Fort Monroe

Fort Monroe er en militær installasjon som ligger ved Old Point Comfort på sørtuppen av Virginiahalvøya. Sammen med Fort Calhoun som senere ble omdøpt til Fort Wool, voktet Fortet innseilingen fra Chesapeake Bay til Hampton Roads hvor tre elver, Elizabeth River fra sydøst, Nansemond River fra nordvest, og den større James River fra nordvest flyter sammen.

Under en oppdagelsereise som ble ledet av kaptein Christopher Newport i Virginiakoloniens første år ble stedet identifisert som et strategisk forsvarspunkt. I mai 1607 ble den første permanente engelske koloni i det nåværende USA opprettet om lag 40 km lenger inne i landet langs James River ved Jamestown. Området hvor Fort Monroe ligger ble en del av Elizabeth City i 1619, Elizabeth River Shire i 1634 og ble innlemmet i Elizabeth City County da det ble grunnlagt i 1643. Over 300 år senere, i 1952 ble Elizabeth City County og nabo til Fort Monroe, samt den nærliggende by Phoebus, enige om å slå seg sammen med byen Hampton, som ble en av de store syv byer ved Hampton Roads.

Det første festningsverk ved Old Point Confort ble etablert i 1609 og lå der i et par hundre år. Det langt større steinfortet fikk navnet Fort Monroe (og det overforliggende Fort Calhoun på en kunstig øy på den anden siden av seilleden) ble bygger ferdig i 1834. Fortet ble navnsatt etter den amerikanske president James Monroe. Under den amerikanske borgerkrigen 1861-1865 forble Fort Monroe under Unionens kontroll, selv om det meste av Virginia ble en del av Sørstatene. Det ble et bemerkelsesverdig historisk og symbolsk sted hvor slaver som følge av regjeringens politikk ble frigitt. I adskillige år etter krigen var den tidligere president for Sørstatene, Jefferson Davis holdt i fangenskap på et område som i dag kalles som kasemattmuséet på fortet.

Fortet er fullstendig omgitt av en vollgrav. Der et sekskantet steinfort, det eneste av sitt slag i USA, som fortsatt er i bruk av militæret. Fort Monroe er et av flere militære områder som ble stengt i september 2011. Mange av dets funksjoner er i ferd med å bli flyttet til det nærliggende Fort Eustis (som ble oppkalt etter Fort Monroe's første kommandør, General Abraham Eustis, en kjent artilleriekspert). Adskillige planer for hva fortet skal brukes til når det ikke lenger er militært område, diskuteres i Hampton-området.

Historie

Kolonitiden

Den første kolonister fra Virginia-kompaniet ankom med 3 skip anført av kaptein Christopher Newport og kaptein John Smith til området i 1607 hvor de grunnla den første engelske bebyggelse i Nord-Amerika. Bebyggelsen ble anlagt ved Jamestown ved bredden av James River et stykke inne i landet. Ved deres første utforskning av området innså kolonistene den strategiske betydning av området ved Old Point Comfort i forsvaret av kysten. De bygde først Fort Algernourne (1609-1612), der hvor Fort Monroe ligger i dag. Det antas at det har vært et trekantet palisadefort, lik fortet ved Jamestown. Fort Algernoure brant i 1612. Et nytt fort, som kun er kjent under navnet «Det gamle fort ved Old Point Comfort» ble bygget i 1632. Det ble ødelagt av en orkan i 1667. I 1728 ble Fort George bygget på stedet. Dets mursteinsmurer ble ødelagt av en orkan i 1749, men trebygningene inne i fortet kunne fortsatt brukes av en mindre styrke frem til, i alle fall 1775. I 1781, under beleiringen av Yorktown etablerte den franske Vestindia-flåde et batteri på ruinene av Fort George. Gjennom koloniperioden var fortets kanoner bemannet fra tid til annen.

