Hopp til innhold

Fuge-e

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Fuge-e eller binde-e er en e som brukes for å binde sammen to substantiver i norsk, for eksempel i barneseng og juleøl. Den forekommer noe mindre enn fuge-s.[1]

Det er vanskelig å gi noen regler for når fuge-e brukes.[1] Den er ganske vanlig når førsteleddet er et enstava substantiv som ender på konsonant, for eksempel bjørnejakt, juletre, folkedans og ostehøvel.[1]

En tidel av ord i vanlig norsk tekst er sammensatte. 3/4 av sammensatte ord har nullfuge, det vil si at leddene er satt sammen uten en bindebokstav. 1/4 av sammensatte ord i norsk inneholder en bindebokstav, hvorav -s og -e er vanligste. Mer sjeldent er fugebokstaver som -en, -a, -er og -es. I sjeldne tilfeller kan det oppstå: -o og -ium → -ie[2]

Norsk referansegrammatikk beskriver regler for fugebokstaver i norsk. Språkforskerne Janne Bondi Johannessen og Helge Hauglin har beskrevet språklig praksis med litt større detalj.[3][2]

Regler for fugebokstaver Eksempel
Tolk sammensetningen som en kombinasjon av to rotord, uten fuge om mulig løve-manke
ikke: løv-e-manke
Binde-s kan aldri følge binde-e og visa versa hest-e-sal
ikke: hest-e-s-al
Ved to analyser som gir likt antall medlemmer og ingen bindebokstav er involvert, velg, hvis mulig, analysen som er et substantiv hun-dyr (S)
ikke: hund-yr (V)
Binde-e kan kun settes sammen med en stamme som har enkelt stavelse hest-e-ekvipasje tre-hest-ekvipasje
ikke: tre-hest-e-ekvipasje
Stammer kan komme før forleddet før -e så lenge de ikke danner sammensetning med forleddet konge-hus-hest-e-ekvipasje
ikke: konge-hus-hest-ekvipasje

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c Lie, Svein. 2006. Norsk morfologi. Ling forlag. Side 95–96.
  2. ^ a b kapittel 2.5 i Eivind Mikael Lindbråten Automatisk orddeling – En regelbasert tilnærming til orddelingsproblemet Masteravhandling i informatikk, Universitetet i Oslo 2015
  3. ^ Janne Bondi Johannessen, Helge Hauglin An automatic analysis of norwegian compounds In 16th Scandinavian Conference of Linguistics. Citeseer, 1996

Litteratur

[rediger | rediger kilde]