Fuglene (Aristofanes)
| Fuglene | |||
|---|---|---|---|
| orig. Ὄρνιθες | |||
._Aldine_Aristophanes.jpg) | |||
| Tekst | Aristofanes[1] | ||
| Språk | Gammelgresk[1] | ||
| Genre | Skuespill | ||
| Premiere(r) | 414 f.kr. (julian)[2] | ||
| Annen informasjon | |||
Fuglene (gammelgresk Ὄρνιθες, Ornithes) er en satirisk komedie, skrevet av den antikke greske forfatteren Aristofanes. Det ble først oppført 414 f.Kr., da det vant andrepris under byfestivalen Dionysia til de dionysiske mysterier hvor den vant andreplassen. Stykket har blitt hyllet av moderne kritikere som en perfekt realisert fantasi[3] som er bemerkelsesverdig for sin mimikk av fugler og for sangenes munterheten.[4] I motsetning til forfatterens andre eldre skuespill, hvor det ingen direkte omtale av Peloponneskrigen og det er få referanser til athensk politikk, og likevel ble dette stykket dristig iscenesatt ikke lenge etter begynnelsen av den sicilianske ekspedisjonen, en ambisiøs militær kampanje som i stor grad økte athensk engasjement for krigsinnsatsen. Til tross for det har stykket mange indirekte referanser til athensk politiske og sosiale liv. Det er det lengste av Aristophanes’ bevarte skuespill, og likevel er det et ganske konvensjonelt eksempel på den gamle komedie, den første perioden av antikkens greske komedie.[5]
Handlingen i stykket kretser rundt Pisthetaeros, en athener som overbeviser fuglene om å skape en stor by oppe i skyene, kalt nephelokokkygia («tåkefugleborgen»), og dermed gjenvinne sin status som de opprinnelige gudene. Stykket kan forstås som en satire over athenernes politiske lettroenhet og tilbøyelighet til vidløftige innfall. To eldre menn flykter fra Athen for å unnslippe byens mas, men også for å komme bort fra gudenes tyranni. De møter et kor av fugler som etterhvert blir enige om å bygge en borg i skyene, som skal herske over menneskene og blokkere kommunikasjonen mellom gudene og menneskene. Pisthetaeros forvandles til slutt til en fuglelignende gud selv, og erstatter Zevs som gudenes konge.
Fuglekoret har også innslag av teogoni, skildringer av verdens, gudenes og menneskenes opphav. Stykket har blitt oversatt til dansk og siden norsk en rekke ganger, først av Frederik Ludvig Vibe i 1856, Kristian Birch-Reichenwald Aars i 1888, av Joh. B. Koch i 1904. I moderne tid oversatte blant annet Knut Kleive stykket i 1977 som Skyene.[6] I forordet skrev han:
«Aristofanes er morsom - men også grov og blasfemisk. Hans seksuelle groviser tårler vi saktens, men det er et spørsmål om vi er like modne for hans vittigheter om avføring. Aristofanes parodierte også hemningsløst samtidens religiøse og folkelige diktning. Det var det nok ikke alle som likte.»[6]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Bibliothèque nationale de France (på fr), Autorités BnF, BNF-ID 12262072c, Wikidata Q19938912, https://data.bnf.fr/
- ^ (på en) Encyclopædia Britannica, Encyclopædia Britannica Online-ID topic/Birds, Wikidata Q5375741, https://www.britannica.com/
- ^ Aristophanes: The Birds and Other Plays, David Barrett og Alan Sommerstein, Penguin Classics 1978, s. 149
- ^ Levi, Peter (1986): «Greek Drama», The Oxford History of the Classical World, J.Boardman, Griffin, J; Murray, O., red., Oxford University Press; s. 178.
- ^ Holdren, Sara (7. mai 2018): «Theater Review: Aristophanes’ The Birds, Gone Cuckoo in the Best Possible Way», Vulture
- ^ a b Aristoifanes (1977): Skyene
Utgivelser
[rediger | rediger kilde]Norsk
[rediger | rediger kilde]- Aristophanes (1856). Fuglene. Oversatt av F. L. Vibe. Christiania: Johan Dahl.
- Aars, Kristian B.-R. (1888). Fuglene (fritt etter Aristofanes). Kristiania: Fabritius.
- Aristofanes (1977): Skyene, norsk gjendiktning fra gresk av Knut Kleive, Oslo: Aschehoug, ISBN 82-03-08854-6. Digital utgave hos Nasjonalbiblioteket.
Engelsk
[rediger | rediger kilde]- Aristophanes. «Birds» (på engelsk). Oversatt av Ian Johnston.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Birds (Aristophanes) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Daitz, Stephen G. «Aristophanes' Birds 227–262, read in the restored pronunciation of classical Greek». rhapsodes.fll.vt.edu. Society for the Oral Reading of Greek and Latin Literature. Arkivert fra originalen 3. mars 2016.