Tidlige 1800-tallet

Etter krigen i 1812 ble USA klar over betydningen av å beskytte Hampton Roads og det indre farvann fra angrep fra havet, og bygningen begynte i 1819 av det som skulle bli det største steinfort i USA. Fortet var tegnet av Simon Bernard og inneholdt en vollgrav som fullstendig omringet de indre bygninger. Som ung premierløitnant og ingeniør i den amerikanske hær var Robert E. Lee stasjonert der fra 1831 til 1834. Han spilte en stor rolle i den endelige oppbyging av både Fort Monroe og fortet på den andre siden av innseilingen, Fort Calhoun. Fort Calhoun ble senere omdøpt til Fort Wool og ble bygget på en kunstig øy, kalt Ripp Raps på den andre side av innseilingen ved Old Point Comfort midt i Hampton Roads. Fortet ble i en kort tid brukt som arrest for indianerhøvdingen Black Hawk

Da fortet sto ferdig i 1834, ble Fort Monroe omtalt som «Gibraltar of Chesapeake Bay». Fortet oppfylte sin misjon ved å inneholde et imponerende antall av det kraftigste artilleri i tiden, 32-punds kanoner med en rekkevidde på over 1 mile. Sammen med Fort Calhoun var det tilstrekkelig til å dekke hovedseiligen inn i området. Fort Calhoun eller Wool ble nedlagt etter andre verdenskrig og det tidligere ort på Ripp Rapp ligger nå ved siden av den kunstige øy som ble lagd til Hampton Roads Bridge-Tunnel. Den ble ferdig i 1957).

Under den amerikanske borgerkrigen

1860 - 1861

Fort Monroe spilte en viktig rolle under den den amerikanske borgerkrigen. Den 20. desember 1860 ble Sør-Carolina den første stat, som trådte ut av Unionen, Fire måneder senere den 12. april 1860 åpnet tropper fra denne staten ild mot Fort Sumter i Charleston havn. Fem dager senere ble Virginia den 8. Sørstat som forlot Unionen og sluttet seg til den nyoprettede Amerikas konfødererte stater.

Noen få uker etter slaget ved Fort Sumter i 1861, foreslo den øverstkommanderende for USAs hær general Winfield Scott overfor president Abraham Lincoln en plan for hvordan Sørstatene skulle bringes tilbake til Unionen. Lincoln: «Avsljær Sørstatene fra resten av verden istedenfor å angripe deres hær i Virginia». Hans plan gikk ut på å etablere blokade av Sørstatenes kystlinje og kontrollere Mississippi-elven med kanonbåter. I samarbeide med flåten fikk tropper fra Fort Monroe Unionens kontroll med kystene i North og South Carolina da Lincolc beordret blokade av Sørstatenes kyster fra South Carolina til Rio Grande-elven den 19. april, og den 27. april ble den utvidet til også å omfatte North Carolina og Virginias kyster.

Den 20. april brente og evakuerte Unionens flåte flåteverftet i Norfolk, og satte samtidig fyr på ni skip. Etter det ble Fort Monroe ved Old Point Comfort den eneste bastion, som De forente stater hadde ved Virginias kyst. Okkupasjonen av Norfolk ga Sørstatene deres eneste store skipsverft og tusener av tunge kanoner, men de beholdt det kun i et år.

Adskillige landoperasjoner mot sørstatsstyrker ble igangsatt fra fortet, mest bemerkelsesverdig var slaget ved Big Bethel i juni1861.

Fort Monroe var også stedet hvor generalmajor Benjamin Franklin Butler den 27. mai 1861 tok sin berømte «kontrabande besluttning» Etter de ble ikke slaver som nådde Unionens linjer, sendt tilbake til slaveri. Denne ordre førte til at bølger av slaver flyktet til Unionens linjer omkring Fort Monroe, Butlers hovedkvarter i Virginia, og ga Fort Monroe sitt andre kallenavn «Freedom's Fortress», da enhver slave som nådde det, ble satt fri.

