Fritz Weitzel
| Fritz Weitzel | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 27. apr. 1904 Frankfurt | ||
| Død | 19. juni 1940 (36 år) Düsseldorf | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Parti | Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei | ||
| Nasjonalitet | Det tyske riket | ||
| Medlem av | Sturmabteilung | ||
| Utmerkelser | NSDAPs partimerke i gull | ||
Fritz Weitzel (1904–1940) var en tysk nazi-offiser som spilte en betydelig rolle i oppbygningen av SS, samt utformingen av dens ritualer og ideologi under Det tredje riket. Han er spesielt kjent for sin utgivelse av SS-familieveiledningen, en bok som skulle forme SS-mennenes forståelse av deres plass i staten og deres arv. Weitzel døde under et britisk flyangrep i Düsseldorf i juni 1940. Han rakk ikke å sette preg på Norge som den første SS-sjefen i landet.[1]
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Fritz Philipp Weitzel ble født 27. april 1904 i Frankfurt am Main.[2] Etter å ha gått på folkeskole i Frankfurt, fullførte han en lærlingperiode som låsesmed og jobbet som maskinist.[2] I 1924 ble han medlem av Sturmabteilung (SA), og i september 1925 ble han medlem av det nasjonalsosialistiske partiet (NSDAP), med medlemsnummer 18.833. Som et tidlig partimedlem fikk han senere tildelt gullpartimerket.
Karriere i SS
[rediger | rediger kilde]I 1926 ble Weitzel medlem av Schutzstaffel (SS), med medlemsnummer 408.[2] Han spilte en sentral rolle i oppbyggingen av SS-enheten i Frankfurt og ble i 1927 ansvarlig for SS i Gau Hessen-Nassau Süd. Over de neste årene ledet han SS-enheter i Gau Rheinland-Süd, Gau Rheinpfalz og Gau Hessen-Nassau Nord. Den 1. mai 1928 ble han kommandør for SS-Standarte 2, basert i Frankfurt. Den 18. november 1929 ble han leder for det som skulle bli SS-Oberabschnitt "Vest", en stilling han hadde til 20. april 1940.[3][4]
Politisk karriere
[rediger | rediger kilde]I det tyske føderale valget i 1930 ble Weitzel valgt til Riksdagen som en nazistisk partirepresentant fra valgkrets 19 (Hessen-Nassau). Han ble gjenvalgt flere ganger, og i 1936 representerte han valgkrets 22 (Düsseldorf-Øst) frem til sin død. Den 12. mai 1932 var Weitzel involvert i et fysisk angrep på journalisten Helmuth Klotz i Riksdagens restaurant,[5] noe som førte til en 30 dagers utestengelse fra parlamentet og en tre måneders fengselsstraff.[4]
Rolle i SS og politiet
[rediger | rediger kilde]Etter nazistenes maktovertakelse ble Weitzel utnevnt til Polizeipräsident (politimester) i Düsseldorf den 1. mai 1933 av Hermann Göring. Göring var på den tiden innenriksminister i Preussen og sjef for politiet.[6] Han ble også utnevnt til Preussens statsråd og ledet brutale angrep mot politiske motstandere.[7] Weitzel tok et klart standpunkt mot katolisismen og forbød offentlige opptredener av kirkegrupper i Düsseldorf.[8]
Den 9. september 1934 ble Weitzel forfremmet til SS-Obergruppenführer. Den 11. juni 1938 ble han utnevnt av Heinrich Himmler som høyere SS- og politileder (HSSPF) "Vest", basert i Düsseldorf. Etter okkupasjonen av Norge av tyske styrker, ble Weitzel overført til å bli HSSPF "Nord" den 20. april 1940, med hovedkvarter i Oslo.[9][10][3] Weitzel var en venn og kampfelle av Josef Terboven fra Essen. Før den sivile tyske administrasjonen i Norge (rikskommisariatet) var vel etablert baserte Terboven seg på håndfull nære medarbeidere fra Essen-tiden inkludert Weitzel. Weitzel var som HSSPF formelt (i politisaker) underlagt Heinrich Himmler og samtidig "personlig" underordnet Terboven.[6][11] Under Weitzel var Befehlshaber der Sicherheitspolizei und des SD (BdS), Franz Walter Stahlecker, som også var overordnet Gestapo.[2] Både Weitzel og etterfølgeren Wilhelm Redieß lot seg dominere av Terboven selv om de ikke var formelt underordnet.[12]
Død
[rediger | rediger kilde]Weitzel døde 19. juni 1940 under et britisk flyangrep på Düsseldorf.[6] På tidspunktet for sin død var han den fjerde høyeste offiseren i SS. Han fikk en storslått statlig begravelse i Essen[2] (Terboven var tilstede),[6] og SS-Standarte 20 (Düsseldorf) ble oppkalt etter ham.
