Hopp til innhold

Frederikke Amalie av Slesvig-Holsten-Gottorp

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Frederikke Amalie av Slesvig-Holsten-Gottorp
Født12. jan. 1708[1][2]Rediger på Wikidata
Død19. jan. 1731[1][2]Rediger på Wikidata (23 år)
BeskjeftigelseKanonisse Rediger på Wikidata
FarChristian August av Slesvig-Holsten-Gottorp[3]
MorAlbertine Friederike av Baden-Durlach[3]
Søsken

Frederikke Amalie (også Friederike Amalia) (født 12. januar 1708, død 19. januar 1731)[4] var prinsesse av Slesvig-Holsten-Gottorp.

Hun var nest, eldste datter av Christian August av Slesvig-Holsten-Gottorp og hustru Albertine Friederike av Baden-Durlach (1682-1755), og oppkalt etter sin bestemor Frederikke Amalie av Danmark og Norge. Hennes yngre bror Adolf, ble senere konge av Sverige.

Frederikke Amalie ble stiftsdame (kanonisse) i Quedlinburg, hvor hennes søster Hedwig Sophie også hadde et embete. Frederikke Amalie døde allerede i 1731, hvoretter hennes stilling var vakant inntil 1741, hvor ansvaret overgikk til Charlotte, prinsesse av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Beck. I 1754 ble Sophie Christine Louise, prinsesse av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Plön den annen kanonisse i Quedlinburg.[5]

Frederikke Amalie ble gravlagt i Quedlinburgs slottskirke.[6]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Genealogics, genealogics.org person ID I00007784, oppført som Princess Fredrica Amalia von Holstein-Gottorp[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b The Peerage, The Peerage person ID p601.htm#i6003, oppført som Friederike Amalia von Holstein-Gottorp[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Dr. Georg Hassel (1816). «2, 1». Allgemeines Europäisches Staats und Address: Handbuch für das Jahr 1816. Weimar. s. 262. 
  5. ^ Joh. Heinr. Fritsch (1828). «zweiter Theil». Geschichte bes vormaligen Reichsftists und der Stadt Quedlinburg. Quedlinburg. s. 145–147. 
  6. ^ Karl Ferdinand Ranke, Franz Kugler (1838). Beschreibung und Geschichte der Schlosskirche zu Quedlinburg und der in ihr vorhandenen Alterthümer. Berlin: George Gropius. s. 157. 
Autoritetsdata