Fredheim
Fredheim er en villa på Tangen i Stange kommune. Den er kjent som et kunstnerhjem ettersom forfatteren og kulturarbeideren Ingeborg Refling Hagen (1895–1989) ble født og vokste opp der, og senere bodde der fra 1944 til sin død. Naturen og omgivelsene rundt barndomshjemmet har spilt en stor rolle i Ingeborg Refling Hagens diktning. Fredheim dannet også basen for hennes omfattende kulturarbeid, kjent som Suttungbevegelsen, og huset er i dag bevart som i hennes tid. Finn Jor beskriver huset Fredheim slik i sin bok «Norske kunstnerhjem» fra 1997: «Hele huset er som en rosemalt kiste, bare med den forskjellen at rosemalingen er på innsiden». Huset eies nå av Foreningen Ingeborg Refling Hagens kulturhus Fredheim, som arbeider med å restaurere og drive eiendommen. Foreningen har stått for oppgradering av den vesle låven på tunet, og fått bygget et servicesenter i tilknytting til denne. Også det vesle Bua (tidl.bryggers) er oppgradert, og tilbys som overnattingssted for pilegrimer. Foreningen har åpnet huset for publikum, og driver et aktivt og omfattende kulturarbeid.
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Huset ble bygget av Ingeborgs foreldre Hans Petter og Johanne Hagen i 1890-årene, og parets tre yngste barn ble født her. Ingeborg Refling Hagen bodde her inntil hun i 1914 flyttet til Oslo. Huset ble solgt ut av familien ca. 1910 etter farens død, men ble i 1930 kjøpt tilbake av Ingeborgs søster Hilda Johanne Hagen.
Suttung-bevegelsen
[rediger | rediger kilde]Fra tysk fangenskap ble Ingeborg Refling Hagen i 1944 fraktet til barndomshjemmet på Tangen, merket av tortur og fengselsopphold, og hun ble boende her resten av livet. Kulturarbeidet i Suttungbevegelsen utviklet seg fra 1947 på Simensbråten og rundt Deichmanske bibliotek i Oslo, og fikk også uttrykk på Fredheim fra og med 1950, da det første Wergeland-stevnet ble arrangert her på Henrik Wergelands fødselsdag 17. juni. Stevnet har siden vært en årviss begivenhet.[1]
På Fredheim tok Ingeborg Refling Hagen etterhvert imot mange ungdommer, som oppholdt seg der i kortere eller lengre perioder for å fordype seg i litteratur, teater og kunst. Fredheim utviklet seg til et kultur- og studiested. Oppholdet her ga en grundig skolering, og flere har regnet det som sin mest betydningsfulle utdanning. Oppholdet betød også mye praktisk arbeid, og deltakelse i teaterproduksjoner, arbeid med kunstformidling til barn ungdom, ledelse av studie- og lesegrupper. Suttungteatret, som ble stiftet i 1965, hadde utspring og base her. Huset er skildret i flere biografier og erindringsbøker fra kretsen rundt Ingeborg, blant annet av Aslaug Groven Michaelsen og i grandniesen Ingrid Elise Wergelands minnebok Slik som kjærlighet vekker deg (1995). Karin Sveens Hannas hus (1991) blir lest som en nøkkelroman om mer negative erfaringer fra livet på Fredheim. Flere andre har skrevet artikler om sitt møte og samarbeid med Ingeborg Refling Hagen, som forfatteren Heidi Bonde, skuespilleren Kristin Lyhmann og teatermannen Svein Gundersen.
Kunsten i hagen og huset
[rediger | rediger kilde]I hagen står Gunnar Jansons byste av Ingeborg. Innvendig er huset er fylt av kunst, og gjennomdekorert av kunstnere som har hatt tilknytting til stedet. Særlig må Birgit Abahamsen og Per Teigen nevnes, disse kunstnerne var også sentrale når det gjaldt utsmykkingen av Stein skole og Mostu skole. Birgit Abrahamsen har dekorert dører og vegger på Fredheim med Wergeland-sitater og blomsterranker, Per Teigen har malt illustrasjoner fra Ingeborg Refling Hagens forfatterskap på dørfyllingene i huset. Også kunstnere som Gunnar Janson og Ørnulf Bast er representert i huset, Jansson med tegninger og to mindre statuetter, Bast med relieffet «Liv og arbeid». Henrik Sørensens verk «Friheten» har fått en sentral plassering, her har kunstneren brukt Ingeborg Refling Hagen som modell. Samme skikkelse bruker han på den store fondveggen i Rådhuset i Oslo, der bryter skikkelsen seg ut fra et mørkt fangehull og går mot lyset og friheten. Motivet er inspirert av Ingeborg Refling Hagens innsats under krigen og symboliserer landets motstandskamp og seier. På 1970- og 80-tallet ble huset ytterligere dekorert av kunstnere som Kari Rolfsen, Inger Kvarving, Ingrid Book, Grethe Schei og Valborg Maria Sirnes.
