Hopp til innhold

Friidrett under Sommer-OL 1936 – 100 meter menn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Friidrett under Sommer-OL 1936 – 100 meter menn
Olympiastadion
Konkurranse100 meter menn
LekerOLs flagg Sommer-OL 1936
StedBerlin
ArenaOlympiastadion
Dato2. august 1936 (forsøksheat, kvartfinaler)
3. august 1936 (semifinaler, finale)
Deltakernasjoner30
Deltakere63
Vinnertid10,3
Medaljevinnere
Jesse Owens,  USA
Ralph Metcalfe,  USA
Tinus Osendarp,  Nederland

ForrigeLos Angeles 1932
NesteLondon 1948

100 meter menn under Sommer-OL 1936 i Berlin ble avholdt på Olympiastadion 2. og 3. august 1936.[1]

Medaljevinnere
1 2 3
Jesse Owens Ralph Metcalfe Tinus Osendarp
 USA  USA  Nederland

Dette var tiende gangen øvelsen ble avholdt etter å ha vært med på programmet i hver eneste siden 1896. To finalister fra 1932 deltok igjen: sølvmedaljevinneren Ralph Metcalfe og løperen på 6. plass Takayoshi Yoshioka. Men favoritten var Jesse Owens, særlig siden landsmannen Eulace Peacock var skadet og ikke kunne delta (Owens hadde kommet på tredje plass etter Peacock og Metcalfe i AAU-stevne i 1935).[2]

Afghanistan, Colombia, Liechtenstein, Malta, Peru og Jugoslavia var representert i øvelsen for første gang. USA var den eneste nasjonen som hadde deltatt i øvelsen i hver eneste olympiade.

Konkurranseformat

[rediger | rediger kilde]

Øvelsen beholdt formatet med fire runder fra 1920–1932: forsøksheat, kvartfinaler, semifinaler og en finale. Det var 12 forsøksheat, med 4–6 utøvere i hver, der de to beste i hvert heat gikk videre til kvartfinalene. De 24 kvartfinalistene ble plassert i 4 heat med 6 utøvere. De tre beste i hver kvartfinale gikk videre til semifinalene. Det var to heat med 6 semifinalister, og nok engang ble gikk de 3 beste i hvert heat til en finale som bestod av 6 menn.[2]

Følgende var gjeldende verdens- og OL-rekorder før Sommer-OL 1936:

Verdensrekord 10,2 USAs flagg Jesse Owens Chicago, USA 20. juni 1936
Olympisk rekord 10,3 USAs flagg Eddie Tolan Los Angeles, USA 1. august 1932
10,3 Det amerikanske flagget Ralph Metcalfe Los Angeles, USA 1. august 1932

Jesse Owens tangerte den gjeldede OL-rekorden med 10,3 i det siste forsøksheatet. Han løp like raskt som sin egen verdensrekord på 10,2, satt to måneder tidligere, i kvartfinalene, men tiden ble ikke regnet som tangering på grunn av for mye medvind. Løpet hans i finalen kunne heller ikke regnes som rekord på grunn av vindforholdene og igjen var tiden den samme som den olympiske rekorden.

Resultater

[rediger | rediger kilde]

Forsøksheat

[rediger | rediger kilde]

De to raskeste løperne I hvert av de tolv heatene gikk videre til kvartfinalene.

Plass Utøver Nasjon Tid Kommentarer
1 Lennart Strandberg  Sverige 10,7 Q
2 Takayoshi Yoshioka  Japan 10.8 Q
3 Manfred Kersch  Tyskland 10.8
4 Maurice Carlton  Frankrike
5 Aristidis Sakellariou  Hellas
Plass Utøver Nasjon Tid Kommentarer
1 Christiaan Berger  Nederland 10,8 Q
2 Pat Dannaher  Sør-Afrika 11.0 Q
3 Bernard Marchand  Sveits 11.2
4 Antonio Sande  Argentina 11,2
5 Julije Bauer  Jugoslavia 11,5
Plass Utøver Nasjon Tid Kommentarer
1 Wil van Beveren  Nederland 10,8 Q
2 Eric Grimbeek  Sør-Afrika 10.9 Q
3 Ruudi Toomsalu  Estland 11.0
4 Antonio Salcedo  Filippinene
5 José Domingo Sánchez  Colombia
6 Mohammad Khan  Afghanistan
Plass Utøver Nasjon Tid Kommentarer
1 Gyula Gyenes  Ungarn 10,7 Q
2 Monta Suzuki  Japan 10.7 Q
3 Palle Virtanen  Finland 10.9
4 Paul Bronner  Frankrike 11.1
5 Antonio Cuba  Peru
6 Elias Gutiérrez  Colombia
Plass Utøver Nasjon Tid Kommentarer
1 Howard McPhee  Canada 10,8 Q
2 Lennart Lindgren  Sverige 10.8 Q
3 Robert Paul  Frankrike 11.0
4 George Fahoum  Egypt
5 Poh Kimseng Republikken Kina (Taiwan)s flagg Republikken Kina
Plass Utøver Nasjon Tid Kommentarer
1 Marthinus Theunissen  Sør-Afrika 10,7 Q
2 Gerd Hornberger  Tyskland 10.7 Q
3 Tomás Beswick  Argentina 10.9
4 Toivo Sariola  Finland
5 Sveinn Ingvarsson  Island
6 Oskar Ospelt  Liechtenstein
Plass Utøver Nasjon Tid Kommentarer
1 Ralph Metcalfe  USA 10,8 Q
2 József Sir  Ungarn 10.8 Q
3 Nemesio de Guzman  Filippinene 11.1
4 Fritz Seeger  Sveits
Plass Utøver Nasjon Tid Kommentarer
1 Erich Borchmeyer  Tyskland 10,7 Q
2 Bruce Humber  Canada 10.8 Q
3 Gábor Gerő  Ungarn 11.3
4 Chen Kingkwan Republikken Kina (Taiwan)s flagg Republikken Kina
5 Alfred Bencini  Malta
Plass Utøver Nasjon Tid Kommentarer
1 Frank Wykoff  USA 10,6 Q
2 Arthur Sweeney  Storbritannia 10.7 Q
3 Antonio Fondevilla  Argentina 11.0
4 Toivo Ahjopalo  Finland
5 Oswaldo Domingues  Brasil
6 Xaver Frick  Liechtenstein
Plass Utøver Nasjon Tid Kommentarer
1 Tinus Osendarp  Nederland 10,5 Q
2 Alan Pennington  Storbritannia 10.6 Q
3 Lee Orr  Canada 10.6
4 Robert Struckl  Østerrike
5 Eric Whiteside  India
Plass Utøver Nasjon Tid Kommentarer
1 Paul Hänni  Sveits 10,7 Q
2 Cyril Holmes  Storbritannia 10.8 Q
3 Renos Frangoudis  Hellas 10.8
4 François Mersch  Luxembourg 10.9
5 Liu Changchun Republikken Kina (Taiwan)s flagg Republikken Kina
Plass Utøver Nasjon Tid Kommentarer
1 Jesse Owens  USA 10,3 Q, OR
2 Kichizo Sasaki  Japan 11.0 Q
3 José de Almeida  Brasil 11.1
4 Dieudonné Devrindt  Belgia
5 Austin Cassar-Torreggiani  Malta