Under general Butlers kommando huset fort Monroe en militær ballong-leir under ledelse av aeronauten John LaMountain. Mens hærens ballongkorps var under utvikling på Fort Corcoran nær Arlington, utpekte presidenten professor Thaddeus S. C. Lowe, hadde LaMountain også kappes om å bli sjef-aeronaut. Butlers bruktevsin ballong Atlantic til observasjoner fra luften. LaMountain fikk æren for å være den første som rapporterte fra luften, som var av praktisk militær verdi. LaMountain ble senere overført til Lowe's ballongkorps, men etter en periode med stridigheter med Lowe ble han permittert fra militærtjeneste. Lowe utpasserte etter hvert regulære militære ballonger på Fort Monroe.

1862

I mars 1862 fant slaget ved Hampton Roads sted utenfor Sewell's Point mellom det første pansrede krigsskip, CSS «Virginia» og USS «Monitor». Selv om slaget endte uten en egentlig vinner, markerte slaget en forandring i maritim krigsførsel og slutten på krigsskip bygget i tre.

Senere på våren betød den fortsatte tilstedeværelse av Unionens flåte ved Fort Monroe at Unionens transportskip uten tap kunne overføre tropper og forsyninger til generalmajor George B. McClellan's Peninsula kampanje. McClellans tropper ble oppstilt ved Fort Monroe og marsjerte gjennom Virginia-halvøya i løpet av våren 1862 og nådde frem til få km fra Richmonds porter, om lag 130 km vestenfor den 1. juni. I måneden etter beleiret de Richmond. Derefter gikk McClellan i Syvdagersslaget tilbake til elven James et godt stykke nedenfor Richmond, noe som avsluttet kampanjen. Heldigvis for McClellan overtok Unionens tropper i samme periode kontrollen med Norfolk, Hampton Roads og elven James nedenfor Drewry's Bluff (et strategisk punkt om lag 13 km syd for Richmond).

1864 – 1896

I 1864 ble Unionens Army of the James under generalmajor Benjamin Butler oppstilt ved Fort Monroe. Det 2. fargede kavalerirgiment mønstret ved Fort Monroe den 22. desember 1864, og det 1. fargede kavaleriregiment mønstret samme dag i den nærliggende Camp Hamilton. Beleiringen av Petersburg i 1864 og 1865 fikk støtte fra en base ved City Point (nu Hopewell) på elven James. Å sikre seg kontrollen med Hampton Roads fra Fort Monroe og Fort Wool var av avgørende betydning for den støtte som general Grant hadde bruk for fra flåten for å kunne ta Petersburg, som var nøkkelen til å erobre Sørstatenes hovedstad Richmond. Da Petersburg falt ble Richmond evakuert i natten mellom den 2. og 3. april 1865, og Sørstatsregjeringen med president Jefferson Davis i front unnslapp med Richmond med Danville-jernbanen, først til Danville og derefter til North Carolina. Krigen var imidlertid tapt og sørstatsgeneralen Robert E. Lee overga seg med restene av Army of Northern Virginia til Grant ved Appomattox Courthouse uken etter

Etter at det siste regjeringsmøte var blitt avholdt den 26. april 1865 i Charlotte, North Carolina ble Jefferson Davis tatt til fange i Irwinville i Georgia og satt i arrest. Han ble plassert i en uopvarmet åpen kasematt i Fort Monroe i to år. Noen historikere har vært inne på om denne behandling han fikk i fangenskap var tenkt som en måte å ta livet av ham på. Med dårlig helse ble Davis løslatt mot kausjon i mai 1867. Kausjonen ble stilt av prominente borgere fra både Nord- og Sørstater, herunder Horace Greeley og Cornelius Vanderbilt som var blitt overbevist om at han ble behandlet urimelig. Regjeringen tok ikke ytterligere skritt for at rettsforfølge Davis som følge av de forfatningsmæssige betenkligheter som ble fremført av lederen av Høyesterett, Salmon P. Chase.

