Hopp til innhold

Gazprom

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gazprom
Org.formÅpent aksjeselskap
BransjeGassindustri, oljeutvinning, satellittkommunikasjon, telekommunikasjon, teleselskap, internettleverandør, International Standard Industrial Classification
Etablert1989
Eier(e)Rosimushsjestvo (2017)[1]
Rosneftegaz (2018)[2]
Datterselskap
34 oppføringer
Gazprom EP International B.V.
Nigaz
YugoRosGaz
Slovenský plynárenský priemysel
Baltic LNG
Nord Stream AG
RosUkrEnergo
Bosphorus Gaz Corporation
Gazprom Export
Gazpromavia
FK Zenit St. Petersburg
Gazprombank
Gazprom Neft
SeverEnergia
Sibur
Mosenergo
Novatek
Stroytransgaz
Gazprom Armenia
Gazprom Transgaz Belarus
Overgas
Vemex
Eesti Gaas
Gasum
VNG – Verbundnetz Gas (–2015)
Securing Energy for Europe[3]
Wingas
Prometheus Gas
Panrusgáz
BorsodChem
Latvijas Gāze
Volzhsky synthetic fiber plant (20122018)[4]
Moravia Gas Storage
Belgazprombank[5]
Eierandel i
12 oppføringer
FK Zenit St. Petersburg
Nord Stream AG
Obskaya–Bovanenkovo Line
Gazprom Neft
Mosenergo
FK Orenburg
Northgas
Petrovsky (small arena)
Sakhalin Energy
TyumenNIIgiprogas
WIGA Transport Beteiligungs-GmbH & Co. KG
Nord Stream 2 AG
HovedkontorSt. Petersburg (Gazprom Headquarters)
LandRussland
Grunnlegger(e)Russlands regjering
StyrelederViktor Zubkov (juni 2008)
Adm.dir.Aleksej Borissovitsj Miller (2001)
Daglig lederAleksej Borissovitsj Miller
Antall ansatte 466 000[6] (2018)
Salgsinntekter614 851 000 000 RUB (2020)[7]
Omsetning6 321 559 000 000 RUB (2020)[7]
Resultat162 407 000 000 RUB (2020)[7]
Markedsverdi3 100 000 000 000 RUB (31. desember 2017)[8]
Nettsted Offisielt nettsted (ru)

Gazprom er et russisk energiselskap. Det ble grunnlagt i 1989 som et statsselskap, og ble delprivatisert etter Sovjetunionens fall i 1991. Den statlige eierandelen er 50,002 prosent. Dmitrij A. Medvedev, Russlands første stedfortredende ministerpresident, har vært styreformann i selskapet i flere perioder. Gazprom er Russlands største konsern. Det overtok i 2004 det statseide oljeselskapet Rosneft. Gazprom hadde pr 2021 479 000 ansatte.[9] Selskapet opererer Russlands nettverk av gassledninger, og er eier og deleier i en rekke russiske og utenlandske selskaper. Gazprom produserer 94 % av landets naturgass og kontrollerer 25 % av verdens reserver. Gazprom er verdens største gassprodusent, og et av verdens 50 største selskaper per 2022,[10] og er rettighetshaverne til verdens største offshore gassfelt, Sjtokmanfeltet.«Gazprom»].

Gazprom med datterselskaper blir sett på som et politisk verktøy for Russlands president Vladimir Putin.[11] Gazpromt Media har kontroll over mange russiske TV-selskaper, radiostasjoner, aviser og internettselskaper.[12] En privat hæravdeling, Potok, har blitt brukt under Russlands invasjon av Ukraina 2022,[13] til tross for at private militære selskaper er forbudt i Russlands grunnlov og straffelov.[14]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ arkiveringsdato 15. september 2018, arkiv-URL web.archive.org, www.gazprom.com, besøkt 15. september 2018[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.gazprom.com, besøkt 15. september 2018[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ GRID-ID grid.473582.f[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Q106718163[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ belgazprombank.by[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ https://web.archive.org/web/20220103094548/https://www.gazprom.ru/f/posts/01/851439/gazprom-accounting-report-2018.pdf.
  7. ^ a b c «PJSC Gazprom IFRS Consolidated Financial Statements with Independent Auditor’s Report 31 December 2020» (PDF) (på engelsk). Gazprom. 29. april 2021. s. 86. Besøkt 29. april 2021. 
  8. ^ «PJSC Gazprom Annual Report 2017» (PDF). FBK. 30. mars 2018. s. 218. Besøkt 15. september 2018. 
  9. ^ «Number of Gazprom's employees worldwide from 2009 to 2021», Statista, 2023
  10. ^ «Gazprom», Forbes, 2022
  11. ^ «Gazprom: A Weapon of the Kremlin, in Metaphor and Reality», Moscow Times, 24. april 2023
  12. ^ «Annual revenue of Gazprom Media worldwide from 2014 to 2020», Statista, 2023
  13. ^ «Gazprom's PMC Mercenaries Complain That Wagner Threatened Reprisals Against Them», Kyiv Post, 26. april 2023
  14. ^ «Implausible Deniability: Russia’s Private Military Companies», 2. juni 2020

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]