Frederik Urne
| Frederik Urne | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1. nov. 1601[1] | ||
| Død | 12. apr. 1658[1] (56 år) | ||
| Far | Knud Axelsen Urne | ||
| Mor | Margrethe Eilersdatter Grubbe | ||
| Søsken | Eiler Urne Christoffer Urne Sivert Urne Jørgen Knudsen Urne Else Knudsdatter Urne | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
| Gravlagt | Haslev kirke | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Frederik Knudsen Urne til Alslevgaard og Bregentved (1601–1658) var en dansk adelsmanne, som var lensherre i Trondhjem i årene 1642–56.
Han var sønn av Knud Axelsen Urne til Aarsmarke og Margrethe Eilersdatter Grubbe til Alslev (1568–1654). Han fikk formentlig sin utdannelse på utenlandsreiser, som vanlig var blant unge adelsmenn.[2] I årene 1622–24 var han sekretær i kanselliet og deretter hoffjunker i 1624–25. Han sendtes på diplomatiske misjoner til Frankrike og Nederlandene og ble i 1627 lensherre over Kronborg og Frederiksborg len, med Hørsholm i forpaktning. Denne stillingen var ikke helt lett fordi den medførte at han både skulle føre tilsyn med oppkreving av øresundstollen samt ta seg av hoffholdningen.[2]
I 1641 ble han lensherre på Silkeborg, og fikk deretter Trondhjems len i årene 1642–56. Som øverste i Trondhjem, forsvarte han Jemtland og Herjedalen i krigen mot Sverige.[3] Da Vår Frue i samme by brant ned i 1651, bidro Urne med 200 riksdaler til gjenoppbyggingen.[4]
I 1656 vendte han tilbake til Danmark, ble lensherre på Roskildegaard og året etter på Halsted kloster. Etter sin mor hadde han arvet en del i Alslevgaard, som han senere avstod til sin bror Jørgen. I stedet kjøpte han Kragerup ved Kalundborg.
Urne døde i april 1658. Enken, Karen Arenfeldt, overlevet ham til 1673.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Danmarks Adels Aarbog, bind 1904[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Bricka, Carl Frederik. «95 (Dansk biografisk Lexikon / XVIII. Bind. Ubbe - Wimpffen)». runeberg.org (på dansk). Besøkt 12. april 2021.
- ^ Lysaker, Trygve (1997). Erkebispegården som setegård for danske lensherrer. Nidaros domkirkes restaureringsarbeiders forl. s. 23–24. ISBN 8276930263.
- ^ Trondhjemske samlinger. Trondhjems historiske forening. 1993. s. 7.