Franz Xaver Haegy

Franz Xaver Haegy
Født		2. des. 1870 Hirsingue
Død		11. mai 1932 (61 år) Colmar
Beskjeftigelse		Journalist, politiker, skribent
Embete		Medlem av Riksdagen i Det tyske keiserrike
Parti		Deutsche Zentrumspartei
Nasjonalitet		Frankrike Tyskland
Medlem av		K. D. St. V. Gothia Würzburg
Franz Xaver Haegy på Commons

Franz Xaver Haegy (eller François-Xavier-Joseph Haegy; født 2. desember 1870 i Hirsingue/Hirsingen i Alsace / Elsass, død 11. mai 1932 i Colmar) var en elsassisk politiker, katolsk prest, publisist og forlegger. Han var engasjert i elsassisk politikk både i tysk og fransk tid, og satt som medlen av den tyske Reichstag.

Biografi

Haegy ble født i et Alsace som var fransk, men som bare måneder etter ble tysk, som en følge av det knusende franske nederlag i den fransk-prøyssiske krig (1870–1871).

Haegy gikk på det biskoppelige gymnasium i Zillisheim fra 1884 til 1887 og studerte i presteseminaret i Straßburg fra 1887 til 1892. Fra 1892 til 1893 var han student ved det teologiske fakultet i München og 1893 til 1896 ved universitetet i Würzburg, der han ble en av grunnleggerne av Studentenverbindung K.D.St.V. Gothia Würzburg. I Würzburg tok han også doktorgraden i mai 1896.

Han var grunnlegger av og sjefredaktør for avisen Oberelsässische Landeszeitung i Mülhausen. Fra 1901 var han sjefredaktør av Elsässer Kurier i Colmar. Han var temmelig sta, og samtidig nokså liberal i sosiale anliggender, og prøvde å fremme katolsk syndikalisme.^{[trenger referanse]}

Haegy var fra 1906 som medlem av Elsaß-Lothringische Zentrumspartei innvalgt i Distriktsdagen Bezirkstag for Ober-Elsaß og var fra september 1912 til 1918 medlem av Riksdagen (Det tyske keiserrike) for den elsassiske valgkretsen Schlettstadt) i Keiserriket Tyskland. I 1913 deltok han sammen med Eugen Ricklin på Den interparlamentariske unions fredskonferanse i Bern og Basel.

Han ble under første verdenskrig plassert som «upålitelig» i sykehustjeneste i Schlesien.^{[trenger referanse]}

I Svensk uppslagsbok beskrives han som en svoren motstander av abbé Wetterlé og var en brennende frankofob av bondebakgrunn.^{[trenger referanse]} Han var mer tilpass med å tale med bønder enn i salongene i Strasbourg.^{[trenger referanse]} Som følge av det hadde han en betydelig suksess, samtidig som han hadde begrenset appell i borgerskapet i Elsass.^{[trenger referanse]}

Straks etter første verdenskrig ble Elsass igjen overført til Frankrike. Fra 1918 engasjerte Haegy seg ved oppbyggingen av Union populaire républicaine (UPR, som på tysk het Elsässische Volkspartei) som etterfølgerparti etter Elsaß-Lothringische Zentrumspartei. I 1919 protesterte Haegy mot den franske assimileringspolitikk i Elsass og engasjerte seg for bevarelsen av de konfesjonelle skoler. Da regjeringen Édouard Herriot i 1924–1925 forsøkte å integrere Elsass-Lothringen sterkere i den franske republikks sentralistiske, konfesjonsløse styresystem og dermed framkalte den sterke autonomisøkende heimstadsbevegelsen, ble Haegy en av dens ledere, spesielt gjennom det innflytelserike elsassiske folkepartiet.

Etter senatsvalgene i 1929 tapte han mot Joseph Pfleger, og forlot da det politiske liv.

Oppkalling under annen verdenskrig

På grunn av hans «antifranske» holdning oppkalte den nazityske okkupasjonsmakt i Elsass en gate etter ham i Colmar. Men de fordrev hans bror. Han var ansett som unsicher («usikker») og beslagla familiens hus.

Den 9. juni 2017 nedstemte byrådet i hans fødeby Hirsingue med elleve mot én stemme å oppkalle en gateetter ham i en ny bydel der - Impassé Abbé Haegy.

Kilder

• Svensk uppslagsbok. Malmö 1932