Freden i Limerick
Freden i Limerick avsluttet Vilhelmskrigen i Irland mellom jakobittene og støttespillerne til Vilhelm av Oranien.
Avtalen kom i stand etter beleiringen av Limerick. Avtalen bestod i praksis av to avtaler og ble undertegnet 3. oktober 1691, angivelig på Avtalesteinen (Treaty Stone), en stein som hadde blitt benyttet til å stige på hester. Denne steinen står nå på en sokkel i Limerick. Denne avtalen gjør at Limerick i blant blir kalt Treaty City.[1][2]
Fredsavtalen hadde som vilkår at de sivile innbyggerne i Limerick skulle respekteres, den katolske religionen i Irland skulle tolereres, de katolsk-eide områdene i Irland fikk en garanti mot konfiskasjon og de jakobittiske styrkene skulle få fritt leide. Vilkåra i fredsavtalen ble senere ignorert av protestantene som dominerte det irske parlamentet.