Hopp til innhold

Frygia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Frygerne»)
En griff, sfinks, og kentaurer, detaljer fra en frygisk bygning.
Frygiske soldater, fra utgravningene i Gordion

Frygia (gresk: Φρυγία; tyrkisk: Frigya) var et kongedømme i den vestlige delen av Anatolia (Lilleasia) i hva som i dag er Tyrkia, sentrert rundt elven Sakarya (gresk: Σαγγάριος; latin: Sangarius). Frygerne, et indoeuropeisk folk som antagelig innvandret til vestlige Anatolia fra det som i dag er Makedonia på Balkan på slutten av bronsealderen. I løpet av 700-tallet f.Kr. dannet frygerne sitt eget kongerike med hovedstad i Gordion.

Frygerne er mest kjent for deres legendariske konger fra den heroiske tidsalder i gresk mytologi: Gordias, hvis gordiske knute som senere ble løst av Aleksander den store; Midas som ble «belønnet» av Dionysos ved at alt han berørte ble til gull; og Mygdon som lå i krig med amasonene, et legendarisk krigerfolk bestående av kvinner. I henhold til Homers Iliaden var frygerne allierte med trojanerne og deltok i den trojanske krig mot grekerne. Frygisk makt nådde sitt høydepunkt på slutten av 700-tallet under en annen, historisk kong Midas som samtidige assyriske kilder fra mellom 718 og 709 f.Kr. kaller ham for Mit-ta-a. Han synes å ha dominert det meste vestlige og sentrale Anatolia og rivaliserte Assyria og Urartu for makten og overherredømme i østlige Anatolia. Denne senere Midas var imidlertid også den siste uavhengige kongen av Frygia før dens hovedstad Gordion ble herjet av kimmeriere en gang rundt 695 f.Kr. Frygia ble deretter underlagt Lydia og deretter i rekkefølge til Persia, Aleksander den store og hans senere hellenistiske etterfølgere, Pergamon, Romerriket og Bysants. Frygerne ble gradvis assimilert inn i andre kulturer tidlig i middelalderen, og navnet Frygia gikk ut av bruk som navn på et område etter den muslimske erobringen av Anatolia.

Opprinnelse

[rediger | rediger kilde]

Inskripsjoner funnet i Gordion har slått fast at frygerne snakket et indoeuropeiske språk hvor minst en del av ordforrådet var likt gresk, og tilhørte åpenbart ikke til de anatoliske språkene som ble snakket av deres naboer.[1][2] I henhold til en av de homerske hymner, var frygisk språk ikke gjensidig forstålig med trojanernes språk.[3]

Kart over Anatolia

I henhold til den antikke tradisjonen blant gresk historikere hadde frygerne i antikken utvandret til Anatolia fra Balkan. Herodot skriver at frygerne ble kalt for brygere (eller brigere) da de levde i Europa.[4] Han og andre greske skribenter, som også nedtegnet legenden om kong Midas, har assosiert ham med eller plassert hans opprinnelse i den historiske regionen Makedonia nord for Hellas. Herodot har eksempelvis sagt en hage med villroser i Makedonia er oppkalt etter Midas.[5] Frygerne var også av en del antikke skribenter knyttet til «mygdonere», noe som er navn på to grupper av folk, et som levde i nordlige Makedonia, det vil si Mygdonia (gresk: Μυγδονία), et område i oldtidens Trakia, og det andre i Mysia, en region i nordvestlige Anatolia ved sørkysten av Marmarahavet med Bitynia i øst, Frygia i sørøst, Lydia i sør og Aeolis i sørvest. Begge deler kan for så vidt være riktige hvis frygerne var et folk som utvandret fra Mygdonia i Makedonia og til Mysia i Anatolia og videre til det som ble hetende Frygia. Frygerne har dessuten blitt identifisert med bebrysere, et folk i Bitynia i nordvest i Anatolia mot kysten av Svartehavet, og som de antikke kildene hevder var i krig med Mysia før trojakrigen, og som hadde en konge kalt Mygdon på omtrent samme tid som det ble sagt at frygerne hadde en konge ved navn Mygdon. Den klassiske historikeren Strabon grupperte frygere, mygdonere, mysere, bebrysere og bithynere samme som folkegrupper som utvandret til Anatolia fra Balkan.[6] Dette bildet av frygere som en del av en beslektet gruppe i de nordvestlige anatoliske kulturer synes som den mest sannsynlige forklaringen på forvirringen frygere, bebrysere og anatoliske mygdonere var eller var ikke det samme folket.

