François Joseph Lefebvre
| François Joseph Lefebvre | |||
|---|---|---|---|
 François Joseph Lefebvre | |||
| Født | 25. okt. 1755[1][2][3][4] Rouffach i Alsace, Frankrike | ||
| Død | 14. sep. 1820[1][2][3][5] (64 år) Paris, Frankrike | ||
| Beskjeftigelse | Offiser | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Catherine Hubscher | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Gravlagt | Père Lachaise François-Joseph Lefebvre's tomb | ||
| Utmerkelser | Første hertug av Danzig | ||
| Troskap | Frankrike | ||
| Våpenart | Infanteri | ||
| Tjenestetid | 1793 - 1814 | ||
| Militær grad | Marskalk av Frankrike, Grands officiers de l'Empire français | ||
| Deltok i | Revolusjonskrigene Napoleonskrigene | ||
François Joseph Lefebvre, hertug av Danzig (født 25. oktober 1755 i Rouffach i Alsace i Frankrike, død 14. september 1820 i Paris) var marskalk av Frankrike under Napoleonskrigene.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Han var sønn av en møller i Alsace og ble innrullert i den franske hæren som 18-åring.
Den franske revolusjon
[rediger | rediger kilde]Da den franske revolusjon brøt ut var han sersjant ved Gardes Françaises, og i likhet med størstedelen av regimentet støttet han revolusjonen. I revolusjonsårene gjorde han raskt karrière og ble brigadegeneral i 1793. 24. juni 1794 deltok han i slaget ved Fleurus. Etter general Hoches død fikk han kommandoen over Sambre-et-Meuse-arméen i september 1797. Han ledet Donauarméens fortropp under Jourdan i mars 1799, og ble kommandant for troppene i Paris samme år. I denne egenskapen støttet han Napoléon Bonapartes statskupp.
Fra Napoleons maktovertakelse
[rediger | rediger kilde]Bonaparte utnevnte ham til senator i 1800 og til marskalk i 1804. Under Napoleons overfall på tyske stater kommanderte han en divisjon og deltok i slaget ved Jena 14. oktober 1806. Han beleiret og tok Danzig i 1807. Napoleon utnevnte ham deretter til hertug av Danzig (duc de Dantzig).
I 1808 deltok Lefebvre i krigene på Den iberiske halvøy, og i 1809 kommanderte han den bayerske arméen i slagene ved Eckmühl og Wagram. Han ble slått av den tyrolske patrioten Andreas Hofer samme år, og ble fratatt sin kommando. I de russiske, tyske og franske kampanjene fra 1812 til 1814 kommanderte han den gamle garden.
Lefebvre stemte for å avsette keiseren i senatet og ble utnevnt til pair av Frankrike av kong Ludvig XVIII den 4. juni 1814. Likevel støttet han igjen Napoleon under de hundre dagene.
Etter Napoleonskrigene
[rediger | rediger kilde]Han ble fratatt sin verdighet som pair under den andre restaurasjonen. Han beholdt likevel sin tittel som marskalk. Ludvig XVIII gjorde ham til pair på nytt den 5. mars 1819.
Han døde året etter, og ble begravet i nærheten av André Masséna på Père Lachaise i Paris.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Roglo, Roglo person ID p=francois+joseph;n=lefebvre;oc=2, oppført som François-Joseph Lefèbvre[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b GeneaStar, oppført som François-Joseph Lefebvre, GeneaStar person-ID lefebvrefra[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, oppført som François-Joseph Lefebvre, BNF-ID 100111586[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6d53kbx, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id lefebvre-francois-joseph[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Désiré Lacroix: Die Marschälle Napoleons I.. 1898
- Carl Bleibtreu: Marschälle, Generale, Soldaten Napoleons I. Berlin (2. A. o.J. [vor 1911])
- Abel Hugo: France militaire. Histoire des armées françaises de terre et de mer. 1792–1837, Bd. 1, 2, 3, Delloye, Paris 1838. Online gallica.bnf.fr
- Alain Pigeard: Les Étoiles de Napoléon, Edition Quatuor, Paris 1996