Fridykking
Fridykking er en aktivitet der man dykker under vann mens man holder pusten.[1] Normalt bruker fridykkeren en maske, snorkel og svømmeføtter. Former for fridykking er undervannsjakt, snorkling, undervannsfotografering, konkurransefridykking (apnea), undervannsrugby, undervannshockey, undervannsarkeologi, finnesvømming og undervannsbryting.
Historie[rediger | rediger kilde]
Fridykking har røtter som går tilbake til de tidligste sivilisasjonene og har blitt praktisert globalt i tusenvis av år, både for samling av mat og som en form for undervannskrigføring pusten.[1] . De første kjente fridykkerne var sannsynligvis austronesiske folk som utnyttet ressurser som perler og svamper fra havbunnen. Denne tradisjonen utviklet seg over tid og ble videreført av blant annet de japanske Ama-dykkerne, som hovedsakelig var kvinner som dykket etter perler og sjømat.[2]
I antikken var fridykking utbredt blant greske og romerske sivilisasjoner, hvor dykking ikke bare var nødvendig for overlevelse, men også en høyt verdsatt ferdighet. Historiske dokumenter og arkeologiske funn understøtter bruken av fridykking i disse kulturene, med spesiell referanse til bruk av fridykking i innsamling av svamper og andre marine ressurser i Middelhavet.[1]
I middelalderen fortsatte fridykking å være en vital ferdighet i kystsamfunn, spesielt i Europa hvor svamphøsting fortsatte å være en viktig økonomisk aktivitet godt inn i det 20. århundre.[1] Den moderne æraen av fridykking begynte å ta form på 1930-tallet da den første fridykkerklubben ble etablert i San Diego, USA, og markerte begynnelsen på fridykking som en organisert sport og rekreasjonsaktivitet.
I dag er fridykking anerkjent for sin rike historiske og kulturelle verdi samt som en sport som utfordrer både fysisk og mentalt. Sporten har utviklet seg fra en nødvendighet til en populær aktivitet og konkurranseform, med stadige forbedringer i teknikk og utstyr som har gjort det mulig å nå nye dybder og utforske havet på nye måter.[1]
Utstyr og teknikker[rediger | rediger kilde]
Fridykking krever utstyr som er designet for å maksimere ytelsen og sikkerheten under vann. Grunnleggende utstyr inkluderer maske, snorkel, svømmeføtter, og en våtdrakt tilpasset vannets temperatur. Hver komponent har en spesifikk funksjon som støtter fridykkeren i å utforske undervannsverdenen mer effektivt og trygt.
Maske[rediger | rediger kilde]
En fridykkermaske skiller seg fra snorkel- og dykkermasker ved at den har et lavt internvolum, noe som reduserer behovet for luft fra lungene til å utligne trykket i masken under dykket. Dette er kritisk for å spare på oksygen og redusere oppdrift under dykking. Masker for fridykking har også ofte mørke eller svarte skjørter for å minimere distraksjoner og forbedre fokuset[3].
Snorkel[rediger | rediger kilde]
Snorkelen brukes primært på overflaten mellom dykkene for å puste mens man holder ansiktet vendt nedover. Under selve dykket, taes snorkelen ut av munnen for å redusere risikoen for inntrenging av vann og for å unngå potensielle hindringer.
Svømmeføtter[rediger | rediger kilde]
Fridykkere bruker lengre og stivere finner enn tradisjonelle snorkleføtter, designet for å maksimere fremdriften med minimal anstrengelse. Disse finnene kan være laget av plast, glassfiber eller karbonfiber, hvor de sistnevnte gir den beste ytelsen men til en høyere pris.
Våtdrakt[rediger | rediger kilde]
En spesialtilpasset våtdrakt er avgjørende for å opprettholde kroppstemperaturen, spesielt i kaldere vann. Våtdrakter for fridykking er designet for å tilby optimal bevegelsesfrihet og minimal oppdrift. De kan variere i tykkelse avhengig av de spesifikke vannforholdene.
