Hopp til innhold

Frankenstein (1931)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Frankenstein
Filmplakat fra 1931.
Generell informasjon
SjangerGrøsser
Utgivelsesår
  • 21. november 1931 (1931-11-21)
Prod.landUSA
Lengde71 min.
SpråkEngelsk
Bak kamera
RegiJames Whale
ProdusentCarl Laemmle jr.
ManusforfatterSkuespill:
Peggy Webling
Bearbeidelse:
John L. Balderston
Manus:
Francis Edward Faragoh
Garrett Fort
Ukreditert:
Robert Florey
John Russell
Basert påFrankenstein 
av Mary Shelley
MusikkBernhard Kaun
SjeffotografArthur Edeson
KlippClarence Kolster
Maurice Pivar
Foran kamera
MedvirkendeColin Clive
Boris Karloff
Annen informasjon
Budsjett262 007 dollar[1]
Totalomsetning12 millioner dollar[2]
Prod.selskapUniversal Pictures
Eksterne lenker
IMDb

Frankenstein er en grøsserfilm fra 1931 basert på romanen med samme tittel av Mary Shelley. Filmen forteller historien om vitenskapsmannen dr. Henry Frankenstein, hvis arbeid tar ham til den mørke siden av livet etter døden. Colin Clive spiller Frankenstein, grøsserveteranen Dwight Frye dvergen Fritz, Edward Van Sloan som dr. Waldman og Boris Karloff som monsteret Frankenstein skaper. I filmen spiller også Mae Clarke som Frankensteins forlovede Elizabeth og John Boles som Frankensteins bestevenn Victor Moritz. Filmen er regissert av James Whale.

I 1991 ble Frankenstein inkludert i Library of Congress sin filmliste National Film Registry for å være en «kulturelt, historisk og estetisk betydningsfull film».[3]

Handling

[rediger | rediger kilde]

I en landsby i de bayerske alpene, forsøker en ung forsker ved navn Henry Frankenstein og hans assistent Fritz å sy sammen en menneske-kropp. Noen av delene blir stjålet fra nylig begravede kropper ved en kirkegård, og noen av delene kommer fra likene til nylig hengte kriminelle. I et laboratorium han har bygd, ønsker Frankenstein å skape et menneske, og gir denne kroppen liv gjennom elektriske apparater han har perfeksjonert. Men han behøver fremdeles en hjerne for kreasjonen sin. Ved en nærliggende skole underviser Henrys tidligere lærer Dr. Waldman, og viser klassen sin en hjerne til et gjennomsnittlig menneske, og den ødelagte hjernen til en kriminell - slik at elevene kan sammenligne de to hjernene. Frankenstein sender Fritz for å stjele den sunne hjernen fra Waldmans klasse om natten. Men Fritz slipper hjernen ved et uhell og skader den, så han bringer i stedet Frankenstein den ødelagte hjernen fra en kriminell.

Henrys forlovede Elizabeth snakker med vennen Victor Moritz om Frankensteins stadig mer sære handlinger. Elizabeth og Victor ber Dr. Waldman om hjelp til å forstå Henrys nye, stadig merkeligere, oppførsel. Waldman avslører at han er klar over at Dr. Frankenstein ønsker å skape nytt liv. Bekymret for Henry ankommer de frem til laboratoriet hans akkurat i det forskeren gjør hans siste forberedelser, med den fremdeles livløse kroppen klar på et operasjonsbord. Hånden til skapningen begynner å bevege seg. Vitenskapsmannen roper triumferende: "Den lever!"

Frankensteins monster, til tross for dens groteske form, ser ut til å være en uskyldig, barnslig skapelse. Dr. Frankenstein ønsker det velkommen i laboratoriet sitt. Men når Fritz kommer inn med en flammende fakkel, noe som skremmer monsteret. Frankenstein og Waldman forveksler dets redsel som et forsøk på å angripe dem. Så skapningen blir lenket fast i fangehullet. De tror monsteret ikke er egnet for samfunnet, og vil forårsake kaos. De lar monsteret være låst inne. Henry og Waldman diskuterer monsterets skjebne, og hører et skrik fra fangehullet. Frankenstein og Waldman oppdager at monsteret har kvalt Fritz. Henry innser at monsteret må ødelegges.

Medvirkende

[rediger | rediger kilde]

Forskjeller mellom filmen og romanen

[rediger | rediger kilde]

I romanen, heter monsterets skaper Victor Frankenstein og hans bestevenn heter Henry Clerval. En kvinne som heter Justine Moritz arbeider for familien Frankenstein. I filmen heter monsterets skaper Henry Frankenstein og hans bestevenn heter Victor Moritz.

Hvori Mary Shellys roman monsterets oppførsel forklares som et resultat av dårlig behandling og avvisning, forklares den i filmen med Henrys installering av en defekt hjerne i kraniet.

Oppfølgere og parodier

[rediger | rediger kilde]

Frankenstein fikk en rekke oppfølgere, hvor den første var Frankensteins brud (1935). Den neste oppfølgeren, Frankensteins sønn, ble laget i 1939, uten Whale eller Clive, men fortsatt med Karloff som monsteret. Dette var hans siste film som monsteret. Serien sluttet ikke før i 1948, med filmen Abbott og Costello i redselskabinettet.

Mel Brooks' komedie Frankenstein Junior (1974) parodierte elementer fra de første tre Universal-filmene om Frankenstein.

Filmene i serien

[rediger | rediger kilde]

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Weaver, Tom; Brunas, Michael; Brunas, John (2007). Universal Horrors: The Studio's Classic Films, 1931-1946 (på engelsk). McFarland. s. 42. ISBN 978-0786429745. 
  2. ^ «Frankenstein (1931)» (på engelsk). The Numbers. Arkivert fra originalen 30. august 2016. 
  3. ^ «Complete National Film Registry Listing» (på engelsk). Library of Congress. Arkivert fra originalen 31. oktober 2016. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Frankenstein_(1931)&oldid=22797006»