Frimurer-statuttene til William Schaw
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Frimurerlosjer eksisterte i Skottland i 1590. Etter indre uenigheter utstedet William Schaw to statutter, og prøvde å få støtte fra Kong Jakob VI av Skottland i å rettsforfølge og forby frimurerlosjer tilhørende «den andre siden». Motparten bestod blant annet av losje St. Mary's Chapel og losjen hvor Patrick Copland av Udoch var stormester i 1590.
Første statutt (1598) av William Schaw
[rediger | rediger kilde]Den 28. desember 1598 utstedet William Schaw statuttene for ordineringen av mester-frimurerne i Skottland (The statutis and ordinanceis to be obseruit be all the maister maissounis within this realme) i egenskap av frimureriets høye beskytter i Skottland (generall Wardene of the said craft). Statuttene ble skrevet dagen i forveien sammen med ledere av andre frimurerlosjer, og erklærte Schaw som Skottlands første Stormester.
Statuttene inneholder 22 punkter, og innleder med å hylle de Gamle Befalinger (Old Charges) fra 1390 og 1410 (1), men deres innhold var modifisert, og det ble krevd lydighet overfor vokterne, losjemestrene og diakonene, med krav om økonomisk kompensasjon fra de som brøt lydighetsløftet (2-6).
I realiteten var dette en erklæring om at de som året etterpå grunnla Losje Kilwinning i Ayrshire, Skottland, hadde presedens foran Losje St Mary's Chapel i Edinburgh.
Vokteren skulle velges årlig av mestermurerne og lede hver losje (everie ludge as they ar devidit particularlie) (7). Ingen mester kunne utnevne mer enn 3 lærlinger uten tillatelse fra vokterne, diakonene og de andre mestrene i fylket (shire). Lærlingene var bundet av mesteren i 7 år og ble ikke opptatt som svenn (brother and fallow in craift) før de hadde tjent mesteren i ytterligere 7 år. Mestrene måtte informere losjene om lærlinger som skulle «bokføres» som medlemmer (orderlie buikit), slik at de ankom frimurerlosjens lokale i samme rekkefølge som de var blitt medlemmer (8-12).
Ingen mester eller svenn hadde tillatelse til å ankomme en losje, uten seks mestere (inkludert vokteren) og to lærlinger tilstede, og kandidatenes evner og verdighet ble prøvet. Ankomsten til et medlem måtte bokføres, sammen med hans kjennetegn (segl eller monogrammer), navnene på de tilstedeværende og navnene på de som skulle prøve kandidaten (and the names of the intendaris that salbe chosin to euerie persone) (13). Ingen mester eller lærling skulle arbeide sammen med halv-kvalifiserte murere (cowans). Lærlingen fikk bare arbeide etter tillatelse fra mesteren og vokteren. Konflikter mellom brødre ble rapportert til losjene. Frimurere som nektet å akseptere losjenes forslag om løsning på konfliktene, ble ekskluderte (salbe deprivit of the privilege of thair ludge) og fikk ikke tillatelse til å arbeide der før de godtok løsningen (14-19). Frimurere som ikke ankom møter som de var blitt informerte om ble bøtelagt, og mestrene skulle fortelle forsamlingen om ondsinnede handlinger som en broder hadde begått mot en annen. Pengene fra slike bøter var forbeholdt velgjørende formål (20-22).
Selv om det er vanskelig å skille mellom murerlaug og frimureri i statuttene, definerte Losje Kilwinning i 1705 en cowan – en ukvalifisert, som en mann «uten ordet», dvs som en mann som ikke var innviet i den esoteriske beretningen om frimureriets «tapte ord».
Datoen 28. desember er også interessant. Før reformasjonen møttes byggerne av kapellet til Johannes Døperen i borg-kirken St Giles i Edinburgh i en årlig sammenkomst den 27. desember, og både William Schaws første og andre statutt ble utformet den 27. desember istedenfor den 24. juni som er St. Johannes losjenes høytidsdag.
Statuttene ble skrevet inn i bøkene til losjen i Aitchison's Haven den 9. januar 1599 og losjen i Edinburgh den 31. juli 1599, mens en tredje kopi var ment for Kilwinning-losjen.
Andre statutt (1599) av William Schaw
[rediger | rediger kilde]De andre statuttene, datert Holyroodhouse, 28. desember 1599 var også resultatet av et møte dagen før. En erklæring til vokteren, diakonen og mestrene i Losjen i Kilwinning sier at Archibald Barclay ankom Edinburgh den 27. desember 1599 i nærvær av voktere og mestere i Losjen av Edinburgh. Han oppførte seg svært ærværdig og forsiktig (verie honestlie and cairfulle). Den skotske kongen Jakob VI av Skottland var ikke tilstede, til William Schaw's og mestrenes skuffelse (be ressone of the absence of his Maiestie out of the toun, and that hair was na maisteris bot the ludge of Edinburgh convenit). Det var ikke mulig for ham å ankomme (get sik an satlat ordour as the privileges of the craft requyris) tane at this time), men Schaw håpet på kongens anerkjennelse på et senere tidspunkt (we sall get his Maiesties warrand, baith for the authorizing of the ludgeis privileges' and setting penalties for the disobedient).