Teknikker[rediger | rediger kilde]
Fridykkingsteknikker kan variere betydelig, men noen grunnleggende ferdigheter som enhver fridykker må mestre inkluderer dynamisk apnea, statisk apnea, og fri nedsenking[4]. Effektiv pusteteknikk er kritisk, og fridykkere lærer å maksimere oksygenopptaket og redusere karbondioksidproduksjonen gjennom spesielle pusteøvelser[5].
Ved å kombinere dette spesialiserte utstyret med avanserte dykketeknikker, kan fridykkere utforske havet på en måte som få andre aktiviteter tillater, og oppnå en unik forståelse av både sine fysiske og mentale grenser.
Fysiologiske aspekter[rediger | rediger kilde]
Fridykking utfordrer menneskekroppens fysiologiske grenser gjennom å utsette den for unike og ekstreme forhold under vann. Disse fysiologiske tilpasningene er avgjørende for å kunne utføre dykkene sikkert og effektivt.
Oksygenopptak og karbondioksidtoleranse[rediger | rediger kilde]
En av de mest grunnleggende fysiologiske tilpasningene i fridykking er evnen til å maksimere bruk av tilgjengelig oksygen og håndtere høye nivåer av karbondioksid. Når en fridykker holder pusten, stopper tilførselen av friskt oksygen, og karbondioksid bygger seg opp i blodet, noe som normalt trigger en pusterefleks. Fridykkere trener for å forsinke denne refleksen ved gradvis å venne seg til høyere nivåer av karbondioksid[5].
Mammalian Dive Reflex (Dykkerrefleksen)[rediger | rediger kilde]
Alle pattedyr, inkludert mennesker, har en innebygd refleks kjent som mammalian dive reflex. Når ansiktet kommer i kontakt med kaldt vann, aktiveres denne refleksen automatisk. Hjertefrekvensen senkes (bradykardi), blodkar i ekstremiteter trekker seg sammen for å bevare oksygenrikt blod for vitale organer (perifer vasokonstriksjon), og miltet frigjør en reserve av røde blodceller for å øke oksygenkapasiteten i blodet. Disse fysiologiske endringene tillater fridykkere å holde pusten lenger under vann[6].
Trykkutligning[rediger | rediger kilde]
Neddykking i vannet øker det omgivende trykket, som kan føre til ubehag eller skader på luftfylte hulrom som ører og bihuler. Fridykkere må derfor lære seg ulike metoder for trykkutligning, slik som Valsalva- og Frenzel-manøvren, for å forhindre barotraumer. Disse teknikkene innebærer å utjevne trykket ved å blåse luft inn i mellomøret gjennom ørekanalene.
Hypoksisk toleranse[rediger | rediger kilde]
Langvarig fridykking øker kroppens evne til å tåle lavere nivåer av oksygen, en tilstand kjent som hypoksi. Dette gjør det mulig for fridykkere å utføre lengre og dypere dykk ved å optimalisere oksygenforbruket og forbedre effektiviteten i respirasjonssystemet. Treningsregimer kan omfatte apnea-trening både i og ut av vann for å øke denne toleransen[7].
Å forstå og kunne håndtere disse fysiologiske endringene er essensielt for sikker og vellykket fridykking. Utdypende kunnskap og kontinuerlig trening er kritisk for å utvikle og vedlikeholde disse ferdighetene.
Sikkerhet[rediger | rediger kilde]
Sikkerhet er av ytterste viktighet i fridykking, da sporten stiller høye krav til både fysisk og mental forberedelse. Å følge etablerte sikkerhetsprosedyrer er avgjørende for å forhindre ulykker og håndtere eventuelle nødsituasjoner under vann.
Grunnleggende sikkerhetsregler[rediger | rediger kilde]
En av de grunnleggende reglene i fridykking er å aldri dykke alene. En dykkemakker eller "buddy" kan overvåke og assistere i tilfelle av en ulykke, som synkope (bevissthetstap under vann), som kan oppstå på grunn av oksygenmangel. Dykkemakkere bør være trent i redningsteknikker og førstehjelp, spesielt i hjerte-lungeredning (HLR)[8].