Journal of the United States Artillery ble startet på Fort Monroe i 1892 av premierløytnant (senere general) John Wilson Ruckman og fire andre offiserer på artilleriskolen. Ruckman var redaktør av Journal i fire år (juli 1892 til januar 1896) og forfattet atskillige artikler senere. En utgivelse fra West Point bemerker at Ruckman's ledelse og første klasses arbeide var innlysende da Journal «steg til den høyeste rang blant tjenesteaviser i verden» Journal ble omdøpt til Coast Artillery Journal i 1922 og Antiaircraft Journal i 1948.

Det 20. århundre

Med tiden ble våpnene på Fort Monroe forbedret i takt med fremskitt i teknologien. Hertil kom at fortet kontrollerte adskillige underinstallasjoner rundt om Hampton Roads, hvilket gjorde området til et av de sterkest forsvarte i De forente stater.

Jamestown-tstillingen som ble arrangert i 1907 ved Hampton Roads omfattet en stor flåteoppvisning av bl.a. Den store hvite flåte. I 1917 ble det tidligere utstillingsområde en stor base for United States Navy. I dag er flåtebasen ved Norfolk hjemsted for flåtestyrkene i Atlanterhavet, Middelhavet og Det indiske Osean. Det er verdens største flåtestasjon målt etter hvor stor mannskapsstyrke den understøtter.

Fort Monroe og Fort Wool sto vakt under første verdenskrig og andre verdenskrig, og beskyttet Hampton Roads og de viktige militære og sivile ressurser på land.

Under andre verdenskrig var Fort Monroe hjem for en imponerende samling kystartillerikanoner fra 3 tommers hurtigskytende kanoner til 16 tommers kanoner, son kunne skyte et prosjektil på 900 kg I en avstand på 40 km. Videre styrte hæren ubåt-barrierer og undervanns minefelt. Alle disse befestninger ble alle foreldedt etter andre verdenskrig ved utviklingen av langdistanse bombefly og hangarskip.

Etter at kanonene var fjernet fikk Fort Monroe en oppgave, som den fortsatt fyller i dag. Etter andre verdenskrig har den vært øverste hovedkvarter for trening av soldater til krigsinnsats. I 1973 ble Fort Monroe hjemsted for United States Army Training and Doctrine Command (TRADOC), som kombinerer rekruttering, trening og utdannelse av soldater med utvikling av operasjonelle doktriner.

Fort Monroe i dag

Fort Monroe har i dag 2 100 menn og kvinner, av disse 1 100 i uniform. Der er 2 000 sivile og kontraktansatte og om lag 800 familiemedlemmer som bor på stedet.

Utover å fortsatt være en aktiv militær installasjon er Fort Monroe blitt et populært historisk område. Kasematmuséet ble åpnet i 1951 og beskriver fortets og Old Point Comforts historie med særlig fokus på perionden under Borgerkrigen. Man kan se president Jefferson Davis' fengselscelle. Man kan også se det kvarter som premierløjtnant Robert E. Lee hadde i 1831 - 1834, samt det hvor president Abraham Lincoln var innkvartert som gjest i mai 1862.

Fort Monroe er åsted for mange arrangement, herunder i mange år the Shamrock Maraton.

Det nærtliggende Fort Wool på Ripp Raps er også tilgjengelig for turer.

Stenging

USAs forsvarsministerium utsendte den 13. mai 2005 en liste over militære installasjoner, som det anbefalte skulles legges ned – herunder Fort Monroe. Listen ble nedstemt av president George W. Bush den 15. september 2005 og da USAs Kongressen ikke gjorde ophevelser ble det til lov, hvilket betød at Fort Monroe ble stengt i 2011.

Eksterne lenker

Fort Monroe, Fortress, Hampton, VA: #57 b&w photos, #1 color photo, ved Historic American Building Survey
GlobalSecurity.org Fort Monroe webpage
Fort Monroe Casemate Museum
TRADOC website Arkivert 10. juni 2008 hos Wayback Machine.
Fort Monroe unofficiel website
U.S. Department of Defense website
Site for Citizens for a Fort Monroe Nasjonal Park (CFMNP.org) Arkivert 23. juli 2008 hos Wayback Machine.
#2nd Regiment, United States Colored Cavalry
Google Earth KML File^{[død lenke]}