De åpenbare likhetene mellom frygisk språk og gresk, og dets manglende likhet med anatoliske språk som ble snakket av deres fleste naboer er tatt til støtte for at frygerne hadde en europeisk opprinnelse.

Den store gravhaugen i Gordion
Det indre gravkammeret i den store gravhaugen i Gordion.

En del forskere har teoretisert om en slik utvandring kunne ha skjedd langt tidligere enn hva de antikke kilde antyder, og har forsøkt å få frygiske innvandringen til å forklare sammenbruddet til hettittenes rike og slutten på høybronsealderen i Anatolia.[7][8] I henhold til denne nyere utvandringsteorien kan frygerne ha invadert rett før eller etter at hettittenes rike på begynnelsen av 1100-tallet f.Kr., fylte det politiske vakuumet i midtre Anatolia og kan ha blitt regnet med blant det såkalte «Havfolkene» som oldtidensegyptiske nedtegnelser har gitt begrunnelsen for hettittenes sammenbrudd. En type håndgjorte keramikkbeholdere (engelsk Knobbed Ware, tysk Buckelkeramik)[9] som er funnet i vestlige Anatolia i løpet av denne perioden har blitt antydet å ha oppstått i forbindelsen med denne innvandringen.

Imidlertid har teorien om en nyere frygisk innvandring ikke fått generelt gjennomslag hos hele forskningsmiljøet og holder isteden fast på Iliadens tekst om at frygerne var allerede etablert ved elven Sakarya før trojakrigen, og må således ha vært der i løpet av de senere stadiene av det hettittiske rike, og sannsynligvis senere. Disse forskerne har isteden søkt etter frygernes opprinnelse blant mange av nasjonene i vestlige Anatolia som var underlagt hettittene.[10] Denne fortolkningen får også støtte fra greske legender om grunnleggelsen av Frygias viktigste by Gordion av Gordias og av Ancyra ved Midas[11], noe som antyder at Gordion og Ancyra var fra en dato fra før trojakrigen. En del forskere avviser påstanden at en frygisk innvandring er kun en legende som sannsynlig oppsto ved en tilfeldig likhet i deres navn med brygerne.

Ingen har avgjørende identifisert en av de mange undersåtter av hettittene med hva som kan ha vært de tidlige frygere. I henhold til en antikk tradisjon, popularisert av den jødisk-romerske historikeren Flavius Josefus, kan frygerne likestilles med det landet som kalles for Togarma av oldtidens hebreere, noe som igjen har blitt identifisert med Tegarama i hettittiske tekster og Til-Garimmu i assyriske nedtegnelser. Josefus kalte Togarma for «trugrammere, som slik grekerne besluttet, var kalt frygere.» Imidlertid er den greske kilden som Josefus siterer ukjent, og det er uklart om det er noe grunnlag for identifikasjonen annet enn likheten i navnet. Forskere av hettittere mener at Tegarama må ha ligget i østlige Anatolia, en del lokaliserer det ved Gurun, noe som er langt øst for Frygia. En del forskere har identifisert Frygia med Assuwa-forbundet, og merket seg at Iliaden nevner en frygisk bror av dronning Hekabe som er kalt for Asios.[12] Et annet mulig tidlig navn til Frygia kan være Hapalla, navnet på den mest østlige provinsen som oppsto fra bronsealderens sammenbrudd og nedgangen til det vestlige anatoliske riket Arzawa. Dog er forskerne usikre om Hapalla tilsvarer Frygia eller til Pisidia som ligger lengre sør.

Ytterligere et krav er gjort av Herodot at frygiske kolonister grunnla en armensk nasjon.[13] Dette er sannsynligvis en referanse til en tredje gruppe mennesker som ble kalt for mygdonere og som levde i nordlige Mesopotamia og var tilsynelatende allierte med armenerne; Xenofon beskrev dem i sitt verk Anabasis en felles hær med armenerne. Imidlertid er det lite som er kjent om disse østlige mygdonere og det ikke avdekket noen bevis på et frygisk språk i denne regionen.