Bruk av riktig utstyr[rediger | rediger kilde]
Bruk av riktig utstyr, som neoprendrakter tilpasset vannets temperatur, pålitelige svømmeføtter, og korrekt tilpassede masker, er essensielt for å opprettholde kroppens funksjoner og sikkerhet under dykking. Utstyret må være i god stand og egnet for de spesifikke forholdene hvor dykkingen utføres[1].
Overvåkning av helse og tilstand[rediger | rediger kilde]
Fridykkere bør kontinuerlig overvåke sin egen helse og fysiske tilstand. Tilstander som dehydrering, tretthet, eller en forkjølelse kan dramatisk øke risikoen for dykkerelaterte ulykker, som trykkutjevningsskader og bevissthetstap. Det er også viktig å unngå dykking etter nylig inntak av alkohol eller narkotika, da disse kan påvirke dykkerens dømmekraft og fysiske kapasitet.
Kunnskap og opplæring[rediger | rediger kilde]
God opplæring er kritisk for sikker fridykking. Kurs i fridykking bør dekke både praktiske dykketeknikker og teoretisk kunnskap om fysiologiske og psykologiske effekter av dykking. Videre bør fridykkere lære om lokale dykkespesifikke forhold, som strømninger, dyreliv, og andre potensielle farer[1].
Beredskap og respons på ulykker[rediger | rediger kilde]
Alle fridykkere bør ha en plan for nødsituasjoner, inkludert kjennskap til nærmeste dekompresjonskammer og hvordan man kontakter lokale nødtjenester. Å ha tilgang til et førstehjelpsutstyr spesielt tilpasset vannsport er også anbefalt[4].
Sikker fridykking krever en integrert tilnærming som kombinerer god planlegging, riktig utstyr, omfattende trening, og en kultur av sikkerhetsbevissthet blant alle deltakere. Ved å følge disse prinsippene kan risikoen for ulykker reduseres betydelig.
Disipliner og konkurransefridykking[rediger | rediger kilde]
Det konkurreres i følgende disipliner innen denne sporten:[9]
- Grenseløs: Dykker med ballast og stiger med selvvalgt hjelpemiddel.
- Variabel vekt: Dras ned med slede på maks 30 kg, må svømme opp selv.
- Konstant vekt: Dykker med bare bruk av armer og føtter (med finner); det er ikke tillatt å endre ballast eller holde i tauet.
- Konstant vekt uten finner: Som over, men uten svømmeføtter/finner
- Fri dykking: Dykker uten finner, men det er lov å bruke tauet for å komme ned og opp.
- Statisk: Holde pusten lengst mulig under vann.
- Dynamisk (med eller uten finner): Svømme lengst mulig horisontalt under vann.
