Friggfeltet
| Frigg[1][2] | |||
|---|---|---|---|
.jpg) Frigg QP, Frigg TP1 og Frigg TCP2 | |||
| Beliggenhet | Nordlige Nordsjø, Frigg- og Heimdalområdet | ||
| Blokk | 25/1 (norsk sektor) og 10/1 (britisk sektor) | ||
| Operatør | Equinor Energy | ||
| Funnår | 1971 | ||
| Produksjonsstart | 13. september 1977 | ||
| Produksjonsslutt | 26. oktober 2004 | ||
| Investeringer | |||
| 1974-2004 | 8,605 milliarder NOK | ||
| Opprinnelige ressurser | |||
| Total olje | 1,0 MSm³ | ||
| Total gass | 150,20 GSm³ | ||
| Fri gass | 150,20 GSm³ | ||
| Kondensat | 1,0 MSm³ | ||
| Opprinnelige reserver | |||
| Olje | 0 MSm³ | ||
| Gass | 116,17 GSm³ | ||
| Gyldighetsdato volumer | |||
| 31. desember 2019 | |||
| Eiere | |||
| Equinor Wellesley Petroleum | 90,0 % 10,0 % | ||
| Beliggenhet | |||
 Frigg 59°52′48″N 2°03′59″Ø | |||
Friggfeltet er et naturgassfelt delt mellom norsk og britisk sektor av Nordsjøen, 230 km nordvest for Stavanger. Feltet ble funnet i 1971, produserte fra 1977 til 2004, og er nå nedstengt.
Feltet ligger i blokk 25/1 i norsk sektor og blokk 10/1 i britisk sektor. Installasjonene er nå fjernet, bortsett fra understellet til enkelte plattformer som står igjen som kulturminner [trenger referanse].
Navnet er etter den norrøne gudinnen Frigg.
Historikk
[rediger | rediger kilde]Petronord var en sammenslutning av Norsk Hydro og franske selskaper, blant annet Elf. Andre konsesjonsrunde på norsk sokkel ble utlyst i mai 1968, og i mai 1969 ble Petronord tildelt de fire blokkene 3/7, 15/3, 25/1 og 25/2.[3] Selskapet var forpliktet til å bore minst én brønn per blokk.
Boring av den første brønnen i blokk 25/1 startet med Elf som operatør i mars 1971, og brønnen fant hovedsakelig gass, men også litt olje.[1] Friggfeltet var funnet.
Eierandelene i feltet da det ble funnet er vist i tabellen under.[1]
| Selskap | Nasjonalitet | Andel |
|---|---|---|
| Elf Norge A/S | Frankrike | 38,4 % |
| Total Marine Norsk A/S | Frankrike | 28,8 % |
| Aquitaine Norge A/S | Frankrike | 19,2 % |
| Norsk Hydro Produksjon AS | Norge | 13,6 % |
Letetillatelsen ble tildelt 1969 og gjelder til 2015. Da forekomsten ble påvist sommeren 1971, utgjorde feltet verdens til da største gassfelt til havs. I 1974 ble utbyggingen av feltet godkjent.
Utbyggingen skjedde i tre faser.
Fase I
[rediger | rediger kilde]Den første fasen bestod av seks installasjoner i britisk sektor; Boligplattformen QP, boreplattformen CDP1, prosessplattformen TP1 med flammetårnet FP og en 32" rørledning til Skottland med pumpeplattformen MCP-01 halvveis mellom feltet og land. I tillegg ble det bygget en ilandføringsterminal i St Fergus Gas Plant i Peterhead i Skottland.
Den første boreplattformen på Friggfeltet var en plattform med stålunderstell (Frigg DP1). Under sjøsetting på feltet i 1974 kollapset en av oppdriftstankene og understellet sank til bunnen. Under havariet oppstod det også skader på konstruksjonen. Etter flere mislykkede redningsoperasjoner og flere skader ble operasjonen til slutt gitt opp og man måtte finne en ny plattform man kunne bruke. En pumpeplattform som allerede var under bygging, ble bygget om til boreplattform og gitt navnet CDP1.
Fase I ble fullført i 1977.
Fase II
[rediger | rediger kilde].jpg)
Fase II bestod av tre installasjoner i norsk sektor av Friggfeltet; bore- og produksjonsplattformen DP2, prosessplattformen TCP2 med en ny 32" rørledning til St. Fergus i Skottland.
Fase II ble fullført i 1978.