Kvartfinaler

[rediger | rediger kilde]

De tre raskeste løperne i hver kvartfinale gikk videre til semifinalene.

Kvartfinale 1

[rediger | rediger kilde]
Plass Utøver Nasjon Tid Kommentarer
1 Lennart Strandberg  Sverige 10,5 Q
2 Tinus Osendarp  Nederland 10,6 Q
3 Frank Wykoff  USA 10,6 Q
4 Gerd Hornberger  Tyskland 10,7
5 Gyula Gyenes  Ungarn
6 Cyril Holmes  Storbritannia

Kvartfinale 2

[rediger | rediger kilde]

Medvinden i denne kvartfinalen ble for sterk til at Owens' 10,2 kunne regnes som ny verdensrekord eller ny olympisk rekord.

Plass Utøver Nasjon Tid Kommentarer
1 Jesse Owens  USA 10,2 Q
2 Paul Hänni  Sveits 10,6 Q
3 József Sir  Ungarn 10,7 Q
4 Takayoshi Yoshioka  Japan 10,8
5 Eric Grimbeek  Sør-Afrika 10,9
6 Lennart Lindgren  Sverige 11,0

Kvartfinale 3

[rediger | rediger kilde]
Plass Utøver Nasjon Tid Kommentarer
1 Ralph Metcalfe  USA 10,5 Q
2 Alan Pennington  Storbritannia 10.6 Q
3 Wil van Beveren  Nederland 10.7 Q
4 Marthinus Theunissen  Sør-Afrika
5 Bruce Humber  Canada
6 Kichizo Sasaki  Japan

Kvartfinale 4

[rediger | rediger kilde]
Plass Utøver Nasjon Tid Kommentarer
1 Erich Borchmeyer  Tyskland 10,5 Q
2 Arthur Sweeney  Storbritannia 10.6 Q
3 Howard McPhee  Canada 10.6 Q
4 Monta Suzuki  Japan 10.8
5 Christiaan Berger  Nederland 11.0
6 Pat Dannaher  Sør-Afrika

Semifinaler

[rediger | rediger kilde]

De tre raskeste i hvert av de to heatene gikk videre til finalen.

Semifinale 1

[rediger | rediger kilde]
Plass Utøver Nasjon Tid Kommentarer
1 Jesse Owens  USA 10,4 Q
2 Frank Wykoff  USA 10,5 Q
3 Lennart Strandberg  Sverige 10,5 Q
4 Paul Hänni  Sveits 10,7
5 Wil van Beveren  Nederland 10,8
6 Alan Pennington  Storbritannia

Semifinale 2

[rediger | rediger kilde]
Plass Utøver Nasjon Tid Kommentarer
1 Ralph Metcalfe  USA 10,5 Q
2 Tinus Osendarp  Nederland 10,6 Q
3 Erich Borchmeyer  Tyskland 10,7 Q
4 Howard McPhee  Canada 10,7
5 Arthur Sweeney  Storbritannia 10,7
6 József Sir  Ungarn 10,9

Vind: +2,7 m/s

Owens "hadde allerede avgjort løpet i sin favør " etter 30 meter. Metcalfe brøt fri for sølv etter 70 meter. Strandberg fikk for strukket ett leddbånd midt i løpet. [3]

Plass Utøver Nasjon Tid Kommentarer
1 Jesse Owens  USA 10,3
2 Ralph Metcalfe  USA 10,4
3 Tinus Osendarp  Nederland 10,5
4 Frank Wykoff  USA 10,6
5 Erich Borchmeyer  Tyskland 10,7
6 Lennart Strandberg  Sverige 10,9

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Athletics at the 1936 Berlin Summer Games: Men's 100 metres». Sports Reference. Arkivert fra originalen 17. april 2020. Besøkt 5. juni 2017. 
  2. ^ a b «100 metres, Men». Olympedia. Besøkt 21. juli 2020. 
  3. ^ Offisiell rapport, bind 1, s. 604.
Autoritetsdata