Bibelske Madai, sønn av Jafet, kan opprinnelig ha vært en referanse til Midas og frygerne. I Boken om Jubelårene i Det gamle testemente om da verden var delt blant Noahs sønner og sønnesønner, skal Madai opprinnelig ha mottatt regionen øst for «Lud» (Lydia) og nord for Tubal (Tabal, tilsvarer med Lykia og vestlige Pamfylia). Imidlertid hadde Madai besluttet at han ikke likte dette området og ba sønnene til Sem om få bosette seg i Medea, som var i deres område. Denne fortellingen kan ha hatt til hensikt å kun forklare hvorfor Madai var den eneste sønnen av Jafet hvis etterkommere, medere, ikke levde i Anatolia, øynene nær det, eller Sør-Kaukasus. Eller, fortellingen om Madais opprinnelige arv i Frygia kan bevare en eldre tradisjon som identifiserer Madai med Midas og frygerne.

Historie

[rediger | rediger kilde]

Rundt tiden av trojakrigen

[rediger | rediger kilde]
Detalj fra dekorativt frygisk mønster avdekket i Gordion

Iliaden har beskrevet hjemlandet til frygerne at det var ved elven Sakarya, noe som forble sentrum av Frygia gjennom landets historie. I henhold til Iliaden var Frygia kjent for sin vin og hadde modige og dyktige hestemenn. Iliaden forteller dessuten at før trojakrigen hadde en konge fra Troja, Priam, ført en hær mot Frygia for støtte landet i krigen mot amasonene. Homer kaller frygerne for «folket til Otreos og gudlike Mygdon».[14] I henhold til Evripides, Quintus Smyrnaeus og andre, deltok Koroibos, sønnen til denne Mygdon, i den trojanske krig og hvor han omkom i; han hadde dessuten søkt om hånden til den trojanske prinsessen Kassandra for ekteskap.

I henhold til Bibliotheca drepte den greske helten Herakles en kong Mygdon av bebrykene fra Bitynia i et slag i nordvestlige Anatolia, men om dette var en historisk hendelse ville det ha skjedd en generasjon før trojakrigen. I henhold til denne fortellingen stoppet Herakles i Mysia på reise fra Minoa til amasonenes land.[15] I henhold til de fleste fortolkninger er bebrykene i Mysia et alternativt navn for frygerne og denne Mygdon er den samme som er nevnt i Iliaden.

Kong Priam fra Troja giftet seg med en frygisk prinsesse, Hekabe,[16], og opprettholdt en nær allianse med frygerne som gjengjeldte alliansen med å kjempe «glødende» i trojakrigen mot grekerne.

Det er indikasjoner i Iliaden at sentrum for frygernes rike lå lengre nord og nedover elven enn hva som var tilfelle i senere historie. Frygerne som kom for å støtte Troja kom fra innsjøen Askania, dagens tyrkiske navn Iznik, i nordvestlige Anatolia, og var ledet av Forkys og Askanios, sistnevnte et opplagt eponym for navnet på innsjøen. Iliaden kaller frygerne for «folket til Otreos og den gudelike Mygdon»: navnet Otreos kan være et eponym for Otrea, et sted ved innsjøen Askanios i nærheten av den senere hellenistiske byen Nikaea, og navnet Mygdon er åpenbart et eponym for Mygdonia, et folk som ifølge Strabon levde i nordvestlige Anatolia og som ved en tid synes å ha blitt oppfattet som adskilte fra frygerne.[17] Imidlertid mente Pausanias at Mygdons grav var lokalisert ved Stectorium på det sørlige frygiske høylandet, nær dagens Sandikli.[18]

I en av de homeriske hymnene er det sagt at Frygia er «rike på festninger» og ble styrt av «kjente Otreos».[19]

Det frygiske kongedømme

[rediger | rediger kilde]
Rekonstruksjon av graven til «Midas» i Gordion

I løpet av 700-tallet f.Kr. ekspanderte det frygiske kongedømme med sin hovedstad Gordion i den øvre del av dalen langs elven Sakarya til et rike som dominerte det meste av sentrale og vestlige Anatolia og trengte seg inn i det større assyriske riket i sørøst og inn i kongeriket Urartu i nordøst.

