Hopp til innhold

Franz Doppler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Franz Doppler
Født16. okt. 1821[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Lviv[5][6]
Død27. juli 1883[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (61 år)
Baden bei Wien[7]
BeskjeftigelseKomponist, dirigent, fløytist Rediger på Wikidata
SøskenKarl Doppler[8]
NasjonalitetØsterrike-Ungarn
Cisleithania
Musikalsk karriere
SjangerOpera
InstrumentTverrfløyte, fløyte

Albert Franz Doppler (1821–1883) var en østerriksk-ungarsk komponist og fløytevirtuos.

I likhet med sin bror Karl fikk Franz Doppler musikkundervisning av faren Joseph som var komponist og oboist ved operaen i Warszawa.

I 1838 ble Franz Doppler førstefløytist ved det tyske teateret i Pest og tre år senere ved nasjonalteateret i Budapest. På denne tiden kom det flere operaer fra hans penn, og med dem beredte han grunnen for den ungarske nasjonale musikken – sammen med Ferenc Erkel. Det første ungarske symfoniorkesteret ble etablert i 1853 etter initiativ av blant annet Erkel og brødrende Doppler.

Franz og Karl Doppler var på flere konsertreiser sammen, blant annet i Brüssel og i Weimar, der de ble kjent med Franz Liszt. I 1856 opptrådte de i London med Karl Hubay, far til den berømte fiolinisten Jenő Hubay. Begge brødrene var tilhengere av den franske klaffefløyta og systemet til Tulou.

I 1858 ble Franz Doppler førstefløytist og dirigent ved Wiener Hofoper, senere også sjefsdirigent, men fortsatte som fløytist. Fra 1864 til 1867 var han professor i fløyte ved konservatoriet til Gesellschaft der Musikfreunde i Wien.

Franz Doppler skrev en tysk og flere ungarske operaer, balletter, fløytekonserter og bearbeidelser av ungarske viser.

Sceneverk

[rediger | rediger kilde]
  • Benyovszky vagy A kamcsatkai számuzött («Benyovsky eller slektningen fra Kamtsjatka»), (etter August von Kotzebue), 1847
  • Ilka és a huszártoborzó («Ilka og husar-rekrutteringen»), 1849
  • Wanda, 1853
  • Két huszár («De to husarene»), 1853
  • Salvator Rosa, melodrama, 1855
  • Erzsébet (bare overtyren og 1. akt. 2. akt er av Ferenc Erkel, 3. akt av Karl Doppler), 1857
  • Judith, 1870
  • Airs Valaques, fantaisie pour flute et piano, op. 10
  • Berceuse, op. 15
  • Mazurka de Salon, op. 16
  • Nocturne, op. 17
  • Konsert-parafrase over motiver fra Franz Schuberts opera, op. 18
  • Nocturne, op. 19
  • Chanson d'amour – Air Varie, op. 20
  • Souvenir de Prague, op. 24
  • Andante og Rondo for 2 fløyter og piano, op. 25
  • Fantaisie pastorale hongrois, op. 26
  • Souvenir de Rigi, op. 34
  • Ungarsk fantasi for 2 fløyter og orkester, op. 35
  • Duettino hongrois, op. 36
  • Duettino americain, op. 37
  • Fantasi over sangen «Mutterseelenallein» av Alb. Braun, op. 41
  • La sonnambula, op. 42
  • Fantasi over et motiv av Beethoven, op. 46
  • Konsert for 2 fløyter i d-moll

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0011283, besøkt 23. november 2019[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Discogs, oppført som Albert Franz Doppler, Discogs artist-ID 897197, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b International Music Score Library Project, IMSLP-identifikator Category:Doppler,_Franz, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Sejm-Wielki.pl profil-ID psb.4535.1[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Q27775614[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Klassika

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Peter Paul Kaspar: Die wichtigsten Musiker im Portrait. Marix Verlag GmbH, Wiesbaden 2006, ISBN 978-3-86539-905-2, s. 266.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]