Hopp til innhold

Geitvikke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Geitvikke
Nomenklatur
Galega officinalis
L.
Populærnavn
geitvikke[1]
Klassifikasjon
Rikeplanter
Divisjonkarplanter
Klasseblomsterplanter
Ordenerteblomstordenen
Familieerteblomstfamilien
Slektgeitvikkeslekta
Miljøvern
Fremmedartslista:[2]
Svært høy risikoHøy risikoPotensielt høy risikoLav risikoIngen kjent risikoIkke vurdert

LO — Lav risiko 2023

Økologi
Habitat: fuktige steder
Utbredelse: Europa, Nordvest-Afrika, Vest-Asia; forvillet i Amerika

Geitvikke (Galega officinalis) er en flerårig urt i erteblomstfamilien.

Den har en nesten buskaktig vekst med rikt forgrenete stengler og blir 30–120 cm høy. Stengelen er hul, og både stengelen og bladene er glatte. Bladene er ulikefinnete med 5–8 par småblad som er smalt lansettformede og ofte har en spiss. Akselbladene er lansettformede og grønne. Blomsterstanden er en langstilket, opprett klase fra bladhjørnene og har ikke kjertelhår. Blomstene er 10–15 mm lange og hvite eller lyst fiolette med fiolette årer. Blomstringstida er i juli–august. Belgen er opprett, brun, glatt, 20–50 mm lang og innsnevret mellom frøene.[3][4][5]

Arten vokser i fuktig eng og på elvebredder. Den naturlige utbredelsen omfatter Mellom- og Sør-Europa, Nordvest-Afrika og Asia østover til Pakistan. Den er forvillet i Nord-Amerika og er blitt en invasiv art der. Det finnes også forvillede bestander i tempererte deler av Sør-Amerika. I Norge er arten en sjelden gang blitt funnet på ballastjord og tømmerterminaler. I Fremmedartslista 2018 er den kategorisert som ingen kjent risiko.[6][7][2]

Geitvikke er kjent som medisinplante siden middelalderen, særlig for sine blodsukkerregulerende egenskaper, og dermed lindrende effekt på diabetes. Virkningen skyldes alkaloidet galegin, som er kjemisk beslektet med diabetesmedisinen metformin. Slektsnavnet Galega kommer fra gresk gala, «melk» og agein, «drive» og viser til at planten stimulerer melkeproduksjonen både hos husdyr og ammende mødre. Geitvikke blir dyrket som prydplante og blir også brukt som fôrplante, men den smaker vondt og er giftig for storfe og hester.[8][7]

Galleri

[rediger | rediger kilde]
  • Vekstform
    Vekstform
  • Akselblad
    Akselblad
  • Blomst
    Blomst
  • Delvis sammenvokste pollenbærere
    Delvis sammenvokste pollenbærere
  • Belger
    Belger

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger»Åpent tilgjengelig. Artsdatabanken. 16. april 2023. Besøkt 16. april 2023. 
  2. ^ a b Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (11. august 2023). «Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for geitvikke Galega officinalis som LO (NK i 2018) for Fastlands-Norge med havområder»Åpent tilgjengelig. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 25. september 2023. 
  3. ^ C. Grey-Wilson og M. Blamey (1992). Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding. Teknologisk Forlag. s. 202–203. ISBN 82-512-0355-4. 
  4. ^ B. Mossberg og L. Stenberg (2016). Gyldendals store nordiske flora. Gyldendal. s. 334–335. ISBN 978-82-05-42485-2. 
  5. ^ «Getruta». Den virtuella floran. Arkivert fra originalen 13. juli 2022. Besøkt 12. november 2019. 
  6. ^ ILDIS World Database of Legumes (2010). «Galega officinalis». In: Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 12. november 2019. 
  7. ^ a b «Galega officinalis (goatsrue)». Invasive Species Compendium. Besøkt 12. november 2019. 
  8. ^ «Geitvikke». Urtekildens planteleksikon. Besøkt 12. november 2019. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Geitvikke&oldid=23851602»