I henhold til antikke historikere som Strabon[20], Eusebius og Julius Africanus, hadde kongen av Frygia på tiden også navnet Midas. Denne historiske Midas, i motsetningen til den legendariske Midas med evnen til å gjøre gull, antatt å være den samme som er navngitt som Mit-ta-a (eller Mita) i assyriske tekster fra samme periode og som ble der identifisert som en konge av Mushki, et folk i Anatolia som kun er kjent fra assyriske referanser og ikke er nevnt i hettittiske tekster. Denne Midas er antatt å ha styrt Frygia da riket var på toppen av sin makt fra rundt 720 til rundt 695 f.Kr. (i henhold til Eusebius), eller 676 f.Kr. (i henhold til Julius Africanus). En assyrisk inskripsjon som nevner Mit-ta-a, datert til 709 f.Kr., i løpet av styret til Sargon II av Assyria, antyder at Frygia og Assyria hadde kommet til en fredsavtale på denne tiden. Denne Midas synes å ha hatt gode forhold og nære handelsforbindelser med grekerne og skal også ha blitt giftet med en aiolisk gresk prinsesse.

Et skriftsystem i frygisk språk ble utviklet i denne perioden og blomstret i alle fall Gordion hvor det er dokumentert. Det benyttet et alfabet avledet fra det fønikisk alfabet ganske likt det greske. En særskilt frygisk keramikktype karakterisert som polert er identifisert fra denne perioden.

Imidlertid ble det frygiske kongedømme veltet av en invasjon av kimmeriere, et indoeuropeisk rytterfolk som i henhold til Herodot kom fra området nord for Kaukasus og Svartehavet i hva som i dag er Ukraina og sørvestlige Russland. Gordion ble erobret, plyndret og ødelagt. I henhold til Strabon og andre skribenter begikk Midas selvmord ved å drikke okseblod.

En rekke arkeologiske undersøkelser har åpnet Gordion som Tyrkias mest avslørende arkeologiske områder. Utgravninger har bekreftet en voldelig ødeleggelse av Gordion rundt 675 f.Kr.[21][22] En grav fra perioden, liggende i en stor gravhaug, 50 meter høy og med en diameter på rundt 300 meter, er populært identifisert som graven til Midas (skjønt det kan heller være hans far Gordias), har avdekket en struktur av tømmer i haugen som inneholdt gravgods, en kiste, møblement som fortsatt var velbeholdt og gravofringer. Mye av dette er i dag utstilt i det arkeologiske museum i Ankara, se artikkelen om Gordion for detaljer.

Provins under Lydia

[rediger | rediger kilde]
Fanen til Kyros den store

Etter at Gordion var blitt ødelagt ble kimmerierne værende i vestlige Anatolia og drev krig med Lydia som til sist fikk dem forvist fra området en gang rundt 620 f.Kr. og deretter underla seg det tidligere Frygia til sitt rike. Frygia ble da det lydiske rikets østlige grense. I Gordion ble det bygget i omfattende grad på 500-tallet f.Kr. under de lydiske kongene som omfattet den etter sigende meget rike Kroisos (bedre kjent som Krøsus). På samme tid falt Frygias tidligere østlige beboere inn under Assyria og senere til Media.

Det kan være et ekko av en strid med Lydia og kanskje et tilslørt referanse til kongelige gisler i legenden om den to-ganger-uheldige frygiske fyrsten Adrastos, kjent fra gresk mytologi, som ved et ulykkestilfelle til å drepe sin bror og ble sendt i landflytkighet til Lydia hvor kong Kroisos tok vel imot ham. Straks etter kom Adrastos til ved enda en ulykkestilfelle å drepe Kroisos' og begikk da selvmord.

Provins under Persia

[rediger | rediger kilde]

En del tid etter 540-tallet f.Kr. gikk Frygia til det persiske rike under Akamenide-dynastiet da Kyros den store erobret Lydia. Etter at Dareios ble persisk keiser i 521 f.Kr. gjenoppbygde han den gamle handelsvegen og knyttet den til den persiske «kongevegen» og innstiftet administrative reformer som omfattet å opprette satraper, «beskytter av landet», som var guvernørene i de persiske provinsene. Hovedsetet til den frygiske satrap lå vest for elven Halys (i dag kalt for Kızılırmak) og øst for Mysia og Lydia. Dens hovedstad ble etablert ved Daskyleion, dagens tyrkiske Ērgļi.[23]

Under Aleksander og hans etterfølgere

[rediger | rediger kilde]
Aleksander den store kutter den gordiske knuten. Maleri av Jean-Simon Berthélemy (1743–1811).

