Hopp til innhold

Frode Estil

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Frode Estil
Estil mottar Nord-Trøndelag fylkes kulturpris 2010
Født31. mai 1972[1]Rediger på Wikidata (52 år)
Namsos[2]
BeskjeftigelseTrener/lærer
NasjonalitetNorge
UtmerkelserHolmenkollmedaljen (2007)
Olavstatuetten (2002)
Nord-Trøndelag fylkes kulturpris (2010)
SportLangrenn[1]
Høyde188 centimeter
Klubb(er)Lierne Ski
Frode Estil på Commons
Medaljeoversikt
Konkurrerte for Norges flagg
Langrenn menn
De olympiske ringer Olympiske vinterleker
Gull 2002 Salt Lake City Jaktstart
Gull 2002 Salt Lake City 4 x 10 km
Sølv 2002 Salt Lake City 15 km klassisk
Sølv 2006 Torino 2 x 15 km jaktstart
Langrenn Verdensmesterskap
Gull 2001 Lahtis 4 x 10 km
Gull 2003 Val di Fiemme4 x 10 km
Gull 2005 Oberstdorf 4 x 10 km
Gull 2005 Oberstdorf 50 km klassisk
Sølv 2001 Lahtis 30 km klassisk
Sølv 2007 Sapporo 50 km klassisk
Bronse 2003 Val di Fiemme15 km klassisk
Bronse 2003 Val di Fiemme30 km klassisk
Bronse 2005 Oberstdorf 2 x 15 km jaktstart
Norgesmesterskapet på ski
Gull2005 Lillehammer2 x 15 km dobbel jaktstart
Gull2007 Meråker2 x 15 km dobbel jaktstart
Antall enkeltseire i verdenscupen: 4

Frode Estil (født 31. mai 1972 i Sørli[3]) er en norsk tidligere langrennsløper på Langdistanselandslaget. Han var tidligere på landslaget. Han fikk sine første verdenscuppoeng i 1996 med en niendeplass i et sprintrenn i Reit im Winkl. Estils første verdenscupseier kom i Davos i desember 1999, der han vant en klassisk tremil. Han representerte idrettslaget Lierne Ski.

Karriere

[rediger | rediger kilde]

Med 5 gull, 3 sølv og 2 bronse i internasjonale mesterskap er Frode Estil tidenes mestvinnende langrennsløper i klassisk stil siden stilarten ble innført i VM i 1987.

På jaktstarten under OL 2002 kom han egentlig på delt andreplass sammen med Thomas Alsgaard. Det var ikke mulig å skille de to på målfotoet. Da Johann Mühlegg senere ble tatt for doping og fratatt sine gullmedaljer, delte de to gullet på distansen.[4]

Estil er kjent for sine raske taktomslag i bratte motbakker (såkalte "Estilbakker"). Denne evnen har han brukt til å avgjøre flere spurtdueller i sin favør. Under VM i Oberstdorf 2005 brukte han denne taktikken da han vant sitt første VM-gull (50 km klassisk, fellesstart).[5] To år senere avsluttet han sin mesterskapskarriere med sølv på samme distanse etter å ha tapt spurten mot Odd-Bjørn Hjelmeset.[6]

Estil vil i sitt siste mesterskapsløp bli husket for sin gode sportsånd. Han bidro til å senke farten i tetgruppen slik at Hjelmeset, som måtte bytte en ski, hadde sjans til å ta igjen teten og vinne løpet. Estil fikk sølvet bak Hjelmeset.[7] For sine prestasjoner fikk Estil Holmenkollmedaljen i 2007.

Estil er i dag bosatt i Meråker, og jobber fulltid som trener/lærer ved Meråker videregående skole fra sommeren 2007. I 2011 var han med i tredje utgave av Mesternes Mester på NRK.

Mesterskapsmedaljer

[rediger | rediger kilde]
  • VM 2001: gull på 4 x 10 km stafett, sølv på 30 km klassisk
  • OL 2002: delt gull på jaktstarten (sammen med Thomas Alsgaard), gull på stafetten, sølv på 15 km klassisk
  • VM 2003: gull på 4 x 10 km stafett, bronse på 15 km klassisk og 30 km klassisk
  • VM 2005: gull på 50 km klassisk, gull på stafetten, bronse på 2 x 15 km jaktstart
  • OL 2006: sølv på 2 x 15 km jaktstart. Etter å ha falt og knekt en ski i starten og kommet sist ut av stadion, jobbet Estil seg fram til teten og ble kun slått av russeren Jevgenij Dementjev. Dementjev ble tre år senere dopingtatt.
  • VM 2007: sølv på 50 km klassisk