Konkurranseutøvere[rediger | rediger kilde]
Noen kjente norske utøvere:
- Vidar Holmen
- Nicolo Guzman
- Elisabeth Kristoffersen
- Thomas Grindevoll
- Steinar Schjager
- Bjarte Nygaard
CMAS offisielle verdensrekorder[rediger | rediger kilde]
På verdensbasis er det to systemer for anerkjennelse av konkurranser; CMAS og AIDA. I Norge er CMAS det offisielle systemet til Norges Dykkeforbund som arrangerer de nasjonale konkurransene i fridykking. Oppdatert 1. januar 2024[10]:
| Discipline | Gender | Depth
[m] |
Distance
[m] |
Time | Name/Country | Date | Place | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Static apnea | STA | Men | – | – | 10:45.000 | Branko Petrović (SRB) | 2017-11-11 | Subotica, Serbia |
| Women | – | – | 08:53.150 | Veronika Dittes (AUT) | 2017-06-15 | Cagliari, Italy | ||
| Dynamic apnea with fin | DYN | Men | – | 321.43 | – | Mateusz Malina (POL) | 2022-06-15 | Belgrade, Serbia |
| Women | – | 275.36 | – | Mirela Kardašević (CRO) | 2022-06-15 | Belgrade, Serbia | ||
| under ice | Men | – | 175 | – | Arthur Guérin-Boëri (FRA) | 2017-03-11 | Lake Sonnanen, Finland | |
| Women | – | 140 | – | Valentina Cafolla (CRO) | 2024-2-23 | Lake Anterselva South Tyrol, Italy | ||
| open water | Men | – | 200 | – | Sertan Aydin (TUR) | |||
| Women | – | – | ||||||
| Dynamic apnea with bifins | DBF | Men | – | 274.70 | – | Guillaume Bourdila (FRA) | 2022-06-13 | Belgrade, Serbia |
| Women | – | 250.00 | – | Mirela Kardašević (CRO) | 2022-06-13 | Belgrade, Serbia | ||
| Dynamic apnea without fins | DNF-50 | Men | – | 236 | – | Guillaume Bourdila (FRA) | 2019-06-19 | Istanbul, Turkey |
| Women | – | 210 | – | Julia Kozerska (POL) | 2022-06-12 | Belgrade, Serbia | ||
| DNF-25 | Men | – | 220.70 | – | Vanja Peles (CRO) | 2021-03-28 | Sisak, Croatia | |
| Women | – | 206.20 | – | Mirela Kardasevic (CRO) | 2021-03-28 | Sisak, Croatia | ||
| Speed 100 m. | SPE | Men | – | – | 00:30.350 | Malte Striegler (GER) | 2018-06-15 | Lignano, Italy |
| Women | – | – | 00:35.860 | Vera Yarovitskaya (RUS) | 2017-06-15 | Cagliari, Italy | ||
| Endurance | END16x50 | Men | – | – | 09:10.030 | Max Poschart (GER) | 2019-06-19 | Istanbul, Turkey |
| Women | – | – | 10:41.120 | Evgeniia Kozyreva (RUS) | 2021-06-23 | Belgrade, Serbia | ||
| END8x50 | Men | – | – | 03:25.720 | Mikhail Drozdov (RUS) | 2019-06-22 | Istanbul, Turkey | |
| Women | – | – | 04:10.190 | Chiara Zaffaroni (ITA) | 2023-05-10 | Kuwait | ||
| END4x50 | Men | – | – | |||||
| Women | – | – | 01:33.860 | Chiara Zaffaroni (ITA) | 2023-05-11 | Kuwait | ||
| Jump blue apnea with fins | at sea | Men | – | 201.61 | – | Arthur Guérin-Boëri (FRA) | 2015-10-09 | Ischia, Italy |
| Women | – | 190.48 | – | Alessia Zecchini (ITA) | 2015-10-09 | Ischia, Italy | ||
| fresh water | Men | – | 170 | – | Alfredo Leonidas Rosado Estrada (ECU) | |||
| Women | – | 132.92 | – | Gilda Rivadeneria Montalvo (ECU) | ||||
| Constant weight with fins | at sea | Men | 136 | – | – | Alexey Molchanov (RUS) | 2023-08-23 | Roatan, Honduras |
| Women | 122 | – | – | Alenka Artnik (SLO) | 2021-07-21 | Long Island, Bahamas | ||
| fresh water | Men | 80 | – | – | Michele Tomasi (ITA) | |||
