Friedrich Carl von Schönborn
| Friedrich Carl von Schönborn | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 3. mars 1674[1][2] Mainz[3] | ||
| Død | 26. juli 1746[2] (72 år) Würzburg[4] | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1728–), diakon (1728–), diakon (1728–), katolsk biskop (1728–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Johannes Gutenberg-universitetet i Mainz[5] Paris Universitet (1698–)[5] Julius-Maximilian-universitetet i Würzburg[5] La Sapienza (1691–1693)[5] Universitetet i Wien (1694–)[5] | ||
| Far | Melchior Friedrich Schönborn | ||
| Mor | Maria Anna Sophia Johanna von Boineburg-Lengsfeld | ||
| Søsken | 11 oppføringer
Johann Philipp Franz von Schönborn
Rudolf Franz Erwein von Schönborn Franz Georg von Schönborn Anselm Franz Graf von Schönborn-Buccheim Maria Eleonora Schönborn-Buchheim Maria Anna, Gräfin von Schönborn Hugo Damian von Schönborn Marquard Wilhelm Graf von Schönborn Anna Maria Philippina, Gräfin von Schönborn-Buchheim Maria Sophia, Gräfin von Schönborn Gräfin Anna Charlotte Maria von Schönborn | ||
| Gravlagt | Würzburger Dom | ||
| Utmerkelser | Honorary citizen of Mukachevo | ||
Friedrich Carl von Schönborn (født 3. mars 1674 i Mainz, død 26. juli 1746 i Würzburg) var fyrstbiskop av Würzburg og Bamberg og riksvisekansler for Det tysk-romerske rike.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Friedrich Carl von Schönborn var andre sønn av den kurmainzske statsminister og nevø av Mainz' kurfyrst-erkebiskop, Lothar Franz von Schönborn. Hans eldre bror og for-forgjenger i Würzburg var Johann Philipp Franz von Schönborn. Hans yngre brødre var Hugo Damian von Schönborn og Franz Georg von Schönborn.
I 1681 ble han sendt for å studere ved jesuittenes skole i Aschaffenburg. Havn ble domherrere i Würzburg i 1683 og i Bamberg i 1685. Han studerte så sammen med sin bror Johann Philipp Franz i Würzburg, Mainz, Aschaffenburg og Roma (Germanicum). Hans Grand Tour bragte ham til Nederlandene, England og Frankrike. Han avsluttet studiene ved Sorbonne.
Han mottok de lavere vigsler i 1701. I 1703/4 sendte hans onkel Lothar Franz som envoyé for erkebispedømmet Mainz til det keiserlige hoff i Wien.
Karriere
[rediger | rediger kilde]Han ble sendt på diplomatiske oppdrag til Polen, Sverige, Preussen og Sachsen. Han formidlet mellom keiseren og paven under den spanske arvefølgekrig, og sikret seg Habsburgernes tillit, noe som imidlertid var til hinder for at han kunne etterfølge sin onkel som kurfyrste-erkebiskop i Mainz.[trenger referanse]
Etter onkelen Lothar Franz' død i 1729 kunne han etterfølge ham som fyrstbiskop av Bamberg, og et halvt år senere fikk han også bispedømmet Würzburg. Hans regjeringstid var økonomisk og kunstnerisk en blomstringstid for begge de frankiske høystiftene.[trenger referanse] Han var byggherre eller renovator for omkring hundre kirkebygg, byggherre for sommerresidensen Schloss Werneck, Münsterschwarzach og etter 24 års byggetid den som fullførte oppføringen av den berømte fyrstbiskoppelige Würzburg-residensen.[trenger referanse] Schönborns byggeiver var uten paralleller i høystiftenes historie, og bidro også til stor velstand.[trenger referanse]
Hans reformer innen justis og forvaltning var preget av tidlig-opplysningstidsstrømninger.[trenger referanse] Han ga også universitetene massiv støtte, og var særlig opptatt av naturvitenskaper og medisin.[trenger referanse]
Med hans død ble en æra av Schönborn-fyrsters regjeringstid avsluttet.
Han er en slektning av den langt senere kardinal Christoph von Schönborn.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Friedrich Karl, Graf (count) von Schonborn, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Friedrich-Karl-Graf-von-Schonborn, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e doi.org[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]
- (de) Christof Dahm: «Friedrich Carl von Schönborn» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 9, Herzberg 1995, ISBN 3-88309-058-1, sp. 627–633.
- (de) Theodor Henner: «Friedrich Karl, Graf v. Schönborn». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 32, Duncker & Humblot, Leipzig 1891, s. 268–274.
- (de) Alfred Wendehorst: «Friedrich Carl, Graf von Schönborn.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 5, Duncker & Humblot, Berlin 1961, ISBN 3-428-00186-9, s. 492 f. (digitalisering).
- Constantin von Wurzbach: «Schönborn, Friedrich Karl Graf.» I Biographisches Lexikon des Kaiserthums Oesterreich. 31. Del. Kaiserlich-königliche Hof- und Staatsdruckerei, Wien 1876, s. 135 f. (Innscanning).
- Carolo Pisani und Franz Joseph von Oberkamp: Historia morbi et mortis. 1746 (Google Books).
- Carolus Pisani mit Franz Joseph von Oberkamp, Georg Christoph Stand, Johann Heinrich Schmitz, Johann Heinrich Hilterman, Nicolaus Göpffert und Michael Simon: Unterthänig-gehorsamster Bericht der höchst-betrübten Exenteration und Balsamation des in GOtt seeligst entschlaffenen Hochwürdigsten des Heil. Römis. Reichs Fürsten und Herrn Herrn Friderich Carln, Bischoffen zu Bamberg und Wirtzburg, Herzogen zu Francken, Unsers Gnädigsten Fürsten Herrn Herrn. Würzburg 1746 (Google Books).