Hopp til innhold

Frida Kahlo

Rediger lenker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Frida Kahlo
Magdalena Frida Carmen Kahlo
FødtMagdalena Frida Carmen Kahlo
6. juli 1907[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Mexico by[5]
Coyoacán (Mexico)[6]
Død13. juli 1954[1][2][3][7]Rediger på Wikidata (47 år)
Mexico by[8]
Coyoacán (Mexico)[6]
BeskjeftigelseKunstmaler Rediger på Wikidata
EktefelleDiego Rivera (1929–1939) (avslutningsårsak: skilsmisse, bryllupssted: Coyoacán)
Diego Rivera (1940–1954) (avslutningsårsak: død)
FarGuillermo Kahlo
SøskenCristina Kahlo (familierelasjon: yngre søster)
PartiMexican Communist Party (1927–1951)
NasjonalitetMexico[9]
GravlagtCoyoacán
Feltmalerkunst
dagbok[10]
painting of Mexico[11][12]
PeriodeSurrealisme,[13][14] magisk realisme[13]
Kjente verkStill Life: Pitahayas, The Two Fridas
Signatur
Frida Kahlos signatur
Frida Kahlo på Commons

Magdalena Carmen Frida Kahlo y Calderón (1907–1954) var en meksikansk kunstner. Hun er kjent for sine forskjellige selvportretter og et sterkt politisk engasjement, og har i ettertiden blitt anerkjent som et feministisk ikon.[15][16]

Frida Kahlo ved siden av Diego Rivera, mars 1932.

Tidlig liv

[rediger | rediger kilde]

Hun ble født Magdalena Carmen Frida Kahlo y Calderón i huset til foreldrene sine, Guillermo Kahlo og Mathilde Calderón y González, i Coyoacán. På den tida var det en liten by i utkanten av Mexico by. Faren hennes var maler og fotograf av tysk opphav, mens moren hadde spansk og uramerikanerbakgrunn.[15] I tillegg var hun meget religiøs.[17] Da Kahlo var seks år gammel fikk hun polio, noe som gjordet at den ene foten hennes ble tynnere og kortere. Hun hadde et godt forhold til faren sin og lærte fotografering av ham.[18][19][15] Han hadde problemer med epilepsi og forstod hvordan det var å leve med et handikapp.[15]

Ulykke og helse

[rediger | rediger kilde]

I september 1925, da Kahlo var 18 år gammel, var hun innblandet i en alvorlig trafikkulykke der hun nesten døde. Det skjedde da hun var på vei hjem fra skolen sammen med kjæresten sin Alejandro Gómez Arias. Bussen hun tok kolliderte med en trikk og flere døde i ulykken.[20][15] Ribbeinene, beinene og kragebeinet hennes ble knust. I tillegg gikk en metallstang gjennom bekkenet hennes og knuste det. Hun tilbragte en måned på sykehus og to måneder hjemme før hun ble bedre. Hun måtte også gå med et korsett av gips som en del av behandlingen, og hun sluttet å studere medisin på grunn av ulykken.[20][18][15]

Hun gikk gjennom 32 operasjoner i løpet av sitt liv i håp om å bli bedre etter skaden. I tillegg amputerte hun senere foten sin på grunn av koldbrann.[18][19][21] Helsetilstanden hennes gjorde at hun ikke kunne få barn.[22][23][15]

Kunsten

[rediger | rediger kilde]
Veggmaleri av henne i Barcelona

Hun begynte å male da hun var sengeliggende for å underholde seg selv. Hun malte ofte egne personlige erfaringer rundt ulykken og fra andre hendelser i livet sitt.[24][15] 55 av de 143 bildene hennes var selvportretter.[15] Hun var også inspirert av kulturen til Mexicos urbefolkning, som hun avbildet i sterke farger, med en blanding av realisme og symbolikk.[24][15]

