Gammelofsen
Gammelofsen var en ekstremflom (ofse) og skredkatastrofe i Gudbrandsdalen i det siste århundret f.Kr., det vil si mot avslutningen av førromersk jernalder. Arkeologiske utgravninger og tolkning av flomsedimenter tyder på at den kan ha vært like omfattende som de største ekstremflommene i historisk tid – som Storofsen i 1789.[1]
Gammelofsen skjedde i en periode (300 f.Kr.–ca. 100 e.Kr.) med spesielt fuktig klima i Nord-Europa. En mer velkjent katastrofe av veldig omfang i perioden er den kimbriske stormflo, som rammet nordsjøkysten rundt Tyskebukta mellom 120 og 114 f.Kr., og som skal ha utløst kimbrernes folkevandring.[2] Ingen sammenheng mellom denne stormfloen og Gammelofsen – eller mulige skader etter Gammelofsen utenom Gudbrandsdalen – er dokumentert foreløpig.
Gammelofsen ble kjent gjennom utgravninger før bygging av ny E6 mellom Ringebu og Otta. Under disse arbeidene har en avdekket minst 16 flomkatastrofer i dette området siden siste istid, hvorav minst 3 tilfeller av ekstremflom.[1] Gammelofsen er den best dokumenterte av disse.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b «Portal forlag › Gård og utmark i Gudbrandsdalen». www.portalforlag.no (på norsk). Arkivert fra originalen 22. februar 2017. Besøkt 21. februar 2017.
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 30. januar 2015. Besøkt 8. februar 2015.