Wilhelm Redieß overtok som HSSPF i Norge og hadde denne stillingen resten av okkupasjonen.[11]
SS-familieveiledningen
[rediger | rediger kilde]Weitzel er mest kjent for å ha utgitt SS-familieveiledningen i 1939 (Die Gestaltung der Feste im Jahres- und Lebenslauf in der SS-Familie.).[13] Boken var ment å lære SS-menn deres plass i staten, deres arv og betydningen av forskjellige ritualer. Den hadde som mål å gjenopplive rituelle praksiser fra de germanske stammene før Kristi fødsel, og var en viktig del av Himmlers plan om å introdusere en germansk religion med førkristne røtter. Weitzel brukte det førkristne ordet Jul heller enn det kristne Weihnacht om høytiden midtvinters. Han trakk frem de gamle germanernes forestillinger om et gigantisk asketre beskrevet i Edda, Yggdrasil.[11][13][14] Oberabschnitt West ga under Weitzels ledelse ut flere bøker tenkt som opplæring for SS-offiserer blant annet ved at bøkene var ordnet som en serie spørsmål og svar.[15]
SS-ranger
[rediger | rediger kilde]| Dato | Rang |
|---|---|
| 18 November 1929 | SS-Standartenführer |
| 20 July 1930 | SS-Oberführer |
| 18 December 1931 | SS-Gruppenführer |
| 9 September 1934 | SS-Obergruppenführer |
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Fritz Weitzel». Third Reich Arts (på engelsk). Besøkt 27. juni 2024.
- ^ a b c d e Nøkleby, Berit (2017). Gestapo. Tysk politi i Norge 1940-1945. Oslo: Aschehoug. ISBN 9788203296499.
- ^ a b Yerger, Mark C. (1997). Allgemeine-SS: The Commands, Units and Leaders of the General SS. Schiffer Publishing Ltd. ISBN 0-7643-0145-4.
- ^ a b Williams, Max (2018). SS Elite: The Senior Leaders of Hitler's Praetorian Guard. Vol. 3. Fonthill Media LLC. ISBN 978-1-781-55638-2.
- ^ Herbert Linder: From the NSDAP to the SPD. The political life of Dr. Hemuth Klotz (1894–1943). (= Karlsruher Contributions to the History of National Socialism. Volume 3) Universitätsverlag Konstanz, Konstanz 1995, ISBN 3-87940-607-3, p. 174ff. Message in the Reichstag session by Reichstag President Paul Löbe, see Minutes of the Reichstag session of 12 May 1932
- ^ a b c d Nøkleby, Berit (1992). Josef Terboven. Hitlers mann i Norge. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205202214.
- ^ Lilla, Joachim (2005). Der Prußische Staatsrat 1921–1933: Ein biographisches Handbuch. Düsseldorf: Droste Verlag. ISBN 978-3-770-05271-4.
- ^ Cf. Fleermann, wave of arrests (2010).
- ^ Rusinek, Bernd-A.: Raid in Gerresheim. Access to a “red” territory, in: Genger, Angela (ed.): Experiences and suffering. Gerresheim unter dem Nationalsozialismus, 2nd revised edition 1995, pp. 52-64.
- ^ Hans Günter Hockert: The morality trials against Catholic religious and priests 1936–1937. A study on the National Socialist technique of domination and the church struggle. Matthias Grünewald Verlag, Mainz 1971, ISBN 3-7867-0312-4.
- ^ a b c Emberland, Terje (2013). Himmlers Norge. Oslo: Aschehoug. ISBN 9788203293832.
- ^ Bruland, Bjarte (2017). Holocaust i Norge. Oslo: Dreyers forl. ISBN 9788282651424.
- ^ a b Frøland, Carl Müller (2018). Nazismens idéunivers. [Oslo]: Vidarforl. ISBN 9788279903987.
- ^ Politikk og religion. Oslo: Dreyer. 2012. ISBN 9788282650410.
- ^ Carney, Amy (2018). Marriage and Fatherhood in the Nazi SS. University of Toronto Press. ISBN 978-1-4875-2204-9. doi:10.3138/j.ctv2fjwqcz.10.