| Women | 57 | – | – | Tanya Streeter (UK) | 1998-12-28 | Ocala, Fl, USA | ||
| Constant weight with bifins (CWT BF) | at sea | Men | 124 | – | – | Alexey Molchanov (RUS) | 2023-08-25 | Roatan, Honduras |
| Women | 106 | – | – | Alenka Artnik (SLO) | 2021-09-30 | Kaş, Turkey | ||
| fresh water | Men | 75 | – | – | Michele Tomasi (ITA) | |||
| Women | – | – | ||||||
| Constant weight without fins | at sea | Men | 100 | – | – | Alexey Molchanov (RUS) | 2023-08-23 | Roatan, Honduras |
| Women | 78 | – | – | Kateryna Sadurska (UKR) | 2023-08-24 | Roatan, Honduras | ||
| fresh water | Men | 65 | – | – | Michal Rišian (CZE) | 2016-07-10 | Weyregg, Austria | |
| Women | – | – | – | – | – | – | ||
| Free immersion apnea | at sea | Men | 132 | – | – | Petar Klovar (CRO) | 2022-10-04 | Kaş, Turkey |
| Women | 72 | – | – | Alessia Zecchini (ITA) | 2021-07-17 | Long Island, Bahamas | ||
| Variable weight apnea monofin | at sea | Men | 131 | – | – | Homer Leuci (ITA) | 2012-09-11 | Soverato, Italy |
| Women | 116 | – | – | Lena Balta (SER) | 2022-06-25 | Sharm el Sheik, Egypt | ||
| Variable weight apnea bifins | at sea | Men | 130 | – | – | William Winram (SWI) | 2021-10-21 | Sharm el Sheik, Egypt |
| Women | - | – | – | |||||
| Variable weight apnea without fins (VNF) | at sea | Men | 140 | – | – | William Winram (SWI) | 2023-12-11 | Sharm el_sheijk, Egypt |
| Women | 106 | – | – | Şahika Ercümen (TUR) | 2023-10-17 | Hatay, Turkey | ||
| Skandalopetra | at sea | Men | 112 | – | – | Andreas Güldner (GER) | 2014-06-26 | Red Sea, Egypt |
| Women | 68.9 | – | – | Karol Meyer (BRA) | 2012 | Bonaire, Caribbean | ||
AIDA offisielle verdensrekorder:[rediger | rediger kilde]
| Discipline | Gender | Depth [m] | Distance [m] | Time | Name | Date | Place |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Static apnea (STA) | Men | – | – | 11 min 35 sec | Stéphane Mifsud (FRA) | 2009-06-08 | Hyères, Var, France |
| Women | – | – | 9 min 02 sec | Natalia Molchanova (RUS) | 2013-06-29 | Belgrade, Serbia | |
| Dynamic apnea with fins (DYN) | Men | – | 316.53 | – | Mateusz Malina (POL) | 2019-06-22 | Turku, Finland |
| Women | – | 257 | – | Magdalena Solich-Talanda (POL) | 2019-10-13 | Vienna, Austria | |
| Dynamic apnea with bifins (DYNB) | Men | – | 250 | – | Mateusz Malina (POL) | 2019-10-13 | Vienna, Austria |
| Women | – | 208 | – | Kardasevic Mirela (CRO) | 2019-03-07 | Moscow, Russia | |
| Dynamic apnea without fins (DNF) | Men | – | 244 | – | Mateusz Malina (POL) | 2016-07-02 | Turku, Finland |
| Women | – | 191 | – | Magdalena Solich-Talanda (POL) | 2017-07-01 | Opole, Poland | |
| Constant weight apnea (CWT) | Men | 133 | – | – | Alexey Molchanov (RUS) | 2023-07-22 | Dean's Blue Hole, Long Island Bahamas |
| Women | 123 | – | – | Alessia Zecchini (ITA) | 2023-04-24 | Camotes Island, Philippines | |
| Constant weight apnea with bifins (CWTB) | Men | 122 | – | – | Arnaud Jerald (FRA) | 2023-07-20 | Dean's Blue Hole, Long Island Bahamas |
| Women | 111 | – | – | Alenka Artnik (SVN) | 2023-07-30 | Dean's Blue Hole, Long Island Bahamas | |
| Constant weight apnea without fins (CNF) | Men | 102 | – | – | William Trubridge (NZL) | 2016-07-20 | Dean's Blue Hole, Long Island Bahamas |
