Gamle Uppsala

Gamle Uppsala fornminneområde sett fra gravfeltet hvor de større haugene (tl venstre) ligger i nærheten av kongehaugene. Bortenfor kongehaugene skimtes kirken mellom tretoppene. Til høyre skimtes den lave, flate tinghøyden og helt i høyre billedkant museet.

Gamle Uppsala er et historisk område i Uppland i Gamle Uppsala sogn, Uppsala kommune i Uppsala län. Der finnes blant annet de kjente Uppsalahaugene og Gamla Uppsala kirke, som har vært både domkirke og erkebispesete.

Gamle Uppsala er også en del av tettstedet Uppsala som en forstad eller strøk, men har også tidligere vært et eget tettsted.

Gamla Uppsala som kommunedel

Uppsala kommune var i mange år oppdelt i kommunedeler, noe som tilsvarte for en stor del av den kommunale forvaltningen. Fra og med 2003 er kommunedelene avskaffet, og delvis erstattet av distriktsnemnder. I Gamle Uppsala var kommunedelen stort sett samme geografiske utstrekning som Gamle Uppsala sogn, og det finnes nå en distriktsnemnd med ansvar for deler av skolen og sosialtjenesten. Den viktigste endringen i geografisk grensedragning mellom sogn og kommunedel var at sognets tunabergsdistrikt, det vil si stadsdelene Svartbäcken og Tunabackar, som ble inndelt i en kommunedel.

Innenfor store deler av den gamle kommunedelen finnes del en del tettstedsidentifikasjon blant beboerne. De største bostadsområdene er Löten, deler av Gränby (hvis andre områder tilhører Vaksala), Nyby centrum, Nyby gård og villaområdet i Gamla Uppsala. Den største lokale forretningsvirksomheten skjer i Gamla Upsala sportklubb (GUSK).

Historisk område

En modell av Gamle Uppsala sett gjennom historien er utstilt ved det lokale museumet.

Gamle Uppsala var antagelig en sentralt sted innenfor det forhistoriske maktstrukturen i dagens Svealand. I den eldre jernalder lå stedet nord for en fjord som forente vannstrømmen fra det østlige Attundaland med viken fra Mälaren i sør. Nord fra stranden og Gamle Uppsala rant dagens Fyrisån, hvilket etter en kort trekking av båter åpnet vegen for ferd i Tiundaland. Stedets posisjon tilsvarte Stockholms senere posisjon, et lås mot de indre vannvegene og et religiøst og administrativt handelssentrum med forbindelse mot havet. Etter at domkirken brant ned i 1251 ble det besluttet å flytte erkebispesetet til dagens Uppsala. Overføringen av relikvier skjedde i 1273. Flyttingen minsket Gamle Uppsalas betydning og kan ha hatt begrunnelse i at vannvegene ble endret på grunn av landhevingen.

Fornminner

Kungshögarna

I Gamle Uppsala finnes det tre store gravhauger som ofte kalles Kungshögarna eller «Uppsala högar». I henhold til mytologi og folkeminne er de reist over de gamle sveakongene på 500-tallet. Haugene er 55 – 70 meter i diameter og sju til elleve meter høye, og er dermed blant de største i Sverige, bare Anundshaugen er større. Noen myter vil til og med ha det til det skal være de norrøne gudene Tor, Odin og Frøy som ligger i haugene. Arkeologen Birger Nerman argumenterte for at de er reist over tre navngitte konger nevnt i Ynglingatal; Adils, Aun og Egil. I dag kalles de helst med det mer nøytrale Vesthaugen, Midthaugen og Østhaugen.

Fra utgravningen av Vesthaugen i 1874.