Verdenscupoversikt

[rediger | rediger kilde]
Sesong Dato Sted Øvelse Plass
1997/98 8. mars 1998 Finlands flagg Lahtis, Finland 30 km klassisk 3.
1998/99 7. mars 1999 Finlands flagg Lahtis, Finland 15 km klassisk 3.
1999/00 18. desember 1999 Sveits’ flagg Davos, Sveits 30 km klassisk 1.
17. mars 2000 Italias flagg Bormio, Italia 10 km klassisk 3.
2000/01 10. mars 2001 Norges flagg Oslo, Norge 50 km klassisk 3.
17. mars 2001 Sveriges flagg Falun, Sverige 15 km klassisk 2.
2001/02 24. november 2001 Finlands flagg Kuopio, Finland 15 km klassisk 3.
8. desember 2001 Italias flagg Cologne, Italia 10 km klassisk 3.
16. desember 2001 Sveits’ flagg Davos, Sveits 4 x 10 km stafett 3.
10. mars 2002 Sveriges flagg Falun, Sverige 4 x 10 km stafett 1.
23. mars 2002 Norges flagg Lillehammer, Norway 58 km klassisk fellesstart 3.
2002/03 8. desember 2002 Sveits’ flagg Davos, Sveits 4 x 10 km stafett 3.
14. desember 2002 Italias flagg Cologne, Italia 30 km klassisk fellesstart 1.
19. januar 2003 Tsjekkias flagg Nové Město, Tsjekkia 4 x 10 km stafett 1.
25. januar 2003 Tysklands flagg Oberhof, Tyskland 15 km klassisk fellesstart 3.
15. februar 2003 Italias flagg Asiago, Italia 10 km klassisk 2.
22. mars 2003 Sveriges flagg Falun, Sverige 2 x 10 km dobbel jaktstart 2.
2003/04 25. november 2003 Norges flagg Beitostølen, Norge 4 x 10 km stafett 3.
14. desember 2003 Sveits’ flagg Davos, Sveits 4 x 10 km stafett 1.
10. januar 2004 Estlands flagg Otepää, Estland 30 km klassisk fellesstart 1.
17. januar 2004 Tsjekkias flagg Nové Město, Tsjekkia 15 km klassisk 2.
22. februar 2004 Sveriges flagg Umeå, Sverige 4 x 10 km stafett 2.
7. mars 2004 Finlands flagg Lahtis, Finland 15 km klassisk 1.
2004/05 12. desember 2004 Italias flagg Lago di Tesero, Italia 4 x 10 km stafett 1.
8. januar 2005 Estlands flagg Otepää, Estland 15 km klassisk 2.
2005/06 17. desember 2005 Canadas flagg Canmore, Canada 30 km klassisk fellesstart 2.
2006/07 27. januar 2007 Estlands flagg Otepää, Estland 15 km klassisk 2.
17. mars 2007 Norges flagg Oslo, Norge 50 km klassisk 3.

Sammenlagtplasseringer i verdenscupen

[rediger | rediger kilde]
Sesong Totalt Distanse Sprint
Poeng Plassering Poeng Plassering Poeng Plassering
1995/96 48 42. – – – -
1996/97 17 63. – – 17 48.
1997/98 240 12. 142 9. 98 18.
1998/99 219 19. 89 16. 130 18.
1999/2000 324 12. 141
134		 6. *
20.		 49 32.
2000/01 370 8. – – – -
2001/02 404 5. – – 32 39.
2002/03 414 6. – – 8 58.
2003/04 558 6. 558 3. – -
2004/05 214 25. 214 14. – -
2005/06 373 9. 373 4. – -
2006/07 381 10. 285 5. – -

* distansecupen var delt mellom langdistanse og mellomdistanse

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b www.fis-ski.com, besøkt 5. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Olympedia[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ (no) «Frode Estil» i Store norske leksikon
  4. ^ Alsgaard og Estil får OL-gull, Dagbladet.no 18.12.2003
  5. ^ - Trodde ikke det kunne gå bra, VG Nett 27.2.2005
  6. ^ Frode Estil legger opp med ekstra god samvittighet, VG Nett 4.3.2007
  7. ^ Kristian Holli (4. mars 2007). «Takker Estil for gullet». vg.no. Besøkt 1. juli 2007. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forrige mottaker:
Andrus Veerpalu 		Holmenkollmedaljen
Sammen med Odd-Bjørn Hjelmeset,
kong Harald V, dronning Sonja & Simon Ammann
Neste mottaker:
Marit Bjørgen
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Frode_Estil&oldid=23358318»