Gaius Canuleius
| Gaius Canuleius | |||
|---|---|---|---|
| Født | 5. århundre f.Kr. Romerriket | ||
| Beskjeftigelse | Romersk oldtidspolitiker | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Romerriket | ||
Gaius Canuleius var, ifølge Livius' bok 4, en folketribun i den romerske republikken i år 445 f.Kr.[1][2] Han fremla et lovforslag som ville gjøre det lovlig for patrisiere og plebeiere å gifte seg. Sammen med sine kollegaer fremla han også et annet lovforslag, om å gjøre det mulig for én av de to årlig valgte konsulene å være plebeier. Loven som opphevet forbudet mot ekteskap mellom klassene gikk igjennom samme år, og den ble kalt Lex Canuleius, oppkalt etter han som foreslo den. Grunnen til at det gikk så fort, var kanskje det at det ofte var viktig for patrisiere å gifte seg til penger, og de kjempet derfor kun halvhjertet imot forslaget. Det ble imidlertid ikke før i år 366 f.Kr. at plebeiere endelig fikk muligheten til å bli konsul.
De liberale lovforslagene kom som en reaksjon på forbudet mot ekteskap mellom patrisiere og plebeiere i De tolv tavlers lov, som ble vedtatt i år 449 f.Kr.[3] Siden bare patrisiere kunne oppnå konsulembetet samt de høyeste religiøse embetene på denne tiden, ble det dermed ikke mulig for plebeiere å oppnå disse.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Naphtali Lewis; Meyer Reinhold (1990). Roman Civilization: Selected Readings. Columbia University Press. s. 118. ISBN 978-0-231-07131-4.
- ^ Titus Livius. «The History of Rome, 4.1.». Perseus.tufts.edu. Besøkt 03.12.2024.
- ^ Øyvind Andersen. «tolvtavleloven». Store norske leksikon. Besøkt 03.12.2024.