Gabriel Brunet de Sairigné
| Gabriel Brunet de Sairigné | |||
|---|---|---|---|
 De Sairigné mottok Krigskorset med sverd, Norges høyeste utmerkelse | |||
| Født | 9. feb. 1913[1][2] 7. arrondissement | ||
| Død | 1. mars 1948[1][2] (35 år) Vietnam Falt i strid | ||
| Beskjeftigelse | Offiser | ||
| Utdannet ved | École spéciale militaire de Saint-Cyr Lycée Saint-Louis Lycée Pasteur | ||
| Barn | Guillemette de Sairigné | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Utmerkelser | 7 oppføringer
Kommandør av Æreslegionen
Croix de guerre 1939–1945 Croix de guerre des Théâtres d'opérations extérieures Mort pour la France Parrain de promotion de l'École spéciale militaire de Saint-Cyr Medlem av Frigjøringsordenen (1942) Krigskorset | ||
| Våpenart | Den franske hær | ||
| Militær grad | Oberstløytnant | ||
| Kommandoer | 13e demi-brigade de Légion étrangère | ||
| Deltok i | Andre verdenskrig, den første indokinesiske krig | ||
Gabriel Brunet de Sairigné (født 9. februar 1913 i Paris, død 1. mars 1948 i Vietnam) var en fransk offiser i Fremmedlegionen. Han utmerket seg i slaget om Narvik og ble for dette tildelt Krigskorset, Norges fremste utmerkelse.
Andre verdenskrig
[rediger | rediger kilde]I 1933 begynte de Sairigné ved militærakademiet École spéciale militaire de Saint-Cyr. Han tjenestegjorde fra 1935 i den franske hæren og var fra 1939 offiser i Fremmedlegionen.[3]
I mai 1940 ble han som løytnant i 13e demi-brigade de Légion étrangère og sendt til Norge i det franske ekspedisjonskorpset som gikk inn i kampen mot de tyske okkupasjonsstyrkene. de Sairigné kjempet i slaget om Narvik og utmerket seg der på en slik måte at han i statsråd 20. mars 1942 ble tildelt det norske Krigskorset.[4]
Etter den allierte tilbaketrekningen fra Norge i juni 1940 ble de Sairigné evakuert til Bretagne, der han fulgte general Antoine Béthouart videre til Storbritannia.[3] de Sairigné gikk med i Charles de Gaulles Frie franske styrker. Han tjenestegjorde i 1940 i aksjoner i Dakar og Gabon og i 1941 i krigshandlinger i Eritrea og Syria. Deretter kjempet han i Nord-Afrika, blant annet i Det andre slaget om El Alamein. I april 1944 kom han med i kampene i Italia og i august samme år deltok han i landgangen i Provence. Etter å ha deltatt i frigjøringen av Frankrike endte de Sairigné verdenskrigen for egen del som stabssjef og oberstløytnant.[3]
Etter verdenskrigen
[rediger | rediger kilde]I 1946 ble de Sairigné sendt til Indokina for å delta i kolonikrigen der. Han falt i strid i mars 1948.[3]
Utmerkelser
[rediger | rediger kilde]I tillegg til det norske Krigskorset, ble de Sairigné utnevnt til medlem av den franske Frigjøringsordenen og var kommandør av Æreslegionen. Han ble tildelt de franske Croix de guerre 1939–1945 og Croix de guerre des Théâtres d'opérations extérieures.[3]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Roglo, Roglo person ID p=gabriel;n=brunet+de+sairigne[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 12160875z, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e Biografi, fra den franske Frigjøringsordenens nettsted.
- ^ Erik Gjems-Onstad (red.): Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, Oslo: Grøndahl Dreyer, 1995, s. 44. Etternavnet er her oppgitt som de Sairegne.