Frivending
Frivending (eller bare vending) er en del av øvelsen støt i vektløfting. Det er den delen av løftet der utøveren løfter vektstangen fra gulvet til brystet. Denne delen av øvelsen er en egen vektløfteøvelse der overstøtet, hvor stangen støtes over hodet, utelates.
Utførelse
[rediger | rediger kilde]Løftet utføres med et grep på stangen som noe bredere enn skulderbredde. Utøveren senker setet dypt, retter ryggen og stabiliserer den. I det løftet starter skal stangen følge fremsiden av skinnebeinet. Første del av løftet er svært likt markløft. I det stangen passerer knehøyde akselererer utøveren stangen og strekker kroppen så høyt det lar seg gjøre. Mot slutten av strekket heves skuldrene med nakkemusklene, før armene trekkes opp med albuene ut og opp, samtidig bøyes nå knærne og utøveren nærmest trekker seg selv ned og under stangen. Nå presses albuene ned og frem, slik at vektstangen blir vendt til oversiden av brystet, og fanges på skuldrene med albuene presset fremover og hendene vendt oppover. Måten stangen blir fanget øverst på brystet, og kroppen strekkes opp i stående posisjon, gjør at siste del av løftet ligner front knebøy.
Anvendelse
[rediger | rediger kilde]Øvelsen nyttes som basisøvelse for sportsutøvere i en rekke idretter. Den setter krav til god teknikk, rytme, timing og generell styrke. Vending trener kroppens muskler fra legg, lår, sete, rygg og til skuldre. Øvelsen utføres ikke ulikt et spensthopp, og man sier at øvelsen trener kroppens «strekkapparat».
Varianter
[rediger | rediger kilde]Øvelsens krav til teknikk, rytme og timing gjør at øvelsen for mange er krevende å lære. Det er derfor en fordel å lære bevegelsen i ung alder, da med lav belastning.
Der øvelsen trenes for å utvikle kroppens strekkapparat vil det ikke alltid være hensiktsmessig å gå dypt for å fange stangen. I noen tilfeller kan det til og med være et mål å fange stangen forholdsvis høyt. En slik variant omtales gjerne som «pressvending» eller «styrkevending».
En variant av øvelsen er å utføre løftet fra knær, lår, eller hoftehøyde. En slik variant kalles å løfte fra «heng». Man kan også løfte stangen fra kasser, der stangen er hevet til ønsket høyde.
En variant kalles «støtdrag». I denne varianten drar man stangen til brysthøyde uten å vende stangen og fange den på brystet / skuldrene. Hensikten er å isolere et stimuli av kroppens strekkapparat. Varianten kan være besparende på slitasje av knær og rygg da stangen ikke skal fanges og holdes øverst på bystet.