Frank Nilsen
- For biologiprofessoren, se Frank Nilsen (biolog)
| Frank Hagbarth Nilsen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 30. desember 1889 Bergen | ||
| Død | 10. desember 1942 Düsseldorf, Tyskland Død i tysk fangenskap | ||
| Beskjeftigelse | Bryggearbeider | ||
| Ektefelle | Andrea Elisa Andersen | ||
| Nasjonalitet | Norsk | ||
| Medlem av | Saborg (Osvald-gruppen) | ||
Frank Hagbarth Nilsen (født 30. desember 1889 i Bergen, død 10. desember 1942 i Düsseldorf) var en norsk bryggearbeider, sabotør og motstandsmann mot det nasjonalsosialistiske Tyskland under andre verdenskrig.
Nilsen var før krigen tilknyttet den såkalte Wollweber-gruppen, som alt da drev sabotasje mot Hitler-tyskland. Han ble kontaktet av Martin Hjelmen, som var en sentral Wollweber-mann. Nilsen sa seg villig til å bygge ut en gruppe i Bergen, og vervet snart smeden Leif Myrmel til virksomheten.[1] Sammen med Norman Iversen utgjorde de to før krigen kjernen i Wollweber-organisasjonen i Bergen.[2]
Under okkupasjonen fortsatte den norske delen av Wollweber-gruppen, og utviklet seg til det som etter hvert ble kjent som sabotasjeorganisasjonen Osvald-gruppen, ledet av sjømannen Asbjørn Sunde. I dette illegale arbeidet var Nilsen aktiv - under dekknavnet «Bernt».
Gjennom tortur av fanger klarte tyskerne i november 1941 å presse fram opplysninger om Nilsens identitet. 31. mars 1942 kom folk fra Gestapo Hamburgs Avdeling II til Bergen for å finne ham.[3]
Nilsen ble arrestert 30. april 1942 og sendt til Tyskland. Der døde han 10. desember 1942, i fangeleir i Düsseldorf.[4]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Sunde, Asbjørn: Menn i mørket. 1947, nytt opplag Spartacus Forlag 2009, side 129-130 (bildesidene). ISBN 978-82-430-0467-2.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Side 51, Lars Borgersrud: Nødvendig innsats, Universitetsforlaget 1997
- ^ Side 164, Lars Borgersrud: Nødvendig innsats, Universitetsforlaget 1997
- ^ Side 221, Lars Borgersrud: Nødvendig innsats, Universitetsforlaget 1997
- ^ Side 386, Våre falne, bind 3. Oslo 1949-1951 Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine.