Frans Gerard Constantin Kramer
| Frans Gerard Constantin Kramer | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 3. juni 1903 Hartwerd | ||
| Død | 14. jan. 1998 (94 år) Katwijk aan den Rijn | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1928–), misjonær, katolsk biskop (1946–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Nederlandene | ||
Frans Gerard Constantin Kramer O.F.M. (valgt navn på forenklet kinesisk: 康济民; tradisjonell kinesisk: 康濟民; pinyin: Kāng Jìmín; født 3. juni 1903 i Oldeclooster ved Hartwerd i Nederland, død 14. januar 1998 i Katwijk aan den Rijn) var en nederlandsk katolsk misjonær og biskop av Lu'an fra 1946 til 1982, - de siste tredve årene utvist og i eksil.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Fransiskanerprest, misjonær
[rediger | rediger kilde]Francis Gerard Kramer sluttet seg til fransiskanerne i 1921. Han ble ordinert til prest den 18. mars 1928. Kort tid etter ble han sendt som misjonær til Kina.
Han ble internert under den japanske okkupasjonen.
Apostolisk vikar av Luanfu, titulærbiskop
[rediger | rediger kilde]Den 7. februar 1946 ble Kramer utnevnt av pave Pius XII til apostolisk vikar av Luanfu, og titulærbiskop av Europus.[1][2] Hans bispeordinasjon fant sted den 25. mars 1946 i Beijing, med en fransk, en belgisk og en nederlandsk misjonsbiskop som ordinerende: Biskop Paul Léon Cornelius Montaigne C.M. og som medkonsekrerende biskop Franciscus (Frans) Joosten C.I.C.M. og biskop Léon Jean Marie De Smedt C.I.C.M.
Biskop Kramer valgte som biskoppelig motto en setning fra Bibelens visdomsbok (5,1): In magna constantia (I stor utholdenhet). Ikke for ingenting: To nederlandske biskoper før ham, Ferdinand Hamer C.I.C.M. i 1900, og Frans Schraven C.M. i 1937, var blitt myrdet i Kina.
Biskop av Changzhi (Lu'an)
[rediger | rediger kilde]Nokså kort tid etter, den 11. april 1946, omregulerte paven de kirkelige juristiksjoner i Kina; biskop Kramer ble på sin post, men da som biskop av det ssom var blitt bispedømmet Lu'an, alternativt kalt Changzhi.
Etter opprettelsen av kommuniststaten Kina i 1949 ble Frans Gerard Kramer og andre utenlandske misjonærer etter en tid fengslet og deportert i 1952. Dermed returnerte han til Nederland. I nesten et halvt århundre ville han forbli biskop i eksil.
I flere tiår dro biskop Kramer omkring i hjemlandet med forelesninger og lysbilder for å rette oppmerksomheten mot kirkens og dens troendes situasjon i Kina. Spesielt på 1950- og 1960-tallet hadde de nederlandske biskopene fortsatt hendene fulle med presteordinasjoner og andre seremonielle forpliktelser. Deres 'arbeidsløse' medbroder bosatt i Katwijk aan den Rijn ga en mye etterspurt hjelpende hånd.
Likevel holdt Kramer fast ved drømmen sin om at en dag skulle portene til Kina åpnes igjen og at han ville være i stand til å returnere til Luanfu (senere Lu'an, Changzhi). Av denne grunn avviste han en oppfording fra biskop Wilhelmus Marinus Bekkers av 's-Hertogenbosch på 1960-tallet om å bli hans hjelpebiskop.
Biskop Bekkers endte til slutt opp med den unge seminarprofessor Johannes Bluyssen som hjelpebiskop; han skulle også etterfølge ham etter hans tidlige død i 1996.
Biskop Frans Kramer deltok på alle fire sesjoner av Det andre Vatikankonsil, og fulgte nøye med på den stormfulle utviklingen av den katolske kirke i Nederland i årene som fulgte, men på avstand. For eksempel kunne emeriterte nederlandske misjonsbiskoper fra Indonesia, som Rudolf Staverman O.F.M. og Piet van Diepen O.S.A, eller Gerard van Velsen O.P.[3] fra Sør-Afrika, som var returnert til Nederland, fortsatt bli funnet som sympatisører ved manifestasjoner av den progressive katolske Acht Mei Beweging, en bevegelse som alle nederlandske biskoper nøye unngikk. Denslags holdt også biskop Kramer seg unna.
Biskop Frans Gerard Kramer brakk hoften i 1998 etter å ha falt inn i et hus. Operasjon ble vurdert, men frafalt. Han døde den 14. januar 1998, 94 år gammel.
Han kom aldri tilbake til Kina.
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
- Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
- Kardinal Lucido Maria Parocchi (1833-1903) *1871
- Kardinal Pietro La Fontaine (1860-1935) *1906
- Kardinal Celso Benigno Luigi Costantini (1976-1958) *1921
- Biskop Paul Léon Cornelius Montaigne, C.M. (1883-1962) *1925
- Biskop Frans Gerard Constantin Kramer (1903-1998) *1946[4]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Arkivert kopi» (PDF). Anyang Normal College (på kinesisk). 2014. Arkivert fra originalen (PDF) 12. februar 2023. Besøkt 10. juni 2024.
- ^ «Arkivert kopi» (PDF) (på kinesisk og engelsk). Taiyuan, Shanxi: Shanxi University. 2004. Arkivert fra originalen (PDF) 15. desember 2023. Besøkt 10. juni 2024.
- ^ Gods Predikers -Dominicanen in Nederland, 1795-2000, door M.E. Monteiro (Uitg. Verloren) blz. 629.
- ^ catholic-hierarchy.org kramer, lest 10. juni 2024