Gammelsyrisk
| Gammelsyrisk | |||
|---|---|---|---|
| ܠܫܢܐ ܣܘܪܝܝܐ, Leššānā Suryāyā | |||
 | |||
| Brukt i | Tyrkia[1] | ||
| Region | Den fruktbare halvmåne, Mesopotamia (oldtidens Irak), Kerala, nordøstlige Syria, sørøstlige Tyrkia, nordvestlige Iran, Libanon, østlige Arabia | ||
| Lingvistisk klassifikasjon | Afroasiatisk Semittisk Sentralsemittisk Nordvestsemittisk Arameisk Østarameisk Gammelsyrisk | ||
| Skriftsystem | Syrisk alfabet | ||
| Språkkoder | |||
| ISO 639-2 | syr | ||
| ISO 639-3 | syr | ||
| Glottolog | clas1252 | ||
Gammelsyrisk (ܣܘܪܝܝܐ Suryāyā) er en dialekt av østlige mellomarameisk som en gang ble snakket over store deler av det området i Levanten som kalles for den fruktbare halvmåne. Etter å ha oppstått en gang rundt 100-tallet e.Kr.[2] ble klassisk gammelsyrisk et betydelige litterært språk over hele Midtøsten fra 300- til 700-tallet,[3] det klassiske språket i Edessa, bevart i en stor mengde assyrisk litteratur. Gammelsyrisk er som mellomarameisk et språk i den nordvestlige grenen av den semittiske språkfamilien.
Gammelsyrisk blomstret fra 300- til 700-tallet e.Kr. og fortsatte å ha en viktig rolle i løpet av de neste århundrene, men mot slutten av middelalderen ble det gradvis redusert til liturgisk bruk, ettersom funksjonen som det folkelige språket og morsmål ble forbigått av flere nye nyarameiske dialekter.[4][5] Gammelsyrisk ble bindemiddelet for syriske ortodokse kristendom og dens kultur, og spredte seg gjennom Asia så langt som til den indiske Malabarkysten og til østlige Kina, og var uttrykksmiddelet for kommunikasjon og kulturell utbredelse for arabere og til en mindre grad for persere. Som hovedsakelig et kristent uttrykksmedium hadde gammelsyrisk en fundamental kulturell og litterær innflytelse på utviklingen av arabisk som kom til å erstatte gammelsyrisk som en del av den islamske dominansen mot slutten av 700-tallet. Gammelsyrisk har forblitt det liturgiske språket til syrisk kristendom.
Gammelsyrisk er skrevet i det syriske alfabetet, en videreutvikling av det arameiske alfabetet.
Skriftsystem
[rediger | rediger kilde]
Gammelsyrisk skrives med tre beslektede alfabet: estrangela, serto og nestoriansk. Her gis en oversikt over estrangela. Bokstavene tar forskjellige former etter posisjonen de har i et ord. De kan stå isolert, først, midt i eller sist i et ord. Noen bokstaver bindes ikke videre i ordet, og formene midt i og sist i ord blir dermed like. Gammelsyrisk leses fra høyre mot venstre.
| Lydverdi | Isolert | Sist, midt i, først |
|---|---|---|
| ʔ | ܐ | ܐ ـܐ ـܐ |
| b, ḇ | ܒ | ܒـ ـܒـ ـܒ |
| g, ḡ | ܓ | ܓـ ـܓـ ـܓ |
| d, ḏ | ܕ | ܕ ـܕ ـܕ |
| h | ܗ | ܗ ـܗ ـܗ |
| w | ܘ | ܘ ـܘ ـܘ |
| z | ܙ | ܙ ـܙ ـܙ |
| ḥ | ܚ | ܚـ ـܚـ ـܚ |
| ṭ | ܛ | ܛـ ـܛـ ـܛ |
| y | ܝ | ܝـ ـܝـ ـܝ |
| k, ḵ | ܟ | ܟـ ـܟـ ـܟ |
| l | ܠ | ܠـ ـܠـ ـܠ |
| m | ܡ | ܡـ ـܡـ ـܡ |
| n | ܢ | ܢـ ـܢـ ـܢ |
| s | ܣ | ܣـ ـܣـ ـܣ |
| ʕ | ܥ | ܥـ ـܥـ ـܥ |
| p, p̄ | ܦ | ܦـ ـܦـ ـܦ |
| ṣ | ܨ | ܨ ـܨ ـܨ |
| q | ܩ | ܩـ ـܩـ ـܩ |
| r | ܪ | ܪ ـܪ ـܪ |
| š | ܫ | ܫـ ـܫـ ـܫ |
| t, ṯ | ܬ | ܬ ـܬ ـܬ |
Grammatikk
[rediger | rediger kilde]Verb
[rediger | rediger kilde]Verb er bygd opp av røtter på tre eller fire konsonanter og mønstre. De seks vanligste mønstrene i gammelsyrisk er Peal (grunnform), Ethpeel (refleksiv-passiv), Pael (intensiv), Ethpaal (intensiv, refleksiv-passiv), Aphel (kausativ) og Ettaphal (kausativ, refleksiv-passiv).