Selv om arbeidene til Kahlo noen ganger har blitt klassifisert som surrealistiske, og hun noen ganger stilte dem ut sammen med andre europeiske surrealister, motsatte hun seg merkelappen. Hennes interesse for kvinnemotiver og den figurative oppriktigheten hun uttrykte dem med, gjorde at hun fikk kultstatus i mange feministiske kretser i siste halvdel av 1900-tallet.[15]

Forhold

[rediger | rediger kilde]

Kunstverkene hun malte tiltrakk seg oppmerksomheten til den eldre artisten Diego Rivera, som hun senere giftet seg med i 1929, skilte seg fra i 1939, for så å gifte seg med på ny i 1940. Kahlos mor likte ikke at de giftet seg på grunn av en stor aldersforskjell i tillegg til at Rivera var mer enn dobbelt så stor som Kahlo var. En av grunnene til skilsmissen var at Rivera skulle ha vært utro.[25][15] Kahlo malte et bilde av seg selv i herreklær og med kortklipt hår for å symbolisere at de hadde gått fra hverandre og derfor ønsket hun å kvitte seg med femininiteten sin som han likte. Deres forhold blir ofte beskrevet som forholdet mellom en due og en elefant,[25][15] men i 1980-årene[15] ble Frida en internasjonal kultfigur. Hun var en aktiv kommunist og ble introdusert til kommunistpartiet av Rivera.[24] Det ble også påstått at hun hadde et forhold til Lev Trotskij, som ble henrettet i hjemmet sitt i Mexico av Ramón Mercader, en stalinistisk agent i 1940.[26][15] Etter Trotskijs død ble Kahlo stalinist til tross for at han var Stalins politiske motstander.[27]

Det har også vært rykter om at Kahlo var bifil og hadde forhold med flere kvinner som blant annet Josephine Baker og Georgia O'Keffe, i tillegg til å ha vært i forhold med menn.[28]

Død

[rediger | rediger kilde]
«Det blå huset», hvor Frida bodde sammen med Diego Rivera.

Kahlo døde den 13. juli 1954 av blodpropp i lungene. Det har vært spekulasjoner om årsaken var sykdom eller om det var et selvmord.[29][15] Asken hennes er satt i en førkolumbisk urne som er stilt ut i det tidligere hjemmet hennes La Casa Azul (Det blå huset) i Coyoacán, som ble gjort om til et museum som også stiller ut mange av verkene hennes. Hennes verker er i USA beskyttet av en fagforening (eller organisasjon) for billedkunstnere, Artists Rights Society.[30]

Etter hennes død

[rediger | rediger kilde]

En biografisk dokumentar med tittelen Frida Kahlo blei lagd i 1982 i Tyskland. Den inneholder også en del arkivmateriale.[31] I 1984 regisserte Paul Le Duc filmen Frida, naturaleza viva (Frida, levende natur), der Ofelia Medina spiller Frida Kahlo.[32] Miramax utga en spillefilm i 2002 med tittelen Frida, der Salma Hayek spiller tittelrolla.[24][33]

Den norske rapperen Jo Marstein ga ut en låt med tittelen «Frida Kahlo» i september 2022 produsert av Kastel.[34][35]

Frida Kahlo for meg er et symbol på en selvdreven og kreativ kvinne, med understrek på selvdreven. En kvinne som lever sitt eget liv, slik som hun vil leve det.

Jonas Almaas Marstein, i et intervju med 730.no (23. september 2022)[36]
  • Skjellet
    Skjellet

