Funny Girl (musikal)

Aleš Slanina og Hana Holišová i en tsjekkisk oppsetning av musikalen i september 2012.

Foto: Jef Kratochvíl

Funny Girl er en amerikansk scenemusikal fra 1964. Boken til musikalen er skrevet av Isobel Lennart, mens musikken er komponert av Jule Styne med sangtekstene til Bob Merrill. Musikalen er løst basert på livet og karrièren til den amerikanske film- og teaterstjernen Fanny Brice, og forholdet hennes med entreprenøren og gambleren Nicky Arnstein. Originaltittelen til musikalen var My Man.

Funny Girl ble produsert av Ray Stark, som var svigersønnen til Brice gjennom ekteskapet hans med Brices datter Frances. I den første oppsetningen av stykket, spilte Barbra Streisand hovedrollen som Fanny Brice, mens Sydney Earl Chaplin var Arnstein. Produksjonen ble nominert til åtte Tony Awards, men fikk tøff konkurranse av musikalen Hello, Dolly!, og endte opp med null priser.

Den første innspillingen av låtene ble innlemmet i Grammy Hall of Fame i 2004.

Handling

Funny Girl er løst basert på livet til sangerinnen Fanny Brice.

Musikalen foregår i og rundt New York rett før og etter første verdenskrig. Fanny Brice, som har fått en god karrière innen teater under Florenz Ziegfeld jr.s ledelse, venter ankomsten av sin mann, som har vært fengslet for gambling. De ser tilbake på livet sitt sammen, og historien fortelles i en rekke tilbakeblikk.

Akt 1

Fanny Brice er en ung pike som er villig til å gjøre alt for å kunne stå på en scene. Hun får sin første jobb på et vaudevilleteater. Fannys mor og venninnen hennes fru Strakosh prøver å overbevise henne om at teater ikke er noe for henne, siden hun ikke innehar den skjønnheten skuespillere vanligvis har («If a Girl Isn't Pretty»). Fanny bryr seg ikke, og er fremdeles fast bestemt på å klare seg i teateryrket («I'm the Greatest Star»). Hun får hjelp av Eddie Ryan, en danser hun blir kjent med på vaudevilleteateret. Når skuespillerkarrieren blir et faktum, blir Eddie og Fannys mor redd for at hun skal glemme dem («Who Taught Her Everything?»). Da hun skal fremføre en romantisk låt under en forestilling, endrer hun på scenen og kler seg som en gravid brud («His Love Makes Me Beautiful»).

Etter forestillingen møter hun på den sofistikerte og kjekke Nicky Arnstein i bakrommet («Nicky Arnstein»). Han blir med henne hjem til morens fest på Henry Street, og møter familien hennes. Fanny forelsker seg i Nicky, og synger en sang om viktigheten av ekte kjærlighet («People»). De ser hverandre igjen i Baltimore, og deler følelsene sine om motparten («You Are Woman, I Am Man»). Fanny bestemmer seg for å gifte seg med Nicky til tross for hans mørke gamblerfortid («Don't Rain on My Parade»).

Akt 2

Fanny og Nicky gifter seg og flytter til et hus på Long Island («Sadie, Sadie»). I mellomtiden foreslår fru Strakosh og Eddie at Fannys mor bør gifte seg nå som hun får støtte av Fanny («Find Yourself a Man»). Fanny har blitt en stor stjerne takket være Ziegfeld, og hun fortsetter å utøve skuespillertalentet sitt («Rat-Tat-Tat-Tat»). Nicky spør Ziegfeld om han vil investere i et kasino, men selv om han takker nei er Fanny selv fast bestemt på å investere. Da kasinoen går konkurs forsøker Fanny å muntre opp stemningen, mens Nicky blir involvert i en skummel obligasjonsavtale. Han blir til slutt fengslet for underslag. Fanny føler seg hjelpeløs, men kjærligheten hennes for Nicky er større enn aldri før («The Music That Makes Me Dance»).

I nåtiden venter Fanny på Nickys ankomst, og hun får tid til å tenke på forholdet deres. Nicky møter opp, og de blir enige om å separeres. Fanny er hjerteknust, men bestemmer seg for å få orden på livet sitt igjen («Don't Rain on My Parade - Reprise»).

Sanger

Akt 1

1. «Overture» – Orkester
2. «If a Girl Isn't Pretty» – Fru Strakosh, fru Brice, Eddie Ryan og People
3. «I'm the Greatest Star» – Fanny Brice
4. «Cornet Man» – Fanny Brice, Snub Taylor og Keeney Chorus
5. «Who Taught Her Everything?» – Fru Brice og Eddie Ryan
6. «His Love Makes Me Beautiful» – Ziegfeld Tenor, Ziegfeld Girls og Fanny Brice
7. «I Want to Be Seen With You Tonight» – Nicky Arnstein og Fanny Brice
8. «Henry Street» – Henry Street Neighbors
9. «People» – Fanny Brice
10. «You Are Woman, I Am Man» – Nicky Arnstein og Fanny Brice
11. «Don't Rain on My Parade» – Fanny Brice

Akt 2

1. «Sadie, Sadie» – Fanny Brice og Friends
2. «Find Yourself a Man» – Fru Strakosh, fru Brice og Eddie Ryan
3. «Rat-Tat-Tat-Tat» – Ziegfeld Company og Fanny Brice
4. «Who Are You Now?» – Fanny Brice
5. «The Music That Makes Me Dance» – Fanny Brice
6. «Don't Rain on My Parade (Reprise)» – Fanny Brice

Priser og nominasjoner

År	Pris	Kategori	Nominerte	Resultat
1964	Tony Award	Beste musikal		Nominert
		Beste mannlige hovedrolle i en musikal	Sydney Earl Chaplin	Nominert
		Beste kvinnelige hovedrolle i en musikal	Barbra Streisand	Nominert
		Beste mannlige birolle i en musikal	Danny Meehan	Nominert
		Beste kvinnelige birolle i en musikal	Kay Medford	Nominert
		Beste koreografi	Carol Haney	Nominert
		Beste komponist og låtskriver	Jule Styne og Bob Merrill	Nominert
		Beste produsent for en musikal	Ray Stark	Nominert

Filmatisering

Utdypende artikkel: Funny Girl (film)

Musikalen ble filmatisert i 1968 med tittelen Funny Girl. Streisand gjentok rollen sin, og vant Oscar for beste kvinnelige hovedrolle for arbeidet. Filmen ble i seg selv også nominert til Oscar for beste film og seks andre kategorier. I 1975 fikk filmen oppfølgeren Funny Lady.

Eksterne lenker

• (en) Funny Girl på MusicBrainz
• (en) Funny Girl på Internet Broadway Database

Autoritetsdata