Günther Reinecke
| Günther Reinecke | |||
|---|---|---|---|
| Født | 18. apr. 1908 Stuttgart | ||
| Død | 24. apr. 1972 (64 år) München | ||
| Beskjeftigelse | Jurist, advokat | ||
| Parti | Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Medlem av | Schutzstaffel KÖHV Leopoldina Innsbruck | ||
Günther Reinecke (1908–1972) var en tysk jurist og SS-leder.
Liv
[rediger | rediger kilde]Ungdom og utdanning
[rediger | rediger kilde]Etter å ha gått på en folkeskole og et gymnasium, studerte Reinecke jus ved universitetene i Innsbruck og München. I løpet av denne tiden ble han medlem av de katolske studentforeningene K.D.St.V. Langobardia München og K.D.H.V. Leopoldina Innsbruck i CV. I 1931 ble han dommerfullmektig. Han fullførte sine studier i 1933 i München med en doktorgrad i jus (Dr. jur.) med en avhandling om München-privatrett, veiledet av Konrad Beyerle.
Nazismens tid
[rediger | rediger kilde]Etter å ha bestått assessoreksamen i 1934, ble han dommerassessor og fikk dermed muligheten til å utøve et dommerembete. Deretter tok han en stilling som saksbehandler for disiplinærsaker i SS.
Reinecke meldte seg inn i NSDAP (medlemsnummer 3.257.841) og Schutzstaffel (SS-medlemsnr. 77.151). I SS ble Reinecke i november 1944 forfremmet til SS-Oberführer.[1]
Reinecke arbeidet nesten ti år innen SS-rettssystemet og tilhørte i 1938 Reichsführer SS' personlige stab.[2] Fra 1939 var han leder av Avdeling I (Rettssaker) ved Hovedkontoret for SS-rett i München og representant for sjefen for Hovedkontoret for SS-rett.[3] Etter den tyske okkupasjonen av Norge etablerte Reinecke SS- og politiretten Nord i Oslo, der det fra september 1941 også ble ført saker mot nordmenn som hadde overtrådt forordningene til rikskommissær Josef Terboven.[4] Reinecke lot blant annet etterforske Hans Frank, guvernøren i Generalguvernementet, for korrupsjon. Reineckes etterforskere avdekket under en annen korrupsjonssak i Generalguvernementet at Frank-familien hadde beriket seg ulovlig. Reinecke rapporterte 1. desember 1941 til Reichsführer-SS Heinrich Himmler at fru Frank ulovlig hadde skaffet seg minst ti pelsjakker, og at guvernøren urettmessig hadde overført smykker, møbler og matvarer i betydelig omfang til sin eiendom Schobernhof i Sør-Tyskland. Himmler utnyttet denne affæren til, sammen med Hans Lammers og Martin Bormann, å presse Frank den 5. mars 1942 til å godta personalendringer i regjeringen for Generalguvernementet.[5]
Reinecke ble den 8. august 1942 sjefdommer for Øverste SS- og politidomstol.[6]
Etterkrigstiden
[rediger | rediger kilde]Ved krigens slutt ble Reinecke tatt til fange av britene. Han ble senere avhørt som vitne under Nürnbergprosessen mot hovedkrigsforbryterne. I saken mot SS som organisasjon vitnet han den 6. august 1946 om Allgemeine SS, Waffen-SS og sikkerhetspolitiet. Reinecke rapporterte særlig om SS-etterforskninger mot medlemmer av KZ-leirpersonalet. Han ble ekskludert fra sine studentforeninger.[7]
Etter løslatelsen fra internering arbeidet Reinecke som advokat i München.[2]
Skrift
[rediger | rediger kilde]- Münchener Privatrecht im Mittelalter. Beiträge zur Entwicklungsgeschichte des Stadtrechts, München 1936. (Trykt utgave av avhandlingen hans)
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Ernst Klee: Das Personenlexikon zum Dritten Reich. Wer war was vor und nach 1945. 2. Auflage. Fischer-Taschenbuch-Verlag, Frankfurt am Main 2007, ISBN 978-3-596-16048-8.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Günther Reinecke auf www.dws-xip.pl
- ^ a b Ernst Klee: Das Personenlexikon zum Dritten Reich. Frankfurt am Main 2007, S. 533.
- ^ Bianca Vieregge: Die Gerichtsbarkeit einer "Elite": nationalsozialistische Rechtsprechung am Beispiel der SS- und Polizei-Gerichtsbarkeit. Nomos, Baden-Baden 2002, ISBN 3-7890-8011-X, S. 11.
- ^ Robert Bohn: Reichskommissariat Norwegen. Beiträge zur Militärgeschichte, Band 54. Oldenbourg, München 2000, ISBN 3-486-56488-9, S. 92.
- ^ Heinz Höhne: Der Orden unter dem Totenkopf - Die Geschichte der SS. Augsburg 1998, S. 294f.
- ^ Bianca Vieregge: Die Gerichtsbarkeit einer "Elite": nationalsozialistische Rechtsprechung am Beispiel der SS- und Polizei-Gerichtsbarkeit. Nomos, Baden-Baden 2002, ISBN 3-7890-8011-X, S. 49.
- ^ Ehrenpersonen und Personenbuch der Katholischen Hochschulverbindung Leopoldina, Stand Juli 2007. Katholische Hochschulverbindung Leopoldina, Innsbruck 2007, Seite 43.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Rettssaken mot de viktigste krigsforbryterne ved International Military Tribunal Nuremberg (14. November 1945 - 1. oktober 1946) Personlig indeks: Vitneutsagn Fra Gennomnther Reinecke om Allgemeine SS, Waffen-SS og Sikkerhetspolitiet 6. og 7. August 1946