Geng Jingzhong
| Geng Jingzhong | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1644 | ||
| Død | 1682 Beijing | ||
| Beskjeftigelse | Militært personell | ||
| Far | Geng Jimao[1] | ||
| Søsken | Geng Juzhong Geng Zhaozhong | ||
| Nasjonalitet | Qing-dynastiet[2] | ||
Geng Jingzhong (kinesisk: 耿精忠; pinyin: Gěng Jīngzhōng; Wade–Giles: Keng Ching-chung; født 1644, død 1682) var en mektig militær kommandant under det tidlige Qing-dynastiet.
Han arvet tittelen «konge/fyrste av Jingnan» (靖南王) fra faren Geng Jimao, som i sin tur hadde arvet det fra Geng Jingzhongs bestefar Geng Zhongming. Han satt i praksis som så å si uavhengig, suveren hersker over Fujian, og gikk i 1674 sammen med to andre mektige menn til de tre føydalherrers opprør mot det mandsjuiske Qing-dynastiet. De to andre var Wu Sangui og Shang Zhixin, og de regjerte også over hvert sitt enormne område i det sørlige Kina.
Qing-hærene klarte etterhvert å slå ned Gengs opprørere, og de overgav seg til Kangxi-keiseren. Qing-styret brukte da Gengs styrker til å kjempe mot de to andre føydalherrene.
Kort etter Qings endelige seier i 1681, sørget Kangxi-keiseren for å henrette Geng for forræderi ved de tusen kutts død.
Referanser
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- David Andrew Graff; Robin Higham (2012). A Military History of China. University Press of Kentucky. pp. 120–. ISBN 0-8131-3584-2.