Sur nedbør

Sur nedbør

Sur nedbør er en konsekvens av forurensning i lufta, som kommer ned på jorda sammen med nedbøren. Vi snakker hovedsakelig om tilførsel av to stoffer, svoveldioksid (SO₂) og nitrogenoksider (NO_x). Oksidene reagerer med vanndamp i atmosfæren, og danner svovelsyre (H₂SO₄) og salpetersyre (HNO₃). Dette gjør at vannet blir surt, og inneholder en pH under 5,6, som kjennetegner sur nedbør.

• SO₂ + H₂O ↔ H₂SO₃ (svovelsyrling)
• SO₃ + H₂O ↔ H₂SO₄ (svovelsyre)

Opprinnelse

Både svoveldioksid (SO₂) og nitrogenoksid (NO_x) finnes naturlig i atmosfæren, men gjennom fossilt brensel blir det sluppet ut ekstra store mengder av disse stoffene. Industrialiseringen har ført til at tilføringen av svoveldioksider og nitrogenoksider til atmosfæren har økt drastisk.

Den største forurensingskilden er fossilt brensel; mineralolje, kull og gass. Disse er alle energikilder som totalt brukes mest i verden. Olje, kull og gass brukes til alt fra oppvarming av boliger, drivstoff til biler, og som energikilde til el-energiverk.

Mesteparten av denne forbrenningen av olje, kull og gass skjer i kullfyrte kraftverk, veitrafikk, skipstrafikk og metallproduksjon. Tilførselen av sur nedbør i Norge kommer ofte fra utslippene av SO₂ og NO_x fra Storbritannia, Sentral-Europa og Russland.

Effekt

Sur nedbør fører til forringelse av økosystemene. Sur nedbør, og syrer fra humus i myrer, kan bidra til at vannets surhetsgrad blir så lav at de levende organismene i vannet slutter å yngle eller i verste fall dør ut. Elvemusling er en viktig indikatorart på vannkvaliteten i de vassdrag der arten finnes, men den er alt utryddet mange steder. Andre steder har yngelproduksjonen opphørt. Yngel tåler forsurning av vannet i mindre grad enn voksne individer. Enkelte arter er dessuten mer sårbare enn andre. Ørreten er for eksempel mer følsom enn abbor. Viktige næringsdyr for fisk kan forsvinne om pH-verdien blir liggende under 6,0. Ved lavere pH enn 4,7 klarer ofte ikke ørretyngelen å vokse opp. I Sør-Norge har 8 200 ørretbestander gått tapt som følge av forsuringen. Agderfylkene har hatt de største bestandstapene. Telemark og Rogaland hadde også omfattende skader. Det er påvist 1 900 skadde eller tapte røyebestander.

Skadeeffekt

• Forsuring av innsjøer og vassdrag dreper alger, dyr og fisk
• Sur nedbør løser opp viktige næringsstoffer, som kalsium og kalium, og reduserer derfor tilgjengeligheten for planter
• Sur nedbør dreper mikroorganismer, noe som medfører redusert nedbryting av organisk materiale og tilbakeføring av næringsstoffer til plantene
• Sur nedbør utløser metaller som aluminium og kvikksølv fra berggrunnen, slik at de blir tilgjengelige i giftige mengder for planter og mikroorganismer

Det er ikke påvist direkte syreskader i skog, men nitrogentilførselen har endret artssammensetningen i Europeiske skoger. Det generelle utviklingen siden 1990 er at skogsvekstem som tidligere var begrenset av nitrogentilgjengelighet, har utviklet seg mot fosforbegrensning.

Toleransen for surt vann varierer mellom de forskjellige ferskvannsartene. Mens noen arter krever pH-verdier på over 6,0 for å ha en normal forplanting, får andre arter problemer først når pH er under 5,0.^{[trenger referanse]}

Normalt har naturen evne til å stå imot en viss forsuring. I områder der kalk finnes naturlig i berggrunnen vil forsuring bli bufret inntil kalken er vasket ut. Store deler av Norge har sure og tungt forvitrende grunnfjellsbergarter som granitt og gneis uten bufferevne. Disse områdene klarer ikke å nøytralisere den sure nedbøren alene. Derfor får de hjelp av menneskene ved at vannet blir kalket. Den norske naturen er derfor spesielt utsatt for forsuring, på grunn av bergartene.^{[trenger referanse]} Toleransegrensene for tilførselen av sur nedbør til vannene er mye lavere i Norge enn i andre europeiske land.^{[trenger referanse]}

Sur nedbør forårsaker også skader på bygninger. Syrene etser vekk for eksempel metaller, maling og sement. Rundt omkring i Europa er dette et stadig økende problem, fordi historiske bygninger går i oppløsning og ødelegges.^{[trenger referanse]}

Mottiltak

Siden 1980 er nedfallet av svovel over Sørlandet, og resten av Norge, redusert med nærmere 70 prosent.^{[trenger referanse]} For å redusere effektene av forsuring kalker man i dag innsjøene og vassdragene. Det viktigste målet med kalkingen er å ta vare på det biologiske mangfoldet i de områdene som er utsatt for forsurning, og prøve å få tilbake et mangfold likest mulig slik det var før forsurningen.^{[trenger referanse]} Ved kalking kommer arter som er følsomme for forsuring tilbake.^{[trenger referanse]} Det er likevel uklart hvor fort dette går, og hva det er som hindrer naturen i å gjenopprette den originale tilstanden som den hadde før forsurningen skjedde.

Den direkte årsaken til at fisken dør varierer med hvor utviklet fisken er. På rognstadiet har mest sannsynligvis vannets surhet størst betydning. Seinere er det aluminium i samspill med surheten som er avgjørende.^{[trenger referanse]} Forsuring fører til at det renner mer aluminium ned sammen med nedbøren, og aluminium i surt vann er direkte giftig for fisk. Kalken som tilsettes vannet av-syrer det og reduserer giftvirkningen av aluminium.^{[trenger referanse]} Kalkingen må fortsettes så lenge nedbøren er sur og fisk og andre organismer som lever i vannet blir negativt påvirket. Kalking av vannet er den mest brukte og effektive måten for å fjerne sur nedbør i dag. Kalkingen varer bare i et par år, deretter må det kalkes på nytt.^{[trenger referanse]}

Se også

• Gøteborgprotokollen