoner

[rediger | rediger kilde]
  • Kirchengliedschaft: vom Zweiten Vatikanischen Konzil zum Codex iuris canonici; die Rezeption der konziliaren Aussagen über die Kirchenzugehörigkeit in das nachkonziliare Gesetzbuch der lateinischen Kirche. St. Ottilien: EOS-Verlag 1995. ISBN 3-88096-923-X

Episkopalgenealogi

[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000026252, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.ordens.presidencia.pt[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.catholic-hierarchy.org ganswein, lest 4. desember 2021

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]