Aleksander den store passerte gjennom Gordion i 333 f.Kr., en kjente hendelse grunnet at han løste den godriske knute i tempelet til Sabazios («Zeus»). I henhold til legenden, muligens fremmet av Aleksanders propagandister, ville den som klarte å knyte opp knuten bli hersker av Asia. Med Gordion langs den persiske kongevegen som førte gjennom hjertet av Anatolia, hadde spådommen en del geografisk riktighet. Aleksander løste den tilsynelatende umulige oppgaven ved å hogge knuten over. Med Aleksander ble Frygia en del av den større hellenistiske sivilisasjon.

I den kaotiske perioden etter Aleksanders død ble nordlige Frygia invadert og oversvømmet av galatere, et folkeslag som snakket en form for østlig keltisk språk, og som til sist ble provinsen Galatia. Den tidligere frygiske hovedstaden Gordion ble erobret og ødelagt av galaterne og forsvant fra historien. I 188 f.Kr. ble de sørlige levningene av Frygia lagt under overherredømmet til Attaliddynastiet til Pergamon. Imidlertid overlevde det frygiske språket, men nå skrevet med det greske alfabetet.

Under Roma og Østromerriket

[rediger | rediger kilde]
De to frygiske provinsene innenfor bispedømmet Asia ca. 400 e.Kr.

I 133 f.Kr. gikk levningene av Frygia over til Romerriket. For å administrere området valgte romerne å dele Frygia, og la den nordøstlige delen til provinsen Galatia og den vestlige delen til provinsen Asia. I løpet av reformene til Diokletian, ble Frygia delt på nytt i to provinser, «Phrygia I» eller Phrygia Salutaris, og «Phrygia II» eller Pacatiana, begge underlagt Dioecesis Asiana, bispedømmet Asia. Salutaris med Synnada er dens hovedstad bestående av den østlige delen av regionen og Pacatiana med Laodikeia ved Lykos som hovedstad for den vestlige delen. Provinsene overlevde fram til slutten av 600-tallet da de ble erstattet av det bysantinske thema-systemet.

I den bysantinske perioden tilhørte det meste av Frygia til antoliske theme. Det ble oversvømmet av tyrkere i kjølvannet av slaget ved Manzikert i 1071. Bysantinerne ble til sist tvunget til å trekke seg ut på 1200-tallet, men navnet «Frygia» forble i bruk fram til Østromerriket falt sammen i 1453 grunnet muslimenes angrep. Den siste dokumenterte vitnemålet av frygisk språk er datert til 400-tallet e.Kr. og det var høyst sannsynligvis dødd ut ved 600-tallet.[24]

Kultur

[rediger | rediger kilde]
Den frygiske gudinne Kybele med hennes attributter.

Det var «Store mor», Kybele, som grekerne og romerne kalt henne, som opprinnelig ble dyrket i fjellene i Frygia hvor hun var kjent som «Fjellmoderen». I hennes typiske frygiske form bar hun en lang kjole med belte, en polos (en høy sylindrisk hårfrisyre), og et slør som dekket hele kroppen. Den senere versjon av Kybele ble etablert av en elev av Feidias, skulptøren Agorakritos, og ble det bilde og forestilling som ble mest akseptert av Kybeles økende tilhengere, både rundt Egeerhavet som i Roma. Det viser henne i menneskelig form, men fortsatt guddommelig opphøyd, hennes hånd hvilende på en sittende løve og den andre hånden holder en tympanon, en sirkulær og flate tromme, tilsvarende slaginstrumentet pauke.

Frygerne æret også Sabazios, en himmel- og fadergud, avbildet sittende på hesteryggen. Selv om grekerne alltid assosierte Sabazios med Zevs, viste alle representasjoner av ham, selv i romersk tid, sittende på hesteryggen. Hans konflikt med den stedegne modergudinnen, hvis symbolske dyr var måneoksen eller den hellige okse., noe som kan bli avledet ved avbildninger som viser Sabazios' hest som plasserer sin hov på hodet til en okse, som vist på en romersk relieff ved amerikanske Museum of Fine Arts i Boston.