To av haugene er undersøkt. Østhaugen ble gravet ut under ledelse av riksantikvar Bror Emil Hildebrand i 1846. Under en mektig kappe av matjord lå det en kjernerøys som igjen inneholdt en branngrav. Vesthaugen ble undersøkt i 1874, den inneholdt også en branngrav med brente bein samlet i et laggekar. Selv om gravgavene er kraftig påvirket av varmen på likbålet viser de tegn på å tilhøre det aller høyeste sosiale skikt. Her er fragment av en hjelm med stor likhet til prakthjelmen fra Sutton Hoo, og gullgjenstander med filigransarbeid. Gjenstandene dateres til merovingertiden; mellom 550 og 625.

Tinghaugen

Øst for kirken ligger Tinghaugen (Tingshögen), en lav flat haug som etter tradisjonen ikke har vært et gravminne, men samlingsplass for tinget. Dersom dette er riktig kan den ha spilt en stor seremoniell rolle ved fortidens kongevalg. Ved flere anledninger har Tinghaugen vært brukt av Gustav Vasa som talerstol ved viktige anledninger.

Rundt Gamle Uppsala finnes også gravfelt som er beregnet til å ha inneholdt 200-300 graver, og levninger nær og under kirken.

Det er funnet over 1000 fornminner i Gamle Uppsala. En større mengde har også blitt fjernet ved jordbruk. Det finnes branngraver og spredte steinsettinger, noe som tyder på bosetning fra bronsealderen. De fleste fornminnene ligger på et gravfelt fra eldre og yngre jernalder. Særskilt bør tre av gravfeltene framheves. Det fremste feltet er kongehaugene. Dette gravfeltet ligger på åsen sør for kirken. Det andre gravfeltet ligger øst for kirkebyen. Der finnes et gravfelt fra eldre jernalder. Det har rundt 200 graver. Det tredje er Valsgärde. Dette gravfeltet ligger rundt 3 km nord for kirken, inntil Fyrisån. Det har skipsgraver fra yngre jernalder. Dessuten finnes det rester av flere gravfelt rundt kirkebyen. Det finnes også oppbygde terrasser etter kongsgården som fortsatt kan bli sett.

Tro og religion

Gamle Uppsala kirke fra øst i dens nåværende tilstand. Her ses mursteinsornamentikk med blinderinger på gavlene.

Kirken fra vest med klokken til venstre.

Sammenstilning av resultatene fra de antikvariske undersøkelsene. Stadium 1 = Før steinkirkebyggingen på 1100-tallet. Stadium 2 = Middelalderens domkirke.

Gamle Uppsala synes å ha vært et religiøst sentrum for åsatroen før kristendommen ble innført. Da landet ble kristnet ble sluttfasen for en stor del avgjort ved Uppsala hvor i henhold til landets lover at kongen ble valgt (om ikke ved Morasteinen som det senere ble lovlagt). Ved Uppsala skulle den valgte kongen forrette det årlige blotet, og minst en kristen konge, Inge den eldre, skal ha bli avsatt da han verget seg å fullføre denne plikten.

Landets endelige kristning skjedde ved at makten i Gamle Uppsala ble konvertert til kristendommen og deretter ble Gamle Uppsala først et bispesete som ble flyttet dit fra Sigtuna. Senere, i år 1164 ble Gamle Uppsala også et sete for erkebispestol. Domkirken, den nåværende Gamle Uppsala kirke kan ha bli reist på stedet hvor det tidligere sto et hedensk tempel, omtalt av Adam av Bremen som Uppsala tempel omkring 1076. I henhold til denne skribenten skal tempelet ha ligget en dagsreise fra såvel Sigtuna som Birka. Stedet for de kjente Uppsalahaugene kan også tyde på dette, dessuten støttet av arkeologiske funn.

Siden år 2000, da Svenska kyrkan opphørte å være en statskirke, har Sveriges Asatrosamfunn hatt årlige blot ved Uppsalahaugene. Vårblotet skjer under påskehelgen.