De nye statuttene inneholder 14 punkter. Vokterne (the warden within the boundis of Kilwynning, and vtheris placeis subiect to thair lodge) skulle velges 20. desember i kirken i Kilwinning, ble en sentral losje i Skottland (as the held and secund ludge of Scotland), og stormesteren for denne nye jurisdiksjon av Skottland skulle informeres om hvem som ble valgt. (1). Datoen 20. desember var en lokal tradisjon i Kilwinning av ukjent opphav, og losjens møter fant sted på denne dato i alle fall siden 1642, bekreftet av skriftlige møtereferater. Siden 1642 fant losjens møter og banketter ikke sted i kirken i Kilwinning, som var dominert av presbyterianere, mens Schaw var katolikk. Og losjen ble ikke anerkjent av kong Jakob VI av Skottland på grunn av Schaw's død i 1602.
Andre losjer i Skottland hadde rett (the auld and antient liberteis thereof visit and wont of befoir) til å besøke kirken. Losje Kilwinning skulle alltid være tilstede, og være styrende losje for vokterne og diakonene i distriktene Lanarkshire, Glasgow, Ayr og Carrick (2). «For all fremtid, liksom tidligere» (in all tyme cuming, as of befoir) skulle Edinburgh være Skottlands primære losje (principall ludge in Scotland), med losje Killwinning som nr 2 – «alltid bestemt av våre gamle skrifter» (notourlie manifest in our awld antient writtis) og losje Stirling som nr 3 (conforme to the auld privileges thairof).
Losje Kilwinning skulle velge seks verdige i andre losjer (sex of the maist perfyte and worthiest of memorie within, to tak tryall of the qualificatoun of the hall masonis within the boundis forsaid, of thair art, craft, scyance and antient memorie) under ledelse av losjens vokter og diakon (6). Vokteren og diakonen fra losje Kilwinning kunne ekskludere alle som ikke adlød handlingene og de gamle statutter av «god hukommelse» og alle andre som ikke adlød kirken og losjen (7). Aktene og statuttene til forgjengerne i losje Kilwinning skulle trofast følges, og ingen lærling eller svenn kunne opptas utenfor kirken i Kilwinning. Banketter som ble finansiert av penger fra nye lærlinger og svenner (fellow crafts) skulle holdes i losjen (9). Vokteren og diakonen i losje Kilwinning skulle avkreve ed fra mestrene og svennene i andre losjer om verken å ha kontakt med eller arbeide med cowans eller deres lærlinger (12). «Uinnvidde» (cowans) omfattet også frimurerlosjer i Skottland som ikke anerkjente Schaw's statutter.
Ledelsen i losje Kilwinning skulle stadig overprøve hvorvidt lærlinger og svenner i andre frimurerlosjer overholdt «vitenskapens og hukommelsens kunst» (tak tryall of the art of memorie and science thairof, of euerie fallowe of craft and euerie prenteiss, according to thair vocations), og dersom de mislyktes (and in cais that thai have lost any point thairof) skulle de betale bøter til losje Kilwinning «i henhold til gammel og vanlig praksis i Skottland» (and that conforme to the common vse and pratik of the commoun logis of this realm) (13).
Schaw's andre statutt hadde også paragrafer adressert til andre losjer enn losjen i Kilwinning: Deres voktere var svar skyldig overfor kirkens presbyterianske domstoler og 1/3 av bøtene for overtredelser skulle overføres losje Kilwinning til veldelige formål. «Lovbrytere» (i andre frimurerlosjer) skulle granskes årlig av vokteren og de seks eldste mestre i losje Kilwinning (4-5). Voktere, diakoner og mestere i losje Kilwinning skulle utvelge skribenter som skrev dokumenter og nedtegnelser i andre frimurerlosjer (8). Ved sin ankomst i losje Kilwinning måtte medlemmer av andre losjer betale £10 for banketter og mat og presentere hansker verd 10 shilling til mestrene, mens lærlinger skulle betale £6 for banketten. Ingen svenn hadde adgang uten å bevise sin kunnskap om «vitenskapens og hukommelsens kunst» (without any sufficient essay and pruife of memorie and art of craft) overfor vokteren, diakonen og mestrene (10-11), som var utnevnte av Schaw for å «opprettholde rettferdighet og gammel orden» (equitie iustice and antient ordour) (14).