Konjugasjoner
[rediger | rediger kilde]Gammelsyriske verb bøyes i tre personer (1., 2., 3.), to tall (entall/sg, flertall/pl), og to kjønn (maskulin, feminin).
|
√qrs “to become dried up” a-o |
Peal |
Ethpeel | ||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
|
Suffikskonjugasjon |
Prefikskonjugasjon |
Suffikskonjugasjon |
Prefikskonjugasjon | |||||||
|
Sg |
3 |
m |
ܩܪܣ
|
qras |
ܢܩܪܘܣ
|
neqros |
ܐܬܩܩܣ
|
eṯqres |
ܢܬܩܩܣ
|
neṯqres |
|
|
|
f |
ܩܪܣܬ
|
qersaṯ |
ܬܩܪܘܣ
|
teqros |
ܐܬܩܩܣܬ
|
eṯqarsaṯ |
ܬܬܩܩܣ
|
teṯqres |
|
|
2 |
m |
ܩܪܣܬ
|
qrast |
ܬܩܪܘܣ
|
teqros |
ܐܬܩܩܣܬ
|
eṯqrest |
ܬܬܩܩܣ
|
teṯqres |
|
|
|
f |
ܩܪܣܬܝ
|
qrast |
ܬܩܪܣܝܢ
|
teqrsin |
ܐܬܩܩܣܬܝ
|
eṯqrest |
ܬܬܩܩܣܝܢ
|
teṯqarsin |
|
|
1 |
c |
ܩܪܣܬ
|
qerseṯ |
ܬܩܪܘܣ
|
ᵓeqros |
ܐܬܩܩܣܬ
|
eṯqarseṯ |
ܐܬܩܩܣ
|
ᵓeṯqres |
|
Ps |
3 |
m |
ܩܪܣܘ
|
qras |
ܢܩܪܣܘܢ
|
neqrsun |
ܐܬܩܩܣܘ
|
eṯqres |
ܢܬܩܩܣܘܢ
|
neṯqarsun |
|
|
|
f |
ܩܪܣ
|
qras |
ܢܩܪܣܢ
|
neqrsān |
ܐܬܩܩܣ
|
eṯqres |
ܢܬܩܩܣܢ
|
neṯqarsān |
|
|
2 |
m |
ܩܪܣܬܘܢ
|
qraston |
ܬܩܪܣܘܢ
|
teqrsun |
ܐܬܩܩܣܬܘܢ
|
eṯqreston |
ܬܬܩܩܣܘܢ
|
teṯqarsun |
|
|
|
f |
ܩܪܣܬܝܢ
|
qrastēn |
ܬܩܪܣܢ
|
teqrsān |
ܐܬܩܩܣܬܝܢ
|
eṯqrestēn |
ܬܬܩܩܣܢ
|
teṯqarsān |
|
|
1 |
c |
ܩܪܣܢ
|
qrasn |
ܢܩܪܘܣ
|
neqros |
ܐܬܩܩܣܢ
|
eṯqresn |
ܢܬܩܩܣܢ
|
neṯqres |
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «ScriptSource - Turkey». Besøkt 21. august 2023.
- ^ «Ancient Scripts: Syriac» Arkivert 12. august 2012 hos Wayback Machine.
- ^ Beyer, Klaus; John F. Healey (overs.) (1986): The Aramaic Language: its distribution and subdivisions. Göttingen: Vandenhoeck und Ruprecht. ISBN 3-525-53573-2. ss. 44.
- ^ Brock, Sebastian P. (1984): Syriac Perspectives on Late Antiquity. London: Variorum Reprints. ISBN 9780860781479; s. 708-719.
- ^ Butts, Aaron M. (2011): "Syriac Language, Gorgias Encyclopedic Dictionary of the Syriac Heritage. Piscataway, NJ: Gorgias Press; s. 390–391.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- «The Syriac Language and Literature», i: Journal of Sacred Literature, New Series [Series 4] vol. 2 (1863) ss. 75–87
- Beyer, Klaus (1986): The Aramaic language: its distribution and subdivisions. Göttingen: Vandenhoeck und Ruprecht. ISBN 3-525-53573-2.
- Brock, Sebastian (2006): An Introduction to Syriac Studies. Piscataway, NJ: Gorgias Press. ISBN 1-59333-349-8.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Syriac language – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