Frygiske kostymer

Frygia utviklet en avansert bronsealderkultur. De tidligste tradisjoner for gresk musikk er avledet fra Frygia, overført via greske kolonier i Anatolia, og inkluderte frygisk skala, noe som er betraktet som krigslignende skala i antikkens greske musikk. Frygiske Midas, kongen som gjorde til gull alt han berørte, ble i henhold til den populære myten opplært i musikk av selveste Orfeus. En annen musikalsk nyvinning som kom fra Frygia var aulos, et treblåseinstrument med to rør. Marsyas, satyren som etter sigende først gjorde musikkinstrumentet ved å benytte uthulte hjortetakker, var en frygisk tilhenger av Kybele. Han konkurrerte uklokt i musikk med den olympiske guden Apollon og tapte til sist. Apollon flådde deretter Marsyas levende og provoserende hengte hans skinn på Kybeles eget hellige tre, ei furu.

Frygia beholdt en adskilt kulturell identitet. Klassisk gresk ikonografi identifiserte trojanske Paris som en ikkegreker ved hans frygiske lue, noe som også ble båret av den persiske lys- og frelserguden Mithra, som ble videreutviklet av romerne i Mithras-kulten. Denne hodekledningen, frygisk lue har overlevd i moderne billedbruk som «frihetsluen» til amerikanske og franske revolusjonære på slutten av 1700-tallet.

Frygerne snakket et indoeuropeiske språk. (Se Frygisk språk.) Selv om frygerne benyttet seg av fønikisk alfabet har kun noen få dusin inskripsjoner på frygisk blitt funnet, hovedsakelig på gravskrifter, og mye om det som er antatt å være kjent om Frygia er således annenhånds informasjon fra greske kilder.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Brixhe, Claude (2008): Phrygian i: Woodard, Roger D. (red.): The ancient Languages of Asia Minor, Cambridge University Press, s. 72
  2. ^ Bolaris, Miltiades E. (2010): Midas and the Phrygians
  3. ^ De homeriske hymnene nummer 5, Til Afrodite.
  4. ^ Herodot VII.73.
  5. ^ Herodot VII.73, VIII.138.
  6. ^ Strabon 7.3.3.
  7. ^ Guisepi, Robert A. (2003): The Hittites Arkivert 22. april 2012 hos Wayback Machine.. A history of the Hittites including their cities, kings, art and contributions to civilization
  8. ^ Blok, Josine (1995): The Early Amazons: Modern and Ancient Perspectives on a Persistent Myth, Brill, s. 291
  9. ^ Provenance study of the Early Iron Age Knobbed ware in Troia, NW Turkey and the Balkans (PDF), Eberhard-Karls-Universität Tübingen 2005, engelsk med tysk sammendrag
  10. ^ Clapham, Phillip: «Hittites and Phrygians», C&AH IV:2, s.71-121.
  11. ^ Pausanias 1.4.5.
  12. ^ Cambridge Ancient History (CAH), bind 2, del 2, s. 418.
  13. ^ Herodot VII.73.
  14. ^ Homer: Iliaden III.216-225.
  15. ^ Bibliotheca 2.5.10.
  16. ^ Homer: Iliaden XVI.873-875.
  17. ^ Homer: Iliaden II.1055-1057; Smith, William (1878): A Dictionary of Greek and Roman Geography. London: J. Murray. s. 230.
  18. ^ Pausanias 10.27
  19. ^ Homeriske hymner, nummer 5, «Til Afrodite».
  20. ^ Strabon, I.3.21.
  21. ^ DeVries, K. et al. (juni 2003): «New dates for the destruction levels at Gordion» Arkivert 4. april 2008 hos Wayback Machine. i: Antiquity 77
  22. ^ Keenan, D.J. (2004): «Radiocarbon dates from Iron Age Gordion are confounded» (PDF) i: Ancient West & East 3, s. 100–103
  23. ^ Balkan, Kemal: Inscribed Bullae from Daskyleion-Ergili Arkivert 2. juni 2018 hos Wayback Machine. (PDF): «city of Daskyleion was buried under the mound of Hisar Kalesi near Ergili. Thus, the ancient Daskyleion, the capital of a Persian Satrapy...»
  24. ^ Swain, Simon; Adams, J. Maxwell; Janse, Mark (2002): Bilingualism in ancient society: language contact and the written word. Oxford [Oxfordshire]: Oxford University Press. ISBN 0-19-924506-1. ss. 246–266.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Frygia&oldid=24511747»