| Women | 73 | – | – | Alessia Zecchini (ITA) | 2016-04-26 | Dean's Blue Hole, Long Island Bahamas | |
| Free immersion apnea (FIM) | Men | 133 | – | – | Alexey Molchanov (RUS) | 2023-07-21 | Dean's Blue Hole, Long Island Bahamas |
| Women | 102 | – | – | Fatima Korok (HUN) | 2023-07-24 | Dean's Blue Hole, Long Island Bahamas | |
| Variable weight apnea (VWT) | Men | 150 | – | – | Walid Boudhiaf (TUN) | 2021-01-17 | Sharm el-Sheikh, Egypt |
| Women | 130 | – | – | Nanja van den Broek (NED) | 2015-10-18 | Sharm el-Sheikh, Egypt | |
| No Limit apnea (NLT) | Men | 214 | – | – | Herbert Nitsch (AUT) | 2012-06-06 | Santorini, Greece |
| Women | 160 | – | – | Tanya Streeter (UK) | 2002-08-17 | Turks and Caicos |
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d e f g Løvskar, Helge (2022). Fridykking - For alle. Oslo: Fagbokforlaget. ISBN 9788245036688. «Fridykking er en aktivitet der man dykker under vann mens man holder pusten. Normalt bruker fridykkeren en maske, snorkel og svømmeføtter.»
- ^ Rahn, H.; m.fl. (1965). Psychology of breath-hold diving and the Ama of Japan.
- ^ Pelizzari, Umberto (2004). Manual Of Freediving: Underwater On A Single Breath. Glaucus Pub Ltd Inc; Updated edition (September 4, 2004). ISBN 1928649270.
- ^ a b Skolnick, Adam (2016). One Breath: Freediving, Death, and the Quest to Shatter Human Limits. Crown Archetype; First Edition (January 12, 2016). ISBN 978-0553447484.
- ^ a b Nestor, James (2015). Deep: Freediving, Renegade Science, and What the Ocean Tells Us About Ourselves. Eamon Dolan/Mariner Books; Reprint edition (May 5, 2015). ISBN 978-0544484078.
- ^ Schagatay, E.; Andersson, J. (1998). «Diving response and apneic time in humans». Undersea & Hyperbaric Medicine: Journal of the Undersea and Hyperbaric Medical Society, Inc. 1. 25: 13–19. ISSN 1066-2936. PMID 9566082. Besøkt 15. juni 2024.
- ^ Schagatay, E.; Andersson, J. (1998). «Diving response and apneic time in humans». Undersea & Hyperbaric Medicine: Journal of the Undersea and Hyperbaric Medical Society, Inc. 1. 25: 13–19. ISSN 1066-2936. PMID 9566082. Besøkt 15. juni 2024.
- ^ Tetzlaff, Kay; Lemaitre, Frederic; Burgstahler, Christof; Luetkens, Julian A.; Eichhorn, Lars (9. juli 2021). «Going to Extremes of Lung Physiology–Deep Breath-Hold Diving». Frontiers in Physiology. 12: 710429. ISSN 1664-042X. PMC 8299524
. PMID 34305657. doi:10.3389/fphys.2021.710429. Besøkt 15. juni 2024.
- ^ «AIDA competitive freediving - Disciplines» (engelsk). www.aidainternational.org. Besøkt 22. desember 2020.
- ^ «Confédération Mondiale Des Activités Subaquatiques». Confédération Mondiale Des Activités Subaquatiques - CMAS (engelsk). Besøkt 15. juni 2024.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Norske rekorder hos Oslo fridykkerklubb Arkivert 16. januar 2021 hos Wayback Machine.
- Rekorder hos AIDA Arkivert 9. februar 2021 hos Wayback Machine.
- Norges Dykkeforbund – organisasjonen i Norge for all undervannsaktivitet
- AIDA – Association internationale pour le développement de l'apnée
- APNEA MANIA
- FREEDIVE CENTRAL
- DeeperBlue.net Arkivert 13. mai 2008 hos Wayback Machine.