Gamla Uppsala kirkes senere historie

Den nåværende kirkebygget består av et «stympat» sentraltårn og av et kor med apside (som i dag benyttes som langhus og kor). Både absidekoret og sentraltårnet stammer fra den opprinnelig langt større kirken som kan ha bli blitt påbegynt på midten av 1100-tallet og stått ferdig på 1240-tallet. Deler av det bevarte treinventaret fra kirken kan stamme fra 1100-tallet, blant annet et sammenlagt tre som kalles for triumfkrusifiks.

I 1273 ble erkebispesetet offisielt flyttet til dagens Uppsala der Uppsala domkirke hadde blitt påbegynt før den tid. Dit flyttet også navnet Uppsala som tidligere hadde blitt kalt Östra Aros. Kirken, som da var en katedral med tre skip med korsarmer ble degradert ned til en sognekirke. I løpet av 1400-tallet fikk kirken sitt nåværende utsende da langhuset med og korsarmene ble revet etter ytterligere en brann.

Myte og historie

Den historiske skildringen av Gamle Uppsalas rolle på den tiden da Sverige ble forent er preget av at det knapt finnes troverdige kilder. For tiden før år 800 er det meste mytologi og sagn, noe som åpner opp for både historisk forsiktighet og spekulasjon. Det som finnes av skriftlig informasjon foreligger utenfor Sveriges grenser.

I henhold til det norske kvadet Ynglingatal skal Ynglingeætten ha regjert fra Uppsala fra tiden før Kristus og fram til en gang på 600-tallet. Noenlunde den samme informasjonen finnes i Gesta Danorum som plasserer Frøys sønner i Uppsala. Islandske Snorre Sturlason forteller at kongene Aun, Egil og Adils fra 400- og 500-tallet skal ligge begravd på Gamle Uppsala, noe som er forenlig med den arkeologiske dateringen av gravene. Andre kilder er det angelsaksiske epos Beowulf med røtter førkristen muntlig tradisjon, den norsk slektsoppregningen Historia Norvegiæ, omtalte Ynglingatal, Heimskringla, den danske Gesta Danorum og Rolv Krakes saga hvor navn og steder omtales.

Gamle Uppsalas posisjon som Sveriges vugge var antagelig dominerende i tidlig svensk historieoppfatning og sto uimotsagt fram til den sterkt omdiskuterte Västgötaskolan kom på banen og som hevder at Sveriges vugge tvert imot lå i Västergötland.

Annet

Plassen ligger i tilknytning til andre viktige samtidige funnsteder, eksempelvis gravfeltet på Valsgärde og, lengre opp langs den gamle handelsvegen, Vendel.

Gamla Uppsala Museum ble åpnet i år 2000 og viser de myter og historier som har tilknytning til stedet.

I 1874 ble jernbanen mellom Uppsala og Gävle åpnet av det private selskapet Uppsala-Gävle Järnväg. En av stasjonene langs banen lå i Gamle Uppsala. Selv om det er lenge siden toget stoppet på stasjonen finnes den fortsatt der som møtestasjon fram til inn på 1990-tallet. Jernbanen har ett spor gjennom Gamle Uppsala og på grunn av nærheten av gravhaugene er det vanskelig å bygge den ut. I dag studerer det svenske Banverket to alternativer, å bygge et nedgravd dobbeltspor eller bygge et dobbeltspor gjennom Gamle Uppsala. Samtidig planlegges det for en jernbanestasjon for pendeltog i Gamle Uppsala.

Dagens Uppsala ligger på det opprinnelige stedet for Gamle Uppsalas havn, Östra Aros.

Eksterne lenker

• (en) Gamla Uppsala – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Gamla Uppsala – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• Arkeologisk informasjon Gamle Uppsala, av Riksantikvarieämbetet, RAÄ.
• Uppsala Arkivert 26. mai 2009 hos Wayback Machine. official site.
• Riksantikvarieämbetet, Gamla Uppsala
• Kirkesognets offisielle nettsted
• Fotevikens Museums database «Vikingarnas landskap» Arkivert 14. juni 2008 hos Wayback Machine.
• Bilder på Gamla Uppsala
• Gamla Upsala Hembygdsförening