Etter forfatterens død
[rediger | rediger kilde]Familien til Ingeborg Refling Hagen arvet eiendommen Fredheim, og søkte noen år som stiftelsen Ingeborgmuseet å videreføre et kulturarbeid i Hagens tradisjon. Ingeborgmuseet ble nedlagt etter noen år, men eksisterer fortsatt på nettet.[2]
Huset sto i mange år tomt og forfalt. På eiendommen sto også et lite bryggerhus og en mindre låve, oppført for midler oppsamlet av Suttungteatrets skuespillere på 1970-tallet. Alle hus på eiendommen var i meget dårlig stand da foreningen Ingeborg Refling Hagens kulturhus Fredheim kjøpte stedet.
Ingeborg Refling Hagens kulturhus Fredheim
[rediger | rediger kilde]Våren 2015 tok tidligere venner og elever av Ingeborg Refling Hagen og lokale krefter initiativ til å redde kunstnerhjemmet, og 15. juli 2015 kjøpte de stedet av arvingen. Målet var å restaurere eiendommen, ta vare på de kunstneriske utsmykningene i huset, og under navnet Ingeborg Refling Hagens kulturhus Fredheim å drive stedet som et åpent kultursenter, inspirert av forfatterens kulturarbeid. Kjøpet av eiendommen ble finansiert ved lån i Sparebanken Hedmark, med garanti fra Stange kommune.
Foreningen har siden gjennomført et omfattende kulturprogram,[1] og begynt restaureringsarbeid på hovedhuset. I 2018 ble et moderne servicebygg tilknyttet låven reist.[3] Denne Kulturlåven blir brukt til diverse kulturarrangement. I 2020 ble bryggerhuset på eiendommen restaurert, og blir nå tilbudt som overnattingssted langs pilgrimsleden. Ingeborg Refling Hagens kulturhus Fredheim disponerer to permanente utstillinger: Jeg foretrekker lyset - En forfatter, et århundre, og Wergeland i 200.
Minnesmerker på Tangen kirkegård
[rediger | rediger kilde]Ingeborg Refling Hagen ligger begravet på kirkegården ved Tangen kirke, ved siden av to av sine søsken og svogeren, komponisten Eivind Groven, og nevøen, skuespilleren Gudmund Groven.På forfatterens grav står en statuett av billedhuggeren Gunnar Janson, og på komponistens grav finner man en glassmosaikk av kunstneren Inger Kvarving. Gravstedet til Elverhøifamilien, som var nære venner av Hagenfamilien, har fått et relieff av Gunnar Janson. Også Ingeborg Refling Hagens medarbeidere Anne Gry og Torleif Kippersund sin grav er utsmykket, med relieffer av billedkunstneren Kari Rolfsen.
Referanser
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Norske kunstnerhjem; temanummer av Fortidsvern; nr 3, 2005
- Karin Sveen: Hannas hus, 1991 - bokhylla fulltekst:
- Svein Gundersen Under samme tak? (kommentar til boken Hannas hus av Karin Sveen) - Tankeblikk, artikler: Hamar lærerhøgskole 1867-1992 av Thor Ola Engen og Bjarne Øygarden (red), 1992 - bokhylla fulltekst:
- Aslaug Groven Michaelsen (red): Besøk på Fredheim. Suttung forlag, 1994 ISBN 82-7066-322-0
- Ingrid Elise Wergeland: Slik som kjærlighet vekker deg : en bok om Ingeborg Refling Hagen. Aschehoug, 1995
- Heidi Bonde: Vandring med Ingeborg og Dante til himmel og helvete eller omvendt - Eventyrets landeveger, Suttung forlag 1995 (s. 89-108)
- Finn Jor og Jiri Havran. Norske kunstnerhjem. Boksenteret, 1997 (bokhylla.no – fulltekst)
- Svein Gundersen: Ingeborg Refling Hagen - og noen av kvinnene rundt henne - Gammalt frå Stange og Romedal 2013 (s. 204-238)
- Foredrag om I.R.Hagen som hedmarksforfatter og internasjonal samfunnskritiker Arkivert 3. februar 2020 hos Wayback Machine.
- Jon Roar Bjørkvold på Fredheim
- Blir årlig satsing Arkivert 13. februar 2020 hos Wayback Machine.
- Wergelandsfesten påTangen Arkivert 24. juni 2021 hos Wayback Machine.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Ingeborg Refling Hagens kulturhus Fredheim sin hjemmesider
- Pilgrimsleden, overnatting på Fredheim
- ingeborgmuseet.no Hjemmesidene til det nedlagte Ingerborgmuseet.
- Vårprogrammet på Fredheim for jubileumsåret 2020 Arkivert 3. februar 2020 hos Wayback Machine.