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000027903, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 69578, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 29781[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 29619[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.getty.edu[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b RKDartists, RKD kunstner-ID 43245[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Roglo, Roglo person ID p=frida;n=kahlo[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ RKDartists, RKD kunstner-ID record?query=frida kahlo[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Museum of Modern Arts online samling, MoMA kunstner-ID 2963, besøkt 4. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator mzk2003175441, besøkt 7. november 2022[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator mzk2003175441, besøkt 28. oktober 2024[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator mzk2003175441, besøkt 21. oktober 2024[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ a b https://www.theartstory.org/artist/kahlo-frida/#nav.
  14. ^ http://www.pbs.org/weta/fridakahlo/life/.
  15. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p Sissel Sommer Steneby (Oversetter) (5. desember 2018). «Frida Kahlo, den plagede kunstneren». HR Amazing Women In History: 118–123. Arkivert fra originalen 6. august 2019. Besøkt 6. august 2019. 
  16. ^ Fjellstad, Lise Hansen (22. januar 2023). «Frida Kahlo». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 12. februar 2023. 
  17. ^ «Frida Kahlo, Dressing For Paradise». Tablet Magazine (på engelsk). 1. november 2018. Besøkt 5. august 2019. 
  18. ^ a b c «Surrealism | Definition, Artists, & Facts». Encyclopedia Britannica (på engelsk). Besøkt 5. august 2019. 
  19. ^ a b «Frida Kahlo biography». Henri Matisse (på engelsk). Besøkt 5. august 2019. 
  20. ^ a b «BBC Radio 4 – Radio 4 in Four – 13 things you didn't know about Frida Kahlo». BBC (på engelsk). Besøkt 5. august 2019. 
  21. ^ «Frida Kahlo, Dressing For Paradise». Tablet Magazine (på engelsk). 1. november 2018. Besøkt 5. august 2019. 
  22. ^ Frank, Priscilla (24. april 2012). «Medical Research Explains Frida Kahlo's Infertility And Imagery». HuffPost (på engelsk). Besøkt 5. august 2019. 
  23. ^ Espinoza, Javier (12. august 2007). «Frida Kahlo's last secret finally revealed». The Observer (på engelsk). ISSN 0029-7712. Besøkt 5. august 2019. 
  24. ^ a b c d «Frida Kahlo». Store norske leksikon (på norsk). 31. juli 2018. Besøkt 5. august 2019. 
  25. ^ a b «The legend of Frida Kahlo» (på engelsk). 21. mars 1998. ISSN 0307-1235. Arkivert fra originalen 5. august 2019. Besøkt 5. august 2019. 
  26. ^ Kroth, Maya (19. desember 2018). «Lower your expectations for Frida Kahlo’s house, and don’t miss Leon Trotsky’s». Washington Post. 
  27. ^ Christensen, Cara. «Frida Kahlo’s communist ideas revisited and rejected». The M&G Online (på engelsk). Besøkt 5. august 2019. 
  28. ^ Kettler, Sara. «Behind Frida Kahlo's Real and Rumored Affairs With Men and Women». Biography (på engelsk). Besøkt 5. august 2019. 
  29. ^ «Frida Kahlo». Biography (på engelsk). Besøkt 5. august 2019. 
  30. ^ Copyright-info som styres av ARS
  31. ^ «Frida Kahlo». Besøkt 5. august 2019. 
  32. ^ «Frida Still Life». Besøkt 5. august 2019. 
  33. ^ «Frida». Besøkt 5. august 2019. 
  34. ^ Vestre, Eskil Olaf (23. september 2022). «Går solo: – Dette vil fanbasen deres like». NRK P3 (på norsk). Besøkt 15. desember 2022. «Det er mye interessant og gøy her, ikke minst klubb-låta «Frida Kahlo». Men under Bylarm konserten, hvor han sto på scenen sammen med en ballerina, var det den følsomme «Clarissa» som stakk seg ut.» 
  35. ^ Tveit, Janne Monsen (27. november 2022). «– Usikkerhet, humørsvingninger og kaos i den såkalte kjærlighet». 730.no (på norsk). Besøkt 15. desember 2022. «Først med UGs selvtitulerte album UNDERGRUNN. Så med Medici Marstein, og til slutt med Kastel-produserte «Frida Kahlo», singelen som kjapt ble soundtracket til den norske høsten 2022.» 
  36. ^ Moslet, Suzie (23. september 2022). «Historisk suksess?». 730.no (på norsk). Besøkt 15. desember 2022. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Frida_Kahlo&oldid=24561668»