Fase III
[rediger | rediger kilde]Fase III av utbyggingen ble gjennomført i 1981 og bestod av flere kompressorer på prosessplattformen TCP2 for å holde oppe gasstrykket.
Drift
[rediger | rediger kilde]Operatøren for feltet var franske Elf Aquitaine, som fusjonerte med Total 1999/2003, og produksjonen startet i september 1977. Kong Olav V åpnet offisielt Friggfeltet for utvinning 8. mai 1978.[4] Gassen fra feltet ble transportert til St.Fergus i Skottland og dagen etter åpnet Dronning Elisabeth gassterminalen i St. Fergus offisielt. Friggfeltet var det første norske gassfeltet, og er regnet å ha gitt 200 milliarder 2004-kroner i brutto inntekter med en utvinningsgrad på 78%.[5] Da produksjonstoppen ble nådd i 1981-1983 var gassvolumet en tredel av det britiske totalforbruket.[6] Den siste tiden ble flere omkringliggende mindre felt utvunnet: Nordøst-Frigg, Øst-Frigg, Lille-Frigg. Nordøst-Frigg var det første fjernopererte felt på norsk sokkel. Odinfeltet, Frøyfeltet og det britiske Alwynfeltet var også tilknyttet Frigginstallasjonene.
Nedstengning
[rediger | rediger kilde]Produksjonen på Friggfeltet ble stengt 26. oktober 2004 etter utvinning i 27 år. I henhold til konsesjonsvilkårene blir de fem plattformdekkene, de tre stålunderstellene og feltinterne rørledninger og kabler bragt inn til land for opphogging, mens de tre betongunderstellene blir stående. Understellet til TCP2-plattformen står på norsk side. Oppryddingarbeidet er planlagt sluttført i 2012.
Demontering og etterlatelse av installasjonene
[rediger | rediger kilde]
Aker Solutions fikk i 2004 kontrakt med Total for å fjerne installasjoner fra Friggfeltet. Kontrakten var opprinnelig på et par milliarder kroner, men etter forhandlinger på grunn av miljøpålegg ble utgiftene mer enn doblet.
Understellet til betongplattformene TCP2, TP1 og CDP1 blir stående som kulturminner. Olje- og energidepartementets samtykke om å tillate å etterlate TCP2-plattformene, slår fast at rettighetshaverne i Friggfeltet (Equinor og Total) er ansvarlig for den etterlatte innretningen, herunder skade eller ulempe som voldes forsettlig eller uaktsomt i forbindelse med den etterlatte innretningen. Det ble også gitt vilkår om:[7]
- Oppfølging av navigasjonsutstyr
- Når navigasjonsutstyret inspiseres, skal betongunderstellets tilstand over vannlinjen kontrolleres og rapporteres til norske myndigheter. Tydelige tegn på nedbryting skal noteres og mulige implikasjoner for sikkerheten for andre brukere av havet skal vurderes
Dødsulykker
[rediger | rediger kilde]Det var tre dødsulykker i forbindelse med Friggfeltet:
- 4. oktober 1976 døde en 26 år gammel chilener på britisk side av Friggfeltet.
- 13. desember 1976 falt en mann til et lavere dekk, under arbeid utenfor rekkverk på Frigg DP-2.
- I 1996 falt en mann ned og omkom fra et stillas på Nordøst Frigg-plattformen.
Petroleumsgeologi
[rediger | rediger kilde]Reservoaret er sandstein fra den geologiske perioden eocen, avsatt som en turbidittvifte. Over sandsteinen ligger en takbergart av leirskifer.
Kulturminner
[rediger | rediger kilde]Norsk Oljemuseum viser fra mars 2008 utstillingen Remember Frigg – gassfeltet som ble kulturminne. Nettstedet "kulturminne Frigg" ble lansert i forbindelse med utstillingsåpningen.
For bilder se Totals nettsider.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c «Frigg». Faktasider Oljedirektoratet. Besøkt 26. februar 2020.
- ^ «Frigg». norskpetroleum.no. Besøkt 26. februar 2020.
- ^ «Staten får 17,5 prosent mer utbytte av oljefunn». Aftenposten 23. mai 1969 (krever abonnement). Besøkt 19. mars 2020.
- ^ Sokkelspeilet nr. 4/2002
- ^ Oljedirektoratet om Friggfeltet Arkivert 27. september 2007 hos Wayback Machine.
- ^ Oljedirektoratets faktaside Arkivert 21. januar 2008 hos Wayback Machine.
- ^ Brev fra Olje- og energidepartementet (OED